Selvangivelse, ligning og kemner – gamle skatteord forklart

Selvangivelsen heter skattemelding og ligningen heter skattefastsetting fra 2017. Kemneren ble lagt ned i 2020, og Skatteetaten overtok. Her er de gamle ordene, hva de betydde og hva du bruker i stedet.

De fleste gamle skatteordene forsvant på to datoer. 1. januar 2017 trådte skatteforvaltningsloven i kraft. Da ble selvangivelsen til skattemelding, og ligning ble til fastsetting (skattefastsetting). 1. november 2020 ble kemneren, kommunens skatteoppkrever, lagt ned, og Skatteetaten overtok innkrevingen. Ordene lever likevel videre i gamle brev, i skjemaer fra banken og i det folk søker etter. Her er oversikten, og forklaringen på hva hvert ord betydde.

Oversikt: gammelt ord og ordet du bruker i dag

Kildene er Store norske leksikon (SNL), Skatteetaten og Lovdata – se listen nederst. Årstallene og hendelsene bak er samlet i skattens historie i Norge.

Selvangivelse → skattemelding

Selvangivelsen ble innført i 1911, ifølge SNL. Skattyteren skulle selv opplyse om inntekt og formue. Fram til slutten av 1990-tallet fylte folk ut hele skjemaet selv og leverte det innen utgangen av januar. Så kom den forhåndsutfylte selvangivelsen, permanent fra inntektsåret 2000.

Ordet skattemelding kom med skatteforvaltningsloven 1. januar 2017. SNL skriver at hensikten var å få ett felles begrep for flere meldinger. Derfor finnes det i dag også skattemelding for merverdiavgift og for særavgifter. Når folk sier «skattemeldingen», mener de nesten alltid skattemeldingen for formues- og inntektsskatt – den som tidligere het selvangivelse.

Fristen for lønnstakere og pensjonister er 30. april. Har du bare lønn eller pensjon og alt stemmer, har du leveringsfritak. Det praktiske står i skattemeldingen.

Ligning → fastsetting

Ligning (eller likning) var prosessen der skattemyndighetene gikk gjennom selvangivelsen og bestemte hva du skulle betale. Loven som styrte dette, var ligningsloven.

Fra 1. januar 2017 heter det fastsetting, og loven heter skatteforvaltningsloven. Ber noen deg om en «ligningsattest» eller «likningsattest», finnes det ikke lenger noe dokument med det navnet. Spør hva de trenger – som regel er det skattemeldingen eller skatteoppgjøret for siste år.

Den største endringen var ikke ordet, men hvem som gjør jobben. Med skatteforvaltningsloven kan du selv endre skattemeldingen i tre år etter leveringsfristen (§ 9-4). For inntektsåret 2025 har lønnstakere frist til 30. april 2029. Det heter egenendring. Det betyr at «klage på ligningen» i de fleste tilfeller er erstattet av at du retter selv – se endre skattemeldingen etter levering. Klage, med seks ukers frist, gjelder vedtak, for eksempel når Skatteetaten har endret noe eller fastsatt skatten ved skjønn. Vår eldre artikkel om hvordan klage på skatteoppgjøret tar for seg de samme spørsmålene.

Skjønnsligning → skjønnsfastsetting

Leverte du ikke selvangivelsen, eller var den for mangelfull, ble du skjønnslignet. I dag heter det skjønnsfastsetting, og hjemmelen er skatteforvaltningsloven § 12-2. Et skjønnsvedtak er et enkeltvedtak som kan påklages. Les mer om skjønnsfastsetting.

Ligningskontor og ligningsnemnd – ordene som ble borte

Ligningskontoret var det lokale kontoret som behandlet selvangivelsene. SNL skriver «ligningskontor (nå: skattekontor)». Til hvert ligningskontor hørte det tidligere en ligningsnemnd, et klageorgan med en leder og fire andre medlemmer. Neste klageinstans var overligningsnemnda. SNL skriver at eneste klageinstans fra 2016 er den sentrale Skatteklagenemnda.

Fram til 2008 var Skatteetaten delt i Skattedirektoratet, ligningskontorer, skattefogdkontorer og fylkesskattekontorer, ifølge SNL. Fra 2008 kom fem skatteregioner, og fra 2018–2019 ble regionene erstattet av landsdekkende divisjoner. I dag har Skatteetaten 57 skattekontorer rundt i landet, men ingen av dem tar imot drop-in – du må bestille time. Telefon og adresser står i kontaktregisteret for Skatteetaten.

