Skatt har et eget språk. I skattemeldingen og skatteoppgjøret møter du ord som alminnelig inntekt, personinntekt, rentetillegg og skjermingsfradrag – og mange bruker fortsatt ord som selvangivelse, ligning og kemner, selv om ordningene har fått nye navn eller er borte. Ordlisten forklarer 88 ord og uttrykk kort. Beløp og satser er oppgitt med inntektsåret de gjelder for.
Gamle ord som fortsatt brukes, er merket som historiske, med det ordet som gjelder i dag. Følg lenkene for å lese mer.
A
- Aksjesparekonto (ASK)
- En konto for aksjer og aksjefond der du kan selge og kjøpe nytt uten å skatte av gevinsten underveis. Skatten kommer først når du tar ut mer enn du har satt inn. Ubenyttet skjerming kan føres videre på kontoen. Se aksjesparekonto og skatt.
- A-melding
- Den månedlige meldingen der arbeidsgiveren rapporterer lønn, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til Skatteetaten (a-ordningen). Mye av det som står forhåndsutfylt i skattemeldingen din, kommer herfra – blant annet fagforeningskontingent som er trukket i lønn.
- Alminnelig inntekt
- Nettoinntekten din: alle skattepliktige inntekter minus fradragene. Den skattlegges med 22 prosent både for 2025 og 2026, fordelt mellom kommunen, fylket og staten (fellesskatt). Det er derfor et fradrag i alminnelig inntekt er verdt 22 prosent av beløpet. Se alminnelig inntekt og personinntekt.
- Arbeidsfradrag for unge
- En prøveordning fra inntektsåret 2026, der rundt 100 000 tilfeldig uttrukne personer født 1991–2006 får et fradrag på inntil 125 000 kroner i alminnelig inntekt. Det er ingen allmenn rettighet: bare de som er trukket ut, får fradraget, og det legges inn i skattekortet automatisk.
- Arveavgift (historisk)
- Avgift på arv og gaver. Den ble avviklet for arv og gaver fra 1. januar 2014. I dag er det i stedet reglene om skattemessig kontinuitet som avgjør om arvingen må betale skatt ved et senere salg. Se skatt på arv og gave.
B
- Betalingsavtale
- En avtale med Skatteetaten om å dele opp eller utsette betalingen av restskatt eller andre skattekrav. Skatteetatens ordninger for privatpersoner gjelder krav under 100 000 kroner. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages på vanlig måte. Se betalingsavtale for restskatt.
- BSU
- Boligsparing for ungdom. Du kan spare inntil 27 500 kroner i året og få et fradrag i skatten på 10 prosent av det du sparer, til saldoen når 300 000 kroner. Ordningen gjelder til og med året du fyller 33 år. Se BSU og skattefradrag.
E
- Egenendring
- Når du selv endrer en skattemelding du allerede har levert, ved å sende en endringsmelding. Fristen er tre år etter leveringsfristen – ikke etter at du leverte eller fikk oppgjøret. Du kan endre også etter at oppgjøret har kommet. Se endre skattemeldingen etter levering.
- Endret skatteoppgjør
- Et nytt skatteoppgjør som kommer når du eller Skatteetaten har endret skattemeldingen etter det første oppgjøret. Gir det restskatt, må hele beløpet som hovedregel betales senest tre uker etter datoen på det nye oppgjøret. Se endret skatteoppgjør.
- Enkeltpersonforetak (ENK)
- Den enkleste formen for eget firma, der du og foretaket er samme skattyter. Overskuddet skattlegges som din inntekt, og du betaler forskuddsskatt i stedet for forskuddstrekk. Næringsdrivende må levere skattemeldingen selv. Se skatt i enkeltpersonforetak.
- Enkeltvedtak
- En avgjørelse fra en offentlig myndighet i din sak, som du kan klage på. Et vanlig skatteoppgjør er ikke et enkeltvedtak, fordi det bygger på skattemeldingen du selv har levert. Et vedtak om endring eller tilleggsskatt er det.
F
- Fagforeningsfradrag
- Fradrag for kontingent til en fagforening, inntil 8 700 kroner i 2026 (8 250 kroner i 2025). Taket gjelder per person, uansett hvor mange foreninger du er medlem av, og fradraget kommer i tillegg til minstefradraget. Se fagforeningsfradrag.
