Særfradrag for store sykdomsutgifter – finnes det fortsatt?

Ja, men bare for dem som fikk særfradrag for store sykdomsutgifter både for 2010 og 2011. De får det fortsatt for 2025 og 2026, med 67 prosent av utgiftene over en nedre grense på 9 180 kroner. Alle andre kan ikke få det.

Særfradraget for store sykdomsutgifter finnes fortsatt – men bare for en lukket gruppe. Paragrafen i skatteloven ble opphevet fra inntektsåret 2012, men en overgangsregel sier at den som fikk særfradraget både for 2010 og for 2011, fortsatt kan få det. Planen var å trappe fradraget ned til null, men nedtrappingen ble stanset. Derfor gjelder det uendret for 2025 og 2026: Du fører opp alle de fradragsberettigede utgiftene, og fradraget blir 67 prosent av dem.

Fikk du ikke fradraget for begge disse årene, kan du ikke få det, uansett hvor store utgiftene dine er. Det er viktig å vite, fordi mange eldre tekster omtaler fradraget som om det gjelder alle med kronisk sykdom. Her er hvem som får det, vilkårene, og hva de som står utenfor kan ha krav på i stedet.

Hvem får særfradraget i 2025 og 2026?

Overgangsforskriften fra 2012 sier dette om hvem den gjelder:

«Skattyter som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2010 og 2011, gis fradrag for store sykdomsutgifter fra og med inntektsåret 2012.»

Det betyr i praksis:

Den siste raden er et grensetilfelle mange lurer på. Skatteetaten skriver at du får særfradraget for de etterfølgende årene «under forutsetning av at vilkårene for særfradrag for det aktuelle inntektsåret er oppfylt». Vilkårene vurderes altså år for år. Et år med lave utgifter gjør ikke at du mister retten for senere år.

Hvorfor finnes det fortsatt?

Særfradraget i skatteloven § 6-83 ble opphevet ved lov 9. desember 2011 nr. 52, med virkning fra inntektsåret 2012. For ikke å ta fradraget brått fra dem som hadde innrettet seg etter det, ble det gitt en overgangsordning: De som hadde fått fradraget de to siste årene, skulle få det videre, men gradvis mindre. Fra 2013 ble fradraget satt til 67 prosent av utgiftene. Den videre nedtrappingen mot null ble aldri gjennomført, og forskriften ble sist endret i 2015. Skatteetaten skriver at overgangsreglene «vil gjelde inntil videre». Det betyr at de kan endres, men at de gjelder fullt ut for 2025 og 2026.

Vilkårene

Fradraget gis «på samme vilkår som for inntektsåret 2011», med de begrensningene overgangsforskriften har lagt til. Skatteetaten oppsummerer vilkårene slik:

1. Sykdommen eller svakheten har vart eller antas å vare i minst to år.
2. Den gjelder deg selv eller noen du forsørger.
3. Det er årsakssammenheng mellom sykdommen og utgiftene.
4. Utgiftene utgjør minst 9 180 kroner i året. Unntak: Ekstra tilsynskostnader på grunn av sykdom hos et barn du forsørger, gir fradrag også under denne grensen.
5. Du fikk særfradraget både for 2010 og 2011.

Fradraget gjelder bare merkostnaden sykdommen fører til. Kostnader du ville hatt uansett, gir ikke fradrag. Har sykdommen gjort en vanlig utgift større, er det bare tillegget som teller – for eksempel forskjellen mellom en spesialdiett og vanlig kost.

Hva kan gi fradrag

Skatteetaten nevner blant annet:

• egenandeler til lege i den offentlige helsetjenesten
• medisiner
• egnede medisinske hjelpemidler
• merkostnader ved fordyret kosthold
• ekstra slitasje på klær og sengetøy
• fysioterapi
• forhøyet forsikringspremie
• tilsyn, pleie og nødvendig hjelp i hjemmet

Hva som aldri gir fradrag

Overgangsforskriften § 2 tok bort tre store utgiftsgrupper fra og med 2012:

• tannlege- og tannpleierhjelp
• ombygging og tilpasning av bolig og uteområde, også fritidsbolig og garasje, og spesialtilpasset innredning
• transport, herunder kjøp av kjøretøy, spesialutstyr i kjøretøy, drift og merbruk av kjøretøy

I tillegg gjaldt det allerede før 2012 at opphold i alders- og sykehjem og helsereiser ikke gir fradrag. Behandling hos privatpraktiserende helsepersonell eller institusjoner utenfor det offentlige norske helsevesenet gir bare fradrag hvis det offentlige ikke har et tilsvarende tilbud, og behandlingen er vurdert som faglig forsvarlig.

