Skatt på aksjer: slik skattlegges gevinst, tap og utbytte

Gevinst og utbytte på aksjer skattlegges med effektivt 37,84 prosent i 2025 og 2026, etter fradrag for skjerming. Tap gir fradrag med samme sats. Skatten kommer det året du selger eller får utbytte, og aksjene teller med 80 prosent i formuen.

Eier du aksjer som privatperson, betaler du skatt i tre situasjoner: når du får utbytte, når du selger med gevinst, og når du har aksjer i formuen. Satsen på gevinst og utbytte er effektivt 37,84 prosent både for inntektsåret 2025 og 2026, men bare av det som overstiger skjermingsfradraget. Selger du med tap, får du fradrag med den samme satsen. Skatten kommer det året du selger eller får utbytte, ikke mens aksjen bare stiger i verdi.

For formuesskatten regnes børsnoterte aksjer med 80 prosent av kursen 1. januar. Under går vi gjennom hver del, med regneeksempler.

Hvorfor 37,84 prosent? Aksjonærmodellen kort forklart

Skattereglene for privatpersoners aksjer kalles aksjonærmodellen. Gevinst og utbytte er alminnelig inntekt, som skattlegges med 22 prosent. Men før skatten beregnes, blir det skattepliktige beløpet ganget med 1,72:

«For personlig aksjonær skal skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,72.»

Tilsvarende regel for utbytte står i § 10-11 første ledd. Resultatet er 22 × 1,72 = 37,84 prosent. Ifølge Skatteetaten er formålet med modellen å redusere forskjellen mellom skatt på kapital og skatt på arbeid. Overskuddet i et aksjeselskap er allerede skattlagt med 22 prosent i selskapet. Tar vi med skatten hos eieren, blir samlet skatt på 100 kroner overskudd som deles ut som utbytte, 22 + 78 × 0,3784 = rundt 51,5 kroner (egen utregning). Det er i nærheten av den høyeste marginalskatten på lønn, som er 47,4 prosent for 2025 og 2026.

Gevinst ved salg

Gevinsten er det du får for aksjen, minus inngangsverdien. Inngangsverdien er det du betalte, «tillagt eventuelle kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse» (skatteloven § 10-32). Kurtasjen ved kjøpet øker altså inngangsverdien og reduserer gevinsten.

Fra gevinsten trekkes ubenyttet skjerming på den samme aksjen. Det som er igjen, ganges med 1,72 og skattlegges med 22 prosent. Gevinsten skattlegges det året du selger. Har aksjen steget i verdi, men du har ikke solgt, er det ingen inntektsskatt.

Først inn, først ut

Har du kjøpt aksjer i samme selskap flere ganger, til ulik kurs, kan du ikke velge hvilke du selger. Skatteloven § 10-36 sier at «den aksjen som var først anskaffet» regnes som solgt først (FIFU). Selger du halvparten, er det de eldste du har solgt, med deres inngangsverdi og skjerming. Det er greit å vite før du selger, fordi gevinsten kan bli større eller mindre enn du regner med.

Skjermingsfradraget

Skjermingen er den delen av avkastningen som tilsvarer en risikofri rente, og den er skattefri. Den beregnes per aksje: inngangsverdien pluss ubenyttet skjerming fra tidligere år, ganget med skjermingsrenten. Renten tar utgangspunkt i renten på statskasseveksler med tre måneders løpetid, og kunngjøres av Skattedirektoratet i januar året etter. For 2025 er den 3,6 prosent.

Tre regler bør du kjenne:

• Skjermingen går til den som eier aksjen 31. desember (skatteloven § 10-12 annet ledd). Selger du i løpet av året, får du ingen skjerming for salgsåret.
• Skjerming som ikke blir brukt mot utbytte, fremføres på den samme aksjen og kan trekkes fra i senere utbytte eller i gevinsten når du selger.
• Skjermingen kan bare redusere en gevinst til null. «Fradraget kan ikke være større enn gevinsten» (§ 10-31), og resten faller bort. Skjerming kan heller ikke flyttes fra én aksje til en annen.