- Fellesskatt
- Den delen av skatten på alminnelig inntekt som går til staten. Resten går til kommunen og fylkeskommunen. Fordelingen endres fra år til år, men summen for personer er 22 prosent. Se hvem som får skatten din.
- Foreløpig skatteoppgjør
- Et oppgjør du får når en sak om endring ikke er ferdigbehandlet innen fristen 1. desember. Det foreløpige oppgjøret avregnes som et vanlig oppgjør, og blir senere erstattet av et endret oppgjør.
- Foreldrefradrag
- Fradrag for dokumenterte utgifter til barnepass, SFO og barnehage. For inntektsåret 2026 er det 15 000 kroner for første barn under 12 år og 10 000 kroner for hvert av de neste – lavere enn i 2025. Se foreldrefradraget.
- Forhåndsutfylt skattemelding
- Skattemeldingen slik den kommer fra Skatteetaten, utfylt med opplysninger fra arbeidsgivere, banker, Nav og andre. Lønnstakere og pensjonister trenger ikke levere den hvis alt stemmer. Du har likevel ansvaret for at opplysningene er riktige og fullstendige.
- Formuesskatt
- Skatt på nettoformuen din – det du eier minus gjelden din – over bunnfradraget. Samlet sats er 1,0 prosent, og 1,1 prosent på den delen som overstiger trinn 2. Mange eiendeler verdsettes lavere enn markedsverdien. Se formuesskatt.
- Formuesverdi
- Verdien en eiendel får i formuesskatten. For en primærbolig er formuesverdien bare en andel av boligens beregnede markedsverdi. Ordet har erstattet det gamle «ligningsverdi». Se formuesverdi på bolig.
- Forsinkelsesrente
- Rente du må betale når du ikke betaler restskatt eller andre krav i tide. Satsen fastsettes av Finanstilsynet hvert halvår og er 12,25 prosent fra 1. juli 2026. Den er en sanksjon, og må ikke forveksles med rentetillegget. Se renter på restskatt.
- Forskuddsskatt
- Skatt som næringsdrivende og andre uten fast trekk betaler på forskudd. For personer forfaller den i fire like store terminer: 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember. Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller hele beløpet 15. juni. Se forskuddsskatt.
- Forskuddstrekk
- Skatten arbeidsgiveren, Nav eller pensjonsutbetaleren trekker av lønn, trygd eller pensjon etter skattekortet ditt. Trekket er et forskudd; hva du egentlig skal betale, avgjøres i skatteoppgjøret. Kalles ofte skattetrekk.
- Fradrag
- Et beløp som trekkes fra inntekten før skatten regnes ut. De fleste fradrag gis i alminnelig inntekt og er derfor verdt 22 prosent av beløpet. Et skattefradrag, som BSU, trekkes derimot direkte fra skatten. Se hva et fradrag er verdt.
- Frikort
- Et skattekort for deg som tjener lite. Med frikort trekkes det ikke skatt så lenge den samlede inntekten for året ikke overstiger frikortgrensen på 100 000 kroner (både 2025 og 2026). Se frikort.
- Frivillig retting
- Når du på eget initiativ gir Skatteetaten riktige opplysninger om inntekt eller formue du ikke har oppgitt tidligere. Da ilegges ingen tilleggsskatt, men renter påløper. Ordningen gjelder ikke de tre siste inntektsårene – dem endrer du selv. Se frivillig retting.
- Fritaksmetoden
- Regelen som gjør at aksjeselskaper i hovedsak ikke betaler skatt av utbytte og gevinst på aksjer i andre selskaper. Tre prosent av utbyttet skal likevel inntektsføres. Ordningen er grunnen til at mange eier aksjer gjennom et holdingselskap. Se holdingselskap.
G
- Gavefradrag
- Fradrag for pengegaver til godkjente frivillige organisasjoner. Gaven må være på minst 500 kroner i året, og du kan få fradrag for inntil 25 000 kroner i året. Se gavefradrag.
- Grunnbeløpet (G)
- Beløpet folketrygden bruker til å regne ut ytelser og grenser. Grunnbeløpet justeres hvert år 1. mai og er 136 549 kroner fra 1. mai 2026.
