Utsettelse på skattemeldingen – hvem får det, hvor lenge og hvordan

Du søker ved å logge inn på skatteetaten.no før leveringsfristen. Elektroniske søknader innvilges automatisk og gir én måned ekstra: til 31. mai for lønnstakere og pensjonister, til 30. juni for næringsdrivende.

Utsettelse på skattemeldingen får du ved å logge inn på skatteetaten.no og velge «Søk om utsatt leveringsfrist» – senest den dagen fristen går ut. Skatteetaten skriver at elektroniske søknader innvilges automatisk. Du trenger ikke oppgi noen grunn. Utsettelsen er på én måned: lønnstakere og pensjonister får frist 31. mai i stedet for 30. april, og enkeltpersonforetak og selskaper får 30. juni i stedet for utgangen av mai.

Det er to ting folk ofte går glipp av. Du kan ikke søke etter at fristen har gått ut. Og utsettelsen gjelder automatisk for ektefellen din også, med den følgen at dere begge kan få skatteoppgjøret senere. Nedenfor går vi gjennom hvem som kan søke, hvordan, og hva du bør gjøre før du trykker på knappen.

Hvem kan få utsettelse?

Ifølge Skatteetaten kan disse søke om utsatt frist:

• lønnstakere og pensjonister
• enkeltpersonforetak og selskaper
• eiere av andeler i deltakerlignede selskaper
• utenlandske næringsdrivende med fast forretningssted i Norge (filial)

Med andre ord: alle som skal levere skattemelding for formue og inntekt. Det finnes ingen inntektsgrense eller krav om at du har brukt utsettelse før.

Regnskapsførere og revisorer har en egen mulighet. Forskriften lar dem søke for «en mindre andel av søkerens klienter», og søknaden må gjelde navngitte skattepliktige. Heller ikke de kan få lenger frist enn 30. juni.

Hvor lenge varer utsettelsen?

Datoene for 2027 er utledet av skatteforvaltningsforskriftens regel om «utgangen av april» og «utgangen av mai». Skatteetaten har ikke publisert skattekalenderen for 2027 per 11. oktober 2026. For inntektsåret 2025 var datoene 30. april og 1. juni 2026 (31. mai var en søndag), med utsatt frist 31. mai og 30. juni.

Skatteetaten skriver: «Du kan søke om en måneds utsettelse. Vi gir ikke lenger utsettelse enn det.» Skatteetatens generelle side om skattemeldingen bruker formuleringen «inntil 30 dager», men datoene de selv oppgir – 31. mai og 30. juni – viser at det er snakk om én måned. Alle fristene samlet finner du i fristene for skattemeldingen.

Slik søker du – steg for steg

1. Gå til skatteetaten.no og velg tjenesten for utsatt leveringsfrist. Den direkte veien er Skatteetatens side Søk om utsatt leveringsfrist.
2. Logg inn med elektronisk ID.
3. Send søknaden. Elektroniske søknader innvilges automatisk.
4. Noter den nye fristen. Det er den, ikke den gamle, som gjelder for levering – og for en eventuell tvangsmulkt hvis du er næringsdrivende.

Eldre veiledninger, også vår egen eldre artikkel om skattemeldingen, beskriver søknad via Altinn og egne skjemaer, og at du måtte ha en grunn som sykdom eller reise. Skatteetatens gjeldende side nevner verken Altinn-skjemaene eller krav om begrunnelse. Bruk innloggingen på skatteetaten.no.

Faller fristen på en lørdag eller søndag, gjelder Skatteetatens helgeregel: det er ikke for sent om du søker senest første arbeidsdag.

Regelen sier «særlige grunner» – praksis sier automatisk

Det er en forskjell mellom hva forskriften sier og hva som skjer. Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-5 åpner for utsettelse:

«når det blir godtgjort at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere skattemelding innen fristen […] Det kan ikke gis utsettelse lenger enn til 30. juni i skattefastsettingsåret.»

I praksis har Skatteetaten valgt å innvilge elektroniske søknader automatisk, uten å be om dokumentasjon. Det er altså ikke slik at du må være syk eller bortreist. Men taket på 30. juni står i forskriften og kan ikke forhandles bort. Skattedirektoratet kan i tillegg forlenge fristen med inntil en måned for hele grupper – det er det som ligger bak når en frist en sjelden gang flyttes for mange på en gang.