Hele ordningen, med flere eksempler, er forklart i artikkelen om skjermingsfradraget. At skjermingen går til eieren 31. desember, kan ha betydning for om du selger før eller etter nyttår, se flytte inntekt og fradrag mellom år.

Utbytte

Utbytte skattlegges det året du får det. Skattepliktig utbytte er utbytte minus årets skjerming (og eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år). Det som er igjen, ganges med 1,72 og skattlegges med 22 prosent.

Fikk Anne i eksemplet over 5 000 kroner i utbytte i stedet for 2 000, ville skattepliktig utbytte blitt 5 000 − 3 600 = 1 400 kroner, og skatten 1 400 × 37,84 % = 530 kroner. Skjermingen for utbytte gis bare når utbyttet er lovlig utdelt.

Utbytte fra norske selskaper og fra utenlandske aksjer som en norsk bank har i depot for deg, er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Utbytte på aksjer i en aksjesparekonto skattlegges ikke når det deles ut, men først når du tar penger ut av kontoen.

Tap gir fradrag

Selger du for mindre enn inngangsverdien, får du fradrag for tapet i alminnelig inntekt. Tapet oppjusteres også med 1,72 (skatteloven § 10-31 annet ledd). Et tap på 20 000 kroner gir dermed 20 000 × 37,84 % = 7 568 kroner lavere skatt, både i 2025 og 2026. Fradraget gjelder mot all alminnelig inntekt, også lønn og renteinntekter – du trenger ingen andre aksjegevinster å trekke det fra.

Ubenyttet skjerming kan ikke øke tapet. Selger du med tap, faller skjermingen bort. Tap som oppstår inne på en aksjesparekonto, gir først fradrag når hele kontoen avsluttes. Hvordan du fører tapet og hva du må dokumentere, står i tap på aksjer og fond.

Utenlandske aksjer

Er du skattemessig bosatt i Norge, er gevinst og utbytte på utenlandske aksjer skattepliktig her, med de samme reglene som for norske aksjer. Du har også rett til skjerming på aksjer i utenlandske selskaper som tilsvarer norske aksjeselskaper. Ifølge Skatteetaten er det «ikke noen forskjell på om selskapet er hjemmehørende i stat i eller utenfor EØS».

Utbytte fra utlandet blir som regel trukket kildeskatt i landet selskapet hører hjemme i. Den utenlandske skatten kan du kreve fradrag for i den norske skatten på utbyttet (kreditfradrag, skatteloven § 16-20). Fradraget gjelder skatt som er «endelig fastsatt» og faktisk betalt i det andre landet.

Det praktiske skillet går på hvor aksjene står. Har en norsk bank eller et norsk verdipapirforetak aksjene i depot for deg, blir de rapportert og forhåndsutfylt. Står aksjene hos en utenlandsk bank eller megler, ifølge Skatteetaten: «Du må selv føre dem på skattemeldingen.» Det gjelder både formue, utbytte og gevinst eller tap. Utenlandske selskaper som ikke er registrert på Oslo Børs, er heller ikke med i Skatteetatens aksjonærregister, og da må du selv oppgi inngangsverdien. Mer om kildeskatt og kreditfradrag står i utenlandske aksjer og kildeskatt.

Aksjer i formuen

Børsnoterte aksjer verdsettes til 80 prosent av kursverdien 1. januar året etter inntektsåret (skatteloven § 4-12). For inntektsåret 2025 er det kursen 1. januar 2026. Er aksjene verdt 130 000 kroner den dagen, teller de med 104 000 kroner i formuen.

Aksjer som ikke er børsnotert, følger en annen regel. Norske unoterte aksjer verdsettes til 80 prosent av aksjens andel av selskapets skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret (§ 4-12 annet ledd). For inntektsåret 2025 er det altså selskapets verdi per 1. januar 2025, ikke 2026. Unntak gjelder blant annet for selskaper stiftet i inntektsåret og ved kapitalendringer. Har du aksjer i et utenlandsk selskap som ikke er børsnotert, er utgangspunktet 80 prosent av antatt salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret.