I
- Innkrevingsloven
- Loven om innkreving av statlige krav, som trådte i kraft 1. januar 2026. Den samler reglene om blant annet betalingsavtaler, ettergivelse og utlegg. Reglene om motregning i loven gjelder først fra 1. januar 2027; i 2026 gjelder overgangsregler.
- Inntektsår
- Året inntekten er opptjent. Skatteoppgjøret du får i 2026, gjelder inntektsåret 2025, mens skattekortet du har nå, gjelder inntektsåret 2026. Det er den vanligste kilden til forvirring om skattesatser.
- IPS
- Individuell pensjonssparing med skattefradrag. Fra 2026 kan du sette av inntil 25 000 kroner i året og trekke beløpet fra alminnelig inntekt. Pengene kan tidligst tas ut fra du er 62 år, og utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt. Se fradrag for IPS.
K
- Kemner (historisk)
- Det gamle navnet på det kommunale kontoret som krevde inn skatt (skatteoppkreveren). Oppgaven ble overført til Skatteetaten 1. november 2020, og det finnes ikke lenger kemner i kommunene. Kommunene krever fortsatt inn egne krav, som kommunale avgifter og eiendomsskatt. Se hva skjedde med kemneren.
- KID
- Kundeidentifikasjonsnummeret du må bruke når du betaler restskatt eller tilleggsforskudd. Du lager KID hos Skatteetaten, og må passe på å velge riktig inntektsår. Kontonummeret for restskatt er 7694 05 24802.
- Kildeskatt
- Skatt som trekkes direkte fra utbetalingen til personer som ikke bor i Norge. Pensjon til mottakere bosatt i utlandet har kildeskatt på 15 prosent, med mindre en skatteavtale sier noe annet. Se pensjonist i utlandet.
- Klage
- Du kan klage på et vedtak fra Skatteetaten innen seks uker. Et vanlig skatteoppgjør er ikke et vedtak – vil du endre det, sender du i stedet en endringsmelding. Klagen må vise til vedtaksnummeret. Se klage på skatteoppgjøret.
- Kreditfradrag
- Fradrag i norsk skatt for skatt du har betalt i et annet land på den samme inntekten. Fradraget kan ikke bli større enn den norske skatten på inntekten. Ubenyttet kreditfradrag kan føres fram i inntil fem år. Se jobbe i utlandet.
L
- Leveringsfrist
- Fristen for å levere skattemeldingen. For lønnstakere og pensjonister er den 30. april. For næringsdrivende og selskaper er den utgangen av mai; for inntektsåret 2025 ble det 1. juni 2026, fordi 31. mai var en søndag. Se frister for skattemeldingen.
- Leveringsfritak
- Lønnstakere og pensjonister som har fått en riktig og fullstendig forhåndsutfylt skattemelding, trenger ikke levere den. Da regnes opplysningene i den som gitt av deg. Næringsdrivende har ikke leveringsfritak. Se må jeg levere skattemeldingen?
- Ligning (historisk)
- Det gamle ordet for Skatteetatens fastsetting av skatten. Mange sier fortsatt at «ligningen kommer». I dag heter resultatet skatteoppgjør, og fastsettingen bygger i hovedsak på det du selv har oppgitt i skattemeldingen. Ligningsloven er erstattet av skatteforvaltningsloven.
- Ligningsverdi (historisk)
- Gammelt ord for verdien en eiendel fikk i formuesskatten. I dag heter det formuesverdi.
- Likningskontor (historisk)
- Det lokale kontoret som tidligere fastsatte skatten. Oppgaven ligger i dag hos Skatteetaten, som har skattekontorer der du kan møte opp etter å ha bestilt time. Se kontakt Skatteetaten.
M
- Marginalskatt
- Skatten du betaler av den neste kronen du tjener. Den er summen av skatten på alminnelig inntekt, trygdeavgiften og trinnskatten på ditt inntektsnivå, og er alltid høyere enn gjennomsnittsskatten. Se marginalskatt.
- Merverdiavgift (mva)
- Avgift på omsetning av varer og tjenester. Den alminnelige satsen er 25 prosent. En virksomhet må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Se merverdiavgift.