Kemner og skatteoppkrever – lagt ned 1. november 2020

Kemner er, ifølge SNL, en eldre betegnelse på kommunekasserer eller skatteoppkrever. Kemneren var en kommunal tjenestemann som krevde inn skatt til både kommunen og staten, betalte ut skatt til gode, krevde inn restskatt og kontrollerte at arbeidsgiverne betalte inn riktig. Mange kommuner kalte kontoret kemnerkontoret.

Ordningen ble lagt ned 1. november 2020. Skatteetaten skriver at innkreving av restskatt, utbetaling av skatt til gode, tilleggsforskudd, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning, utleggstrekk for skattekrav og skatteattester flyttet til Skatteetaten. Det er altså ikke lenger skatteoppkrever i kommunen.

Har du et gammelt brev eller en betalingsavtale fra kemnerkontoret, er saken ikke borte. Skatteetaten skriver at saker som var under behandling, ble overført til Skatteetaten 1. november 2020, og at du kan ha fått ny saksbehandler. Gamle restskattkrav og avtaler følges altså opp av Skatteetaten. Betal aldri til et gammelt kontonummer fra kemneren uten å sjekke – bruk kontonummeret og KID-en Skatteetaten oppgir i dag. Når du ringer om en innkrevingssak, kommer du ifølge Skatteetaten lettest fram ved å bruke nummeret som står i brevet du fikk.

Folk søker fortsatt på «kemneren i» og navnet på kommunen sin. Svaret er nesten alltid Skatteetaten på 800 80 000. Hva som skjedde med gamle saker og kontorer, står i hva skjedde med kemneren.

Skattefogd

Skattefogden var en statlig tjenestemann i hvert fylke, og tittelen ble ifølge SNL innført fra 15. juni 1916. Skattefogden beregnet og krevde inn blant annet arveavgift og en rekke mindre avgifter, og merverdiavgiften ble betalt inn dit. 1. januar 2008 overtok skattekontoret i hver region skattefogdens og fylkesskattekontorets oppgaver.

Toppskatt → trinnskatt

Toppskatten var en ekstra statsskatt på personinntekt over en viss grense. SNL skriver at den ble erstattet med trinnskatt fra og med inntektsåret 2016, samtidig som skatten på alminnelig inntekt ble satt ned fra 27 til 25 prosent. I dag er satsen 22 prosent. Trinnskatten har flere trinn med lavere innslagspunkter enn den gamle toppskatten hadde. Satsene for 2025 og 2026 står i trinnskatt.

Næringsoppgave → næringsspesifikasjon

Næringsdrivende leverte tidligere næringsoppgave 1 eller 2 sammen med selvangivelsen. Den er erstattet av næringsspesifikasjonen, og Skatteetaten merker de gamle skjemaene som avviklet. Næringsspesifikasjonen leveres som en del av skattemeldingen og må leveres elektronisk.

Arveavgift

Arveavgiften ble avviklet 1. januar 2014. Den som arver, betaler ikke avgift på arven. Men eiendeler du arver, tar med seg den skattemessige historien sin: selger du en arvet hytte, kan gevinsten bli skattepliktig ut fra hva avdøde kjøpte den for. Les mer om arv og gave.

Ord som fortsatt gjelder

Ikke alt er gammeldags. Disse ordene betyr det samme som før:

• Skatteoppgjøret – beregningen som viser om du får penger igjen eller har restskatt.
• Restskatt og penger til gode.
• Skattekort – men det er elektronisk, og arbeidsgiveren henter det selv.
• Forskuddsskatt – for næringsdrivende og andre uten forskuddstrekk.
• Skattelistene – offentlige siden rundt 1660, ifølge Skatteetaten. Se skattelistene forklart.

Nye ord du møter i stedet

Skatteforvaltningsloven og de siste årenes omlegginger har også gitt oss noen ord som ikke fantes da selvangivelsen ble levert på papir:

• Egenendring – når du selv retter skattemeldingen etter at fristen er ute, innen tre år.
• Leveringsfritak – du trenger ikke levere hvis du ikke har noe å endre; meldingen regnes som levert ved fristen.
• Tilleggsforskudd – frivillig innbetaling for å unngå eller redusere restskatt og rentetillegg.
• Skatteberegningen – den foreløpige utregningen du ser når du har skattemeldingen åpen.

Flere ord, både gamle og nye, finner du i skatteordlisten.