Rabatten har en bakside. Har du gjeld, reduseres gjeldsfradraget i forholdet mellom aksjene og de samlede eiendelene dine (skatteloven § 4-19). Formuesskatt betaler du bare av nettoformue over bunnfradraget, 1 760 000 kroner per person for 2025 og 1 900 000 kroner for 2026. Regn på din egen situasjon i formuesskattkalkulatoren, eller les om formuesverdien på aksjer og fond.

Aksjer på aksjesparekonto og i fond

Skattesatsen er den samme på aksjesparekonto (ASK), men tidspunktet er et annet. På ASK kan du kjøpe og selge uten at det utløser skatt. Skatten på 37,84 prosent kommer først når du tar ut mer enn du har satt inn, og skjermingen beregnes av det laveste innskuddet i løpet av året i stedet for per aksje. Bare børsnoterte aksjer i selskaper hjemmehørende i EØS og aksjefond med over 80 prosent aksjeandel kan stå der. Reglene står i guiden til aksjesparekonto.

Andeler i aksjefond skattlegges som aksjer. I kombinasjonsfond blir bare aksjedelen ganget med 1,72, og rentedelen skattlegges med 22 prosent. Detaljene finner du i skatt på aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond.

Gave, arv og utflytting

Gir du bort aksjer, eller arver du dem, er det ikke et salg. Mottakeren overtar giverens inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming. Dette kalles skattemessig kontinuitet. Skatten på verdiøkningen kommer først når mottakeren selger. FIFU-regelen gjelder også når du gir bort deler av en aksjepost.

Flytter du fra Norge, kan du få utflyttingsskatt på urealisert gevinst. For den som flyttet 20. mars 2024 eller senere, gjelder skatten bare den delen av samlet gevinst, etter tap, som overstiger 3 millioner kroner (skatteloven § 10-70). Skatten kan betales over tolv år, og den bortfaller hvis du flytter tilbake innen tolv år. Mer om dette i flytte fra Norge.

Stor gevinst? Unngå restskatt

Skattekortet regner ikke med aksjegevinster du ikke har hatt før. Selger du med stor gevinst i 2026, er skatten på gevinsten derfor ikke trukket gjennom året, og den kommer som restskatt når skatteoppgjøret for 2026 er klart i 2027. Med Annes gevinst over blir det nesten 11 000 kroner.

Du har to måter å unngå rentetillegget og overraskelsen på:

• Betal tilleggsforskudd. Forskudd på skatt for inntektsåret 2026 kan betales inn til og med 31. mai 2027 (skattebetalingsloven § 4-7). Det betales til kontonummer 7694 05 24802 med en KID du lager på Skatteetatens nettsider.
• Endre skattekortet og legg inn den forventede gevinsten. Da blir skatten trukket fra lønna resten av året.

Det motsatte gjelder også: har du et stort tap, gir det lavere skatt enn skattekortet regner med, og du får penger igjen. Legger du tapet inn i skattekortet, får du effekten med en gang. Hvordan restskatten forfaller, står i restskatt forklart.

Skattemeldingen: dette må du sjekke

1. Aksjeoppgaven. De fleste med aksjer i norske selskaper får aksjeoppgaven fra Skatteetatens aksjonærregister i mars og april. Kontroller antall aksjer, inngangsverdi og utbytte.
2. Inngangsverdien. Mangler den, eller er den feil, må du rette den. Den brukes til skjerming og gevinst så lenge du eier aksjen.
3. Utenlandske aksjer hos utenlandske meglere. Fører du selv: formue, utbytte, gevinst eller tap, og kreditfradrag for kildeskatt.
4. Salg i løpet av året. Kontroller at gevinst eller tap stemmer med kjøps- og salgsnotaene.

Har du glemt et tap eller et utbytte fra tidligere år, kan du endre skattemeldingen selv inntil tre år tilbake (skatteforvaltningsloven § 9-4).

Er aksjer det samme som pengespill?

Skattemessig er svaret klart: aksjer følger aksjonærmodellen, mens pengespill har helt andre regler. Om aksjehandel ellers ligner spill, drøftes i de eldre artiklene er investering på børsen det samme som gambling? og Stock Market Live – bedre enn børsen?. Tallene om sannsynlighet for gevinst i de artiklene har ikke kilde, og de bør leses som eksempler.