- Minstefradrag
- Et standardfradrag som dekker vanlige utgifter til å ha jobb. For lønn og trygd er det 46 prosent av inntekten, høyst 95 700 kroner i 2026 (92 000 kroner i 2025). For pensjon er det 40 prosent, høyst 75 400 kroner i 2026. Du får det automatisk. Se minstefradraget.
- Motregning
- Når Skatteetaten holder tilbake penger du har til gode, for å dekke gjeld du har til det offentlige – for eksempel restskatt, krav fra Nav eller barnebidrag. Du får beskjed i et brev. Se motregning av skattepenger.
N
- Næringsspesifikasjon
- Vedlegget til skattemeldingen der næringsdrivende spesifiserer inntekter, kostnader og eiendeler i virksomheten. Den har erstattet de gamle næringsoppgavene. Se skattemelding for næringsdrivende.
- Nedre grense for trygdeavgift
- Har du inntekt på inntil 99 650 kroner, betaler du ikke trygdeavgift. Over grensen kan avgiften ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger 99 650 kroner. Grensen står i folketrygdloven og er den samme i 2025 og 2026.
O
- Oppjusteringsfaktor
- Tallet som utbytte og aksjegevinster for personer ganges med før de skattlegges med 22 prosent. Faktoren er 1,72 både for 2025 og 2026, som gir en effektiv skattesats på 37,84 prosent. Se skatt på aksjer.
P
- PAYE
- En forenklet skatteordning for utenlandske arbeidstakere med kort opphold i Norge. Skatten er 25 prosent av lønnen, trygdeavgiften inkludert, og du får ingen fradrag og ingen skattemelding. Ordningen har et tak for inntekten. Se skattekort for utenlandske arbeidstakere.
- Pendlerfradrag
- Fradrag for merkostnader til kost og losji for deg som må bo borte fra hjemmet på grunn av jobb. Losji gis med de faktiske utgiftene. Har pendlerboligen kokemulighet, får du som pendler ikke fradrag for kost. Se pendlerfradrag.
- Personfradrag
- Et fradrag alle personer får automatisk i alminnelig inntekt. Det er 114 540 kroner for 2026 og 108 550 kroner for 2025. Se personfradraget.
- Personinntekt
- Brutto lønn, pensjon og trygd, og overskudd i næring – uten fradrag. Personinntekten er grunnlaget for trygdeavgift og trinnskatt. Se alminnelig inntekt og personinntekt.
- Primærbolig
- Boligen du selv bor i. Den får lavere formuesverdi enn andre boliger, og gevinsten ved salg er skattefri når du har eid den i mer enn ett år og bodd i den i minst ett av de to siste årene før salget. Se skatt ved salg av bolig.
- Pulje (historisk)
- Før kom skatteoppgjøret i faste puljer, med et stort hovedoppgjør i juni. I dag sendes oppgjørene ut løpende etter hvert som skattemeldingene er ferdigbehandlet, og alle får oppgjøret innen 1. desember. Se kalenderen for skatteoppgjøret.
R
- Reisefradrag
- Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid. For 2026 gis det 1,90 kroner per kilometer, men bare for den delen av utgiftene som overstiger 12 000 kroner, og høyst 120 000 kroner før bunnbeløpet er trukket fra. Avstanden må være minst 2,5 kilometer hver vei. Se reisefradrag.
- Rentefradrag
- Renter på lån gir fradrag i alminnelig inntekt. Skatteverdien er 22 prosent av rentene du har betalt – 100 000 kroner i renter gir 22 000 kroner lavere skatt. Se rentefradrag.
- Rentegodtgjørelse
- Renter du får fra Skatteetaten når du har betalt for mye skatt. For inntektsåret 2025 er satsen 3,12 prosent, regnet fra 1. juli 2025 til oppgjøret sendes. Se rentegodtgjørelse.
- Rentetillegg
- Renter som legges på restskatten fordi du har betalt for lite skatt i løpet av året. For inntektsåret 2025 er satsen 3,12 prosent, regnet fra 1. juli 2025. Rentetillegget kommer automatisk i oppgjøret og er ikke en straff – det er forsinkelsesrenten.
- Restskatt
- Skatt du skylder når forskuddet ikke har dekket hele skatten. Den forfaller tre uker etter at oppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august. Er den 1 000 kroner eller mer, deles den i to terminer med fem ukers mellomrom. Betaler du ikke første termin i tide, forfaller hele beløpet. Restskatt under 100 kroner, inkludert renter, trenger du ikke betale. Se restskatt forklart.