Slik regner du ut fradraget

Har du fått skattefritt offentlig tilskudd til merutgiftene – for eksempel grunnstønad eller hjelpestønad fra Nav – eller erstatning etter en ulykke, må du trekke det fra før du ser om utgiftene er store nok. Deretter fører du opp 100 prosent av de fradragsberettigede utgiftene i skattemeldingen. Reduksjonen til 67 prosent gjøres automatisk av Skatteetaten.

Regneeksempel. Tenk deg Bjørn, som fikk særfradraget for 2010 og 2011. I 2025 hadde han 40 000 kroner i merutgifter på grunn av en varig sykdom – medisiner, fysioterapi og fordyret kosthold. Han fikk 12 000 kroner i skattefri grunnstønad.

Hadde utgiftene etter fratrekk for grunnstønaden vært 9 000 kroner, ville han ikke fått noe fradrag det året, fordi de ligger under 9 180 kroner. Hvorfor et fradrag i alminnelig inntekt er verdt akkurat 22 prosent, står i hva et fradrag er verdt.

Dokumentasjon og skattemeldingen

Særfradraget står ikke ferdig utfylt; du må føre det selv i skattemeldingen hvert år – det er ett av fradragene du må legge inn selv. Du trenger ikke sende med dokumentasjon, men du må kunne dokumentere sykdommen med legeattest og sannsynliggjøre utgiftene, for eksempel med kvitteringer, hvis Skatteetaten ber om det. Ta vare på papirene for hele året.

Har du glemt å føre særfradraget et år, kan du endre skattemeldingen selv for de tre siste årene – i dag 2023, 2024 og 2025. Det er en egenendring, ikke en klage. Se glemte fradrag fra tidligere år.

Står du utenfor ordningen? Dette finnes

For den som ble syk etter 2011, finnes det ikke noe generelt skattefradrag for sykdomsutgifter. Det er en av de reglene som ofte overrasker, og den står på listen over fradrag som ikke finnes. Noen andre ordninger kan likevel være aktuelle:

• Grunnstønad og hjelpestønad fra Nav er skattefrie (skatteloven § 5-43 første ledd bokstav d). De er ikke fradrag, men støtte som ikke skattlegges. Se skattefrie inntekter.
• Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne (skatteloven § 6-82) gjelder fortsatt, med et tak på 9 180 kroner. Den har egne vilkår, som du bør sjekke med Skatteetaten.
• Reisefradrag på kortere avstand: Normalt må reisen mellom hjem og jobb være minst 2,5 kilometer. Det kan gjøres unntak «når det er rimelig på grunn av uførhet, alder eller helbredstilstand». Se reisefradrag mellom hjem og jobb.
• Foreldrefradrag for eldre barn: Har barnet ditt særskilt behov for omsorg og pleie, gir pass og tilsyn fradrag også etter at barnet har fylt 12 år, med inntil 25 000 kroner for ett barn i 2026. Se foreldrefradraget.

Særfradraget for alder og uførhet (tidligere § 6-81) er derimot opphevet fra inntektsåret 2015. Får du uføretrygd, skattlegges den i dag som lønn; reglene står i skatt på uføretrygd.

Vår eldre artikkel hvordan få mest mulig igjen på skatten antyder at ekstra reiseutgifter ved sykdom kan gi fradrag. For transport gjelder det ikke: Overgangsforskriften unntar transport uttrykkelig, også for dem som fortsatt har særfradraget. Er du usikker på din egen sak, kan du ringe Skatteetaten på 800 80 000; se også kontaktregisteret for Skatteetaten.