Utenlandsk arbeidstaker: d-nummer, skattekort og kildeskatt på 25 prosent

Alle som jobber i Norge, trenger skattekort og et norsk identitetsnummer. De fleste nye utenlandske arbeidstakere får kildeskatt på lønn: 25 prosent i 2026 uten skattemelding og uten fradrag. Med lønn under rundt 667 600 kroner kan vanlige regler gi lavere skatt.

Skal du jobbe i Norge, trenger du et skattekort og et norsk identitetsnummer – et d-nummer eller et fødselsnummer. Skattekortet forteller arbeidsgiveren hvor mye skatt som skal trekkes. Har arbeidsgiveren ikke noe skattekort for deg, må det trekkes 50 prosent av lønna. De fleste som kommer til Norge for å jobbe, havner i en forenklet ordning som heter kildeskatt på lønn (på engelsk ofte kalt PAYE). Da trekkes 25 prosent i 2026, og skatten er ferdig betalt når lønna er utbetalt. Ordningen er enkel, men den er ikke alltid billigst.

Denne siden handler om skattekortet: hvordan du får det, hvilken ordning du havner i, og når det lønner seg å velge vanlige skatteregler. De bredere reglene om skatteplikt for utenlandske arbeidstakere står i utenlandsk arbeidstaker i Norge – skatteregler.

Først identitetsnummer, så skattekort

Arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten ved hjelp av identitetsnummeret ditt. Du skal ikke levere noe til arbeidsgiveren selv. Uten et norsk identitetsnummer finnes det altså ikke noe kort å hente, og da blir trekket 50 prosent.

Søknaden om skattekort som utenlandsk arbeidstaker starter du hos Skatteetaten. En del av prosessen kan være å møte til ID-kontroll på et skattekontor. Skatteetatens kontorer tar imot etter timebestilling, så bestill time i god tid før første lønnsutbetaling. Hvor kontorene ligger og hvordan du bestiller time, finner du i Skatteetatens kontakter og kontorer.

Hadde du d-nummer for mange år siden?

Et d-nummer blir «inaktivt» fem år etter at det ble tildelt. Det er ikke slettet, og et skattekort som allerede er utstedt for året, kan fortsatt brukes. Men for å få nytt skattekort må d-nummeret aktiveres igjen, og da må du møte til ID-kontroll med gyldig pass eller nasjonalt ID-kort. Skatteetaten har unntak fra oppmøte for noen grupper – blant annet pensjonister bosatt i utlandet, sokkelarbeidere, sjøfolk på NIS- eller NOR-skip som bor i utlandet og utenlandske styremedlemmer. De kan sende en bekreftet kopi av legitimasjonen i stedet. Kopien må være i farge, vise begge sider, være høyst tre måneder gammel og bekreftet med signatur, stempel og dato av for eksempel notarius publicus, politi, Nav, en norsk bank, advokat eller autorisert regnskapsfører.

Kildeskatt på lønn: 25 prosent og ingen skattemelding

Skatteetaten skriver at du som er ny i Norge, som regel blir med i kildeskatt på lønn automatisk når du søker om skattekort. Det gjelder hvis du har korte arbeidsopphold i Norge, eller det er det første året du er skattemessig bosatt her.

Med kildeskatt får du ingen skattemelding og intet skatteoppgjør. Du får i stedet en skattekvittering året etter som viser hvor mye skatt du har betalt til Norge – for 2025 ble den sendt til de fleste i juni 2026. Ulempen er at du ikke kan kreve noen fradrag i det hele tatt: verken for pendling, besøksreiser hjem eller renter på lån.

Du kan ikke ha kildeskatt på lønn hvis du blant annet:

• tjener mer enn 725 050 kroner i 2026,
• har vært skattemessig bosatt i Norge i mer enn ett år,
• har næringsinntekt i Norge, eller inntekt fra norske skip eller norsk sokkel,
• får ytelser fra Nav som sykepenger, dagpenger eller foreldrepenger (med mindre du er fritatt for trygdeavgift på ytelsen),
• har kapitalinntekt over 10 000 kroner.

Er du med i ordningen, men passer inn i en av disse gruppene, må du søke om skattekort etter vanlige regler.

Vanlige regler kan gi lavere skatt

Her ligger det viktigste regnestykket. Under vanlige regler får du personfradrag (114 540 kroner i 2026) og minstefradrag (46 prosent av lønna, maks 95 700 kroner), og trinnskatten er lav på vanlige lønninger. For en som er i Norge hele året og har full rett til disse fradragene, blir vanlig skatt lavere enn 25 prosent helt til lønna passerer rundt 667 600 kroner i 2026.

Beregningen bruker 2026-satsene med personfradrag, minstefradrag, trinnskatt og trygdeavgift på 7,6 prosent, og forutsetter at du har rett til fullt personfradrag og minstefradrag. Har du i tillegg fradrag for pendling, blir forskjellen større. Tenk deg Tomasz, som tjener 450 000 kroner og har 40 000 kroner i fradrag for pendlerbolig og besøksreiser. Med vanlige regler betaler han 84 983 kroner i stedet for 112 500 – rundt 27 500 kroner mindre. Hvilke kostnader som gir pendlerfradrag, og hvilke vilkår som gjelder, står i pendlerfradrag: kost, losji og besøksreiser.