- Rettsgebyr
- En beløpsenhet som brukes til å regne ut gebyrer og mulkter. Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026. Tvangsmulkten for å levere skattemeldingen for sent er et halvt rettsgebyr per dag.
S
- Selvangivelse (historisk)
- Det gamle navnet på skattemeldingen. Ordet brukes fortsatt i dagligtale, men skjemaet du får fra Skatteetaten i dag, heter skattemelding. Se gamle skatteord.
- Skatteberegning
- Den delen av skatteoppgjøret som viser hvordan skatten din er regnet ut, post for post: inntekter, fradrag, skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. Se slik leser du skatteberegningen.
- Skatteetaten
- Den statlige etaten som fastsetter og krever inn skatt og avgifter i Norge. Den har overtatt oppgavene til de gamle likningskontorene og kemnerkontorene. Telefonnummeret er 800 80 000.
- Skattefradrag for pensjonsinntekt
- Et fradrag direkte i skatten for alderspensjonister, som trappes ned når pensjonen øker. Det reduserer både inntektsskatt og trygdeavgift. Høyeste fradrag er 39 100 kroner for 2026 og 36 000 kroner for 2025. Se skatt på alderspensjon.
- Skattekort
- Opplysningene arbeidsgiveren, Nav og andre utbetalere bruker for å vite hvor mye skatt de skal trekke. Arbeidsgiveren henter det elektronisk; du leverer ikke noe selv. Skattekortet du har nå, gjelder 2026. Endrer inntekten seg, bør du endre skattekortet. Se skattekortet forklart.
- Skatteklagenemnda
- Nemnda som behandler klager på vedtak fra Skatteetaten. Vedtakene fra Skatteklagenemnda kan ikke påklages videre.
- Skattelistene
- De offentlige listene over inntekt, formue og skatt for alle skattytere. Skattelistene for inntektsåret 2025 legges ut onsdag 2. desember 2026. Se skattelistene forklart.
- Skattemelding
- Oversikten over inntekt, fradrag, formue og gjeld for det forrige året, som du kontrollerer og leverer til Skatteetaten. Den kommer forhåndsutfylt. Før het den selvangivelse. Se skattemeldingen.
- Skattemessig bosted
- Avgjør om du skal betale skatt til Norge av all inntekt og formue, også i utlandet. Du blir skattemessig bosatt når du oppholder deg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av tolv måneder, eller mer enn 270 dager i løpet av 36 måneder. Se flytte fra Norge.
- Skatteoppgjør
- Svaret fra Skatteetaten etter at skattemeldingen er behandlet. Det viser hva du skal betale i skatt for året, og om du får penger til gode eller må betale restskatt. Oppgjøret i 2026 gjelder inntektsåret 2025 og sendes ut løpende – alle får det innen 1. desember. Se når kommer skattepengene.
- Skatteoppkrever (historisk)
- Den kommunale funksjonen som krevde inn skatt, ofte kalt kemneren. Oppgavene – blant annet innkreving av restskatt, utbetaling av penger til gode og arbeidsgiverkontroll – ble overført til Skatteetaten 1. november 2020.
- Skattepenger
- Dagligtale for pengene du får tilbake når du har betalt mer skatt i forskudd enn du skal. Pengene utbetales kort tid etter at skatteoppgjøret er klart, til kontonummeret Skatteetaten har registrert. Beløp under 100 kroner utbetales ikke. Se hvor mye får jeg igjen på skatten.
- Skattetrekkskonto (historisk)
- En egen bankkonto der arbeidsgivere måtte sette av trukket skatt. Ordningen er avviklet fra 1. januar 2026; nå skal forskuddstrekket betales senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt.
- Skattevedtaket
- Stortingets årlige vedtak om skattesatser, fradrag og beløpsgrenser for neste inntektsår. Det vedtas i desember etter at regjeringen har lagt fram forslaget i statsbudsjettet om høsten. Se statsbudsjettet 2027 og skatt.
