Frivillig retting: rydd opp i gamle skattefeil

Har du inntekt eller formue du aldri har oppgitt, kan du rette det selv og slippe tilleggsskatt og politianmeldelse. Skatten og rentene må du betale. Ordningen gjelder fortsatt i 2026, men et forslag om å oppheve den er sendt på høring.

Har du inntekt eller formue som aldri er kommet med i skattemeldingen – en konto i utlandet, en utleieinntekt, en arv som ble stående – kan du melde fra selv. Det kalles frivillig retting, og Skatteetaten bruker også ordet skatteamnesti. Er vilkårene oppfylt, blir skatten fastsatt på nytt, men du får ingen tilleggsskatt, og Skatteetaten anmelder ikke forholdet til politiet. Den skatten du skulle ha betalt, må du likevel betale, med renter. Skatteetaten kan gå inntil ti år tilbake.

Ordningen står i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d og gjelder per 11. oktober 2026. Finansdepartementet har foreslått å oppheve den (mer om det lenger ned), men forslaget er ikke vedtatt.

Hva loven faktisk sier

Bestemmelsen er kort, og hvert ledd i setningen betyr noe. Den står i listen over tilfeller der tilleggsskatt ikke fastsettes:

«når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.»

Oversatt til vanlig språk: Du må komme før Skatteetaten. Har de allerede satt i gang en kontroll av deg, eller har de fått opplysningene fra en bank, en arbeidsgiver eller et annet land, er rettingen ikke lenger «frivillig» i lovens forstand. Og har du allerede fått tilleggsskatt for et forhold, får du den ikke tilbake ved å «rette» i etterkant.

Tilleggsskatt er et administrativt påslag som ilegges når noen har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan gi en skattefordel. Den ordinære satsen er 20 prosent av fordelen. Ved forsett eller grov uaktsomhet kan det i tillegg ilegges skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent, altså totalt 40 eller 60 prosent. Det er dette påslaget frivillig retting fjerner – ikke selve skatten. Mer om satsene finner du i artikkelen om tilleggsskatt.

Tre vilkår du må oppfylle

1. Rettingen må være frivillig. Den kan ikke være framkalt av en kontroll som er eller vil bli satt i gang, eller av opplysninger Skatteetaten har fått fra andre. Det avgjørende er hva Skatteetaten visste eller var i ferd med å få vite – ikke hva du selv trodde.
2. Opplysningene må være fullstendige og korrekte. Skatteetaten skriver at det er et vilkår at du gir fullstendige og korrekte opplysninger. Du kan ikke rette halvparten og håpe at resten blir liggende.
3. Du må opplyse hvor pengene kommer fra. Skatteetaten krever at du også gir opplysninger om formuens eller inntektens opprinnelse. En konto i utlandet må altså forklares: Var det arv, oppsparte midler, lønn fra utlandet eller noe annet?

Er vilkårene oppfylt, endrer skattekontoret fastsettingene og sender nye skatteoppgjør for de aktuelle årene. Det blir ikke fastsatt tilleggsskatt, men det beregnes renter av skatten som skulle vært betalt.

Hvor mange år tilbake?

Normalt kan Skatteetaten endre en skattefastsetting i fem år etter utgangen av inntektsåret (skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd). Ved frivillig retting er fristen ti år. Loven sier det rett ut i § 12-6 annet ledd: fristen «er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsskatt fordi vilkårene i § 14-4 bokstav d er oppfylt».

Det betyr at en frivillig retting i praksis deles i to:

Hvorfor er fristen lengre ved frivillig retting enn ellers? Fordi Skatteetaten ellers kunne ha endret bare fem år – og da ville det lønne seg skattemessig å vente. Med tiårsfristen betaler du skatt for hele perioden, men slipper påslaget.

Regneeksempel: utleieinntekt som aldri ble oppgitt

Tenk deg Lise, som i seks år fikk 50 000 kroner i året i netto leieinntekt fra en leilighet i utlandet, uten å føre det i den norske skattemeldingen. Årene ligger alle lenger tilbake enn tre år. Vi forenkler: inntekten skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent, og det er ikke betalt skatt i utleielandet.

Lise må betale de 66 000 kronene og renter. Hun slipper tilleggsskatten, og saken går ikke videre til politiet. Har hun betalt skatt i utleielandet, kan det norske beløpet bli lavere: Norge gir i mange skatteavtaler fradrag for skatt betalt i utlandet, men aldri mer enn den norske skatten på samme inntekt. Rentene har vi ikke regnet ut, fordi satsen og perioden avhenger av sakens detaljer.

Kommer det i tillegg formue inn – kontoen eller leiligheten selv – kan det også gi formuesskatt for årene der samlet nettoformue lå over bunnfradraget (1 760 000 kroner i 2025, 1 900 000 kroner i 2026 for enslige).