To forbehold. Er du bare i Norge en del av året, kan fradragene bli begrenset – skatteloven har egne regler om dette i § 6-92 («Begrensning av fradrag ved bopel i riket en del av året»), og vi har ikke regnet på slike tilfeller her. Og med vanlige regler får du et skatteoppgjør året etter, som kan gi både penger til gode og restskatt. Skatteetaten anbefaler selv å bruke skattekalkulatoren, som for inntektsårene 2024–2026 kan sammenligne de to ordningene.

Standardfradraget gjelder ikke de fleste

Mange tror at utenlandske arbeidstakere får et eget standardfradrag på 10 prosent. Det stemmer ikke for de fleste. Skatteloven § 6-70 gir standardfradrag (10 prosent av samme grunnlag som minstefradraget, maks 40 000 kroner), men bare til skattytere med begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n. Det er arbeid om bord på norske skip og arbeid på norsk kontinentalsokkel og i de økonomiske sonene til havs. Jobber du på land – på en byggeplass, et hotell eller et fiskeforedlingsanlegg – gjelder ikke dette fradraget for deg.

For deg som bor i et annet EØS-land og har nesten all inntekt fra Norge, finnes en annen regel. Skatteloven § 6-71 gir rett til fradrag som om du var bosatt her når «hele eller tilnærmet hele» inntekten av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet skattlegges i Norge. Loven sier ikke 90 prosent, men Skatteetaten praktiserer regelen slik at minst 90 prosent av inntekten må skattlegges i Norge.

Tabellkort eller prosentkort under vanlige regler

Velger du vanlige regler, får du et prosentkort eller et tabellkort. Skatteetaten skriver at et prosentkort trekker samme prosent uansett hvor mye du tjener. Tjener du mer enn kortet er beregnet for, blir det trukket for lite, og du får restskatt. Tjener du mindre, får du penger til gode. Et tabellkort skal bare brukes hos hovedarbeidsgiveren, altså der du tjener mest – biarbeidsgivere bruker prosentdelen. Nav regnes som arbeidsgiver i denne sammenhengen. Forskjellen er forklart i tabellkort eller prosentkort.

Skattekortet gjelder ett kalenderår. Jobber du fra november til mars, får du ett kort for november og desember og et nytt for januar til mars. Skatteetaten skriver at du bør søke om nytt skattekort hvis du ikke har fått ny skattetrekksmelding innen 20. januar.

Bosatt eller ikke? Det avgjør mer enn skattekortet

Om du er skattemessig bosatt i Norge, styres av skatteloven § 2-1. Du blir bosatt når du oppholder deg i Norge mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode – men først i det inntektsåret oppholdet passerer grensen. Er du bosatt, skal du skatte til Norge av all inntekt og formue, også i utlandet. Du kan ha kildeskatt på lønn det første året du er bosatt, men ikke når du har vært bosatt i mer enn ett år.

Om du må betale norsk trygdeavgift, er et eget spørsmål som følger EUs trygdeforordning (EF) nr. 883/2004. Et A1-skjema dokumenterer hvilket lands trygdelovgivning du hører inn under, men Skatteetaten skriver at et A1 fra utenlandske myndigheter ikke i seg selv er nok dokumentasjon for fritak fra norsk trygdeavgift. Grensegjengere som bor i en svensk eller finsk grensekommune og jobber i en norsk grensekommune, har egne regler – se bor i Sverige, jobber i Norge.

Artister og idrettsutøvere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, skal ikke ha skattekort. De skattlegges etter artistskatteloven.

Sjekkliste før første lønn

1. Har du norsk identitetsnummer? Hvis ikke: søk om skattekort og bestill time til ID-kontroll så tidlig som mulig.
2. Har du et gammelt d-nummer som er fem år eller eldre? Da må det aktiveres på nytt før du får nytt kort.
3. Bestem deg for kildeskatt eller vanlige regler. Regn på begge med Skatteetatens kalkulator, særlig hvis lønna er under rundt 667 600 kroner eller du har pendlerkostnader.
4. Sjekk første lønnsslipp. Står det 50 prosent skattetrekk, har arbeidsgiveren ikke fått skattekortet – se jobber du uten skattekort?
5. Registrer et kontonummer hos Skatteetaten. Får du penger tilbake, må Skatteetaten ha en konto å betale til. Det kan være en utenlandsk konto, som forklart i skattepenger til utenlandsk bankkonto.
6. Har du flere arbeidsgivere i Norge? Gi beskjed om hvem som er hovedarbeidsgiver hvis du har tabellkort.

Har du vanlige regler, får du skattemelding våren etter. Hvordan den fungerer første gang, står i første skattemelding.