- Skjermingsfradrag
- Et fradrag som gjør at en del av avkastningen på aksjer og fond – tilsvarende en risikofri rente – er skattefri. Skjermingsrenten for aksjer var 3,6 prosent for 2025. Satsen for 2026 fastsettes i januar 2027. Se skjermingsfradrag.
- Skjønnsfastsetting
- Når Skatteetaten fastsetter inntekten din ut fra et skjønn, fordi du ikke har levert eller fordi opplysningene ikke er gode nok. Skjønnsfastsettingen er et vedtak som du kan klage på. Se skjønnsfastsetting.
- Særfradrag
- Ekstra fradrag i særlige situasjoner, for eksempel ved lettere nedsatt ervervsevne. Særfradraget for enslige forsørgere ble avviklet fra 1. mars 2023, og særfradraget for store sykdomsutgifter gjelder bare for dem som fikk det både i 2010 og 2011. Se særfradrag for sykdom.
T
- Tabellkort og prosentkort
- De to vanlige typene skattekort. Med tabellkort hentes trekket fra en trekktabell ut fra hvor mye du får utbetalt; det er vanligst for den som har én fast hovedinntekt. Med prosentkort trekkes en fast prosent av alt du får utbetalt, noe som brukes særlig ved flere arbeidsgivere eller ytelser. Se tabellkort eller prosentkort.
- Tilgodebeløp
- Det du får tilbake når forskuddet har vært større enn skatten – i dagligtale skattepengene. Er beløpet under 100 kroner, utbetales det ikke. Har Skatteetaten ikke kontonummeret ditt, kan pengene ikke utbetales. Se kontonummer for skattepengene.
- Tilleggsforskudd
- En frivillig innbetaling du kan gjøre hvis du regner med restskatt. Betaler du senest 31. mai året etter inntektsåret, slipper du rentetillegget på det beløpet. For inntektsåret 2026 er fristen 31. mai 2027. Se tilleggsforskudd.
- Tilleggsskatt
- En reaksjon når du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne gitt for lav skatt. Satsen er 20 prosent av skattefordelen, eller 10 prosent når opplysningene også var rapportert av andre. Ved forsett eller grov uaktsomhet kan det komme skjerpet tilleggsskatt i tillegg. Se tilleggsskatt.
- Trinnskatt
- En skatt til staten på personinntekt over et visst nivå, med fem trinn. For 2026 går satsene fra 1,7 prosent på trinn 1 til 17,8 prosent på trinn 5. Se trinnskatt.
- Trygdeavgift
- Avgift til folketrygden, regnet av personinntekten. For lønn er satsen 7,6 prosent i 2026 (7,7 prosent i 2025), for næringsinntekt 10,8 prosent (10,9 prosent) og for pensjon 5,1 prosent. Se trygdeavgift.
- Tvangsmulkt
- Et dagbøtelignende beløp som løper når du ikke leverer en pliktig skattemelding innen en ny frist. Det er et halvt rettsgebyr per dag – 672,50 kroner i 2026 – og høyst 50 rettsgebyr. Rammer i praksis næringsdrivende, fordi lønnstakere har leveringsfritak. Se levere for sent.
U
- Uten skattekort
- Har arbeidsgiveren ikke fått skattekortet ditt, skal det trekkes 50 prosent skatt av lønnen og 30 prosent av trygd og pensjon. Se uten skattekort.
- Utleggstrekk
- Trekk i lønn eller ytelser for å dekke ubetalt gjeld til det offentlige eller andre kreditorer. Fra 2026 samordnes trekkene gradvis, slik at hver person skal ha ett samordnet utleggstrekk i stedet for flere.
- Utsettelse
- Du kan søke om én måneds utsettelse for å levere skattemeldingen. Søknaden må sendes innen den ordinære fristen, og søknader på nett innvilges automatisk. Utsettelse kan føre til at oppgjøret kommer senere. Se utsettelse på skattemeldingen.
V
- Varsel
- Et brev der Skatteetaten sier at den vurderer å endre skatten din, med frist for å svare. Et varsel er ikke et vedtak; du svarer med et tilsvar, ikke en klage.
- Verdsettelsesrabatt
- At en eiendel tas med til lavere verdi enn markedsverdien i formuesskatten. Aksjer og næringseiendom tas for eksempel med til 80 prosent av verdien, mens bankinnskudd tas med fullt ut. Se formuesskatt.