Før du søker: trenger du egentlig utsettelse?

Mange lønnstakere og pensjonister søker utsettelse uten at de har bruk for det. Har du fått en forhåndsutfylt skattemelding som er riktig og fullstendig, trenger du ikke levere den i det hele tatt. Den anses levert når fristen går ut (skatteforvaltningsloven § 8-2 fjerde ledd). Hvem som kan bruke denne ordningen, står i må jeg levere skattemeldingen?

Utsettelse gir mening når du vet at noe mangler og trenger tid til å finne tallene – for eksempel:

• Du har solgt en bolig eller hytte og må finne kjøpesum og påkostninger.
• Du har aksjer eller fond i utlandet, som ikke er forhåndsutfylt, og må regne ut gevinst etter norske regler.
• Du har handlet kryptovaluta og må hente transaksjonshistorikk.
• Du har et enkeltpersonforetak og regnskapet er ikke ferdig.

Har du bare et lite fradrag du vil legge inn, er det ofte enklere å levere innen fristen. Du kan endre skattemeldingen så mange ganger du vil i tre år etter leveringsfristen. Mangler du ett tall, kan du levere det du har riktig, og sende en ny endring når tallet er på plass. Hvordan det fungerer, står i endre skattemeldingen etter at du har levert.

Prisen for utsettelse: senere skatteoppgjør

Skatteetaten skriver at utsettelse kan gi senere skatteoppgjør. Pressemeldingen fra 30. april 2026 var tydeligere: de som ikke leverer innen 30. april, kan tidligst få skatteoppgjøret i juni. For inntektsåret 2025 startet utsendingen 18. mars 2026, så forskjellen kan bli to–tre måneder eller mer.

Ektefellen din merker det også. Skatteetaten skriver at hvis en av dere utsetter leveringsfristen, gjelder utsettelsen for dere begge – og ektefeller får skatteoppgjøret samtidig, etter at begge meldingene er ferdig behandlet.

Tenk deg Kari og Ola, som er gift. Kari er lønnstaker og venter 8 000 kroner tilbake. Ola har solgt aksjer i en utenlandsk bank og søker utsettelse til 31. mai for å regne ut gevinsten. Da får begge tidligst oppgjøret i juni, også Kari. Hun taper ingenting i kroner – penger til gode får rentegodtgjørelse fram til oppgjøret sendes (3,12 prosent per år for inntektsåret 2025, og rentene er skattefrie) – men hun må vente lenger. Har dere planlagt å bruke pengene til noe bestemt i mai, er det verdt å vite på forhånd. Hvordan rentene beregnes, står i rentegodtgjørelse.

Næringsdrivende: utsettelse er billig forsikring

For deg med enkeltpersonforetak er regnestykket et annet. Du har ikke leveringsfritak, og Skatteetaten skriver at næringsdrivende som verken leverer eller søker utsettelse innen fristen, kan bli ilagt tilleggsskatt eller tvangsmulkt. Søknaden koster ingenting og tar et par minutter.

Tvangsmulkten er et halvt rettsgebyr per dag – 672,50 kroner i 2026. Den løper fra datoen som settes i vedtaket om tvangsmulkt, ikke fra den opprinnelige fristen. Leverer du 20 dager etter den datoen, blir det 13 450 kroner (20 × 672,50). Samlet mulkt kan ikke bli høyere enn 50 rettsgebyr, 67 250 kroner i 2026. Mer om dette står i levert skattemeldingen for sent?

Næringsdrivende som vil vite mer om hva skattemeldingen deres skal inneholde, finner det i skattemelding for næringsdrivende.

Når én måned ikke er nok

Du får ikke mer enn én måned, uansett grunn. Står du fast, er dette alternativene:

1. Lever det du har, så riktig og fullstendig du klarer. Endre etterpå når du har bedre tall. Det er lov og vanlig.
2. Kontakt Skatteetaten hvis du er i en spesiell situasjon, for eksempel alvorlig sykdom. Kontaktinformasjon står i kontaktregisteret for Skatteetaten. Hovednummeret er 800 80 000, åpent 09.00–15.00 på hverdager.
3. Få hjelp. En regnskapsfører kan søke utsettelse for deg innenfor sin klientkvote, men heller ikke det gir frist etter 30. juni.