Formue og inntekt i utlandet

De fleste sakene om frivillig retting gjelder forhold i utlandet. Skatteetaten har lagt informasjonen om ordningen under temaet inntekt og formue i utlandet, og skriver at frivillig retting de siste årene har gitt 1,5 milliarder kroner mer i skatt.

Det viktigste å forstå er at Skatteetaten i dag får mye informasjon fra andre land. Norge har avtaler om automatisk utveksling av opplysninger om finansielle kontoer, om enkeltsaker og om selskaper. Skatteetaten skriver at de mottar «en rekke opplysninger» om nordmenns formue i utenlandske finansinstitusjoner. Dette har to praktiske følger:

• Sjansen for at en utenlandsk konto blir oppdaget uten at du sier fra, er større enn før.
• Har Skatteetaten allerede fått opplysningene fra et annet land før du melder fra, kan vilkåret om frivillighet falle bort. Loven unntar retting som er framkalt «ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre».

Det er altså ingen fordel å vente. Det samme gjelder kryptovaluta som aldri er ført opp: gevinster er skattepliktige, og beholdningen er formue.

Slik søker du om frivillig retting

1. Kartlegg alt. Lag en oversikt over hvert år, hvert forhold og hvor pengene kom fra. Skatteetaten har en egen matrise (regneark) for formue og inntekt som hjelper deg å sette det opp.
2. Skaff dokumentasjon. Kontoutskrifter, årsoppgaver fra utenlandske banker, leiekontrakter, skifteoppgjør og lignende. Skatteetaten har en oversikt over hva som kreves for de ulike inntekts- og formuestypene.
3. Fyll ut opplysningsskjemaet for frivillig retting og send det via Skatteetatens kontaktskjema når du er logget inn. Dokumentasjonen kan ettersendes, digitalt eller per post til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo. Merk konvolutten «Frivillig retting».
4. Rett de tre siste årene i skattemeldingen samtidig. Hvordan du gjør det, står i endre skattemeldingen etter at du har levert.
5. Vent på nye skatteoppgjør. Skattekontoret sender endringsvedtak og nye oppgjør. Av oppgjørene ser du hva du skal betale og når.

Arvet du noe som aldri var oppgitt?

Et vanlig scenario: Under skiftet etter en forelder dukker det opp en konto i utlandet som aldri sto i skattemeldingen. Det er to regler i skatteforvaltningsloven som da er verdt å kjenne:

• Tilleggsskatt fastsettes ikke «når den skattepliktige er død» (§ 14-4 bokstav f).
• Etter dødsfallet kan Skatteetaten ta opp endringssaker innenfor de vanlige fristene, men senest to år etter dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller endelig gjort opp (§ 12-6 tredje ledd).

Avdødes skatt for tidligere år blir dermed en sak for dødsboet. Har du selv hatt kontoen etter at du arvet den, er det derimot din egen skattemelding det gjelder fra det året. Se dødsbo og skatt for resten av reglene.

Forslaget om å oppheve ordningen

Finansdepartementet sendte 9. oktober 2024 på høring et forslag om å oppheve frivillig retting i § 14-4 bokstav d. I stedet foreslo departementet at det ikke skal ilegges tilleggsskatt ved egenendring etter § 9-4. Det ville bety at perioden du kan gi nye opplysninger uten tilleggsskatt, går fra ti til tre år. Etter forslaget skal du heller ikke slippe tilleggsskatt i de mest alvorlige sakene, altså der vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt.

Høringsfristen var 9. januar 2025. Per 11. oktober 2026 står høringen som «under behandling» på regjeringen.no, og § 14-4 bokstav d står uendret på Lovdata. Ordningen gjelder altså fullt ut i dag. Skulle forslaget bli vedtatt, er det de som har noe å rydde opp i langt tilbake i tid, som har mest å tape på å vente.

Frivillig retting er ikke det samme som å glemme et fradrag

Ordet «retting» brukes om mye. Har du glemt et fradrag eller ført for høy inntekt, er det ikke frivillig retting du trenger – det er vanlig egenendring, og den kan gi deg penger tilbake. Les om det i glemte fradrag for tidligere år. Har du fått et brev om at Skatteetaten kontrollerer deg, er situasjonen også en annen: Da er det for sent for frivillig retting på de områdene kontrollen gjelder, og du bør svare på varselet innen fristen. Hva som skjer i en slik sak, står i kontroll fra Skatteetaten.

Grensen mellom lovlig skatteplanlegging og unndragelse er forklart i lovlig skatteplanlegging, omgåelse og unndragelse. Straffeloven § 378 rammer den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger når han «forstår eller bør forstå» at det kan gi skattefordeler – det er altså nok med uaktsomhet. Frivillig retting er måten loven gir deg på å komme ut av det.