Hva skjedde med kemneren og skatteoppkreveren?

Kemneren – den kommunale skatteoppkreveren – ble lagt ned 1. november 2020. Skatteetaten overtok innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Kommunen beholdt eiendomsskatten og sine egne krav, som vann, avløp og renovasjon.

Kemneren finnes ikke lenger. Fram til 1. november 2020 hadde kommunene en egen skatteoppkrever – i mange byer kalt kemneren – som krevde inn skatt og arbeidsgiveravgift. Fra den datoen overtok Skatteetaten disse oppgavene. Restskatt, penger til gode, betalingsavtaler for skatt og skatteattester håndteres nå av Skatteetaten, som du når på 800 80 000.

Kommunen har likevel ikke sluppet taket helt. Eiendomsskatten og kommunale avgifter som vann, avløp og renovasjon krever kommunen fortsatt inn selv. Her er hva som skjedde, hva som flyttet og hva som ble igjen – og hvor du henvender deg i dag når du søker etter «kemneren i» byen din.

Kort fortalt: før og etter 1. november 2020

Hvorfor kemneren ble lagt ned

Stortinget vedtok overføringen i desember 2019, som en del av budsjettbehandlingen. Endringen kom med lov 20. desember 2019 nr. 97 om endringer i skattebetalingsloven. Den skrev om lovens kapittel 2, slik at det nå står:

«Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som nevnt i denne loven …»

Overføringen var opprinnelig planlagt til 1. juni 2020. Skatteetaten opplyste i mars 2020 at Finansdepartementet hadde gitt sin tilslutning til å utsette den til 1. november på grunn av koronasituasjonen. Ved kongelig resolusjon 16. oktober 2020 ble lovendringen satt i kraft 1. november 2020 – en søndag.

Med det fikk Skatteetaten samlet ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. Før 2020 var dette delt: Skatteetaten fastsatte skatten, mens kommunens skatteoppkrever krevde den inn og kontrollerte arbeidsgiverne. Saker som var under behandling hos kemneren, ble overført, og Skatteetaten skrev at mange da fikk ny saksbehandler.

Ifølge budsjettproposisjonen der regjeringen foreslo overføringen (Prop. 1 S (2019–2020) for Finansdepartementet), var det da 227 kommunale skatteoppkreverkontorer, som brukte om lag 1 300 årsverk på oppgaven. Mange kommuner hadde allerede slått seg sammen i interkommunale kontorer, så tallet er lavere enn antallet kommuner.

Hva gjorde kemneren tidligere?

Mange tenker på kemneren bare som «dem som sendte restskatten». Oppgavene var bredere. Kemneren i Asker og Bærum, et interkommunalt samarbeid som ble stiftet i 2001, beskrev oppgavene sine slik på kommunens nettside:

• regnskapsføring og fordeling av skatt og arbeidsgiveravgift
• innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift
• kontroll av arbeidsgivere
• informasjon til arbeidsgivere og skattytere

Særlig arbeidsgiverkontrollen er det mange som har glemt. Det var kemneren som fram til 2020 kontrollerte at arbeidsgivere trakk riktig skatt, betalte inn trekket og beregnet riktig arbeidsgiveravgift. Den kontrollen ligger i dag hos Skatteetaten. Fra 1. januar 2026 betaler arbeidsgiverne dessuten forskuddstrekket direkte til Skatteetaten, og den gamle skattetrekkskontoen er avviklet.

Hva som ble igjen i kommunen

Skatteetaten skriver selv at kommunene fortsatt har ansvar for innkreving av kommunale krav. Kristiansand kommune sier det slik: inkasso og innkreving av blant annet kommunale avgifter, krav fra kommunale foretak og eiendomsskatt behandles i kommunen, mens Skatteetaten har ansvaret for skatteoppkreveroppgavene.

Eiendomsskatten

Eiendomsskatt er en kommunal skatt, og den ble aldri flyttet. Samtidig med kemnerreformen ble eiendomsskatteloven endret, med virkning fra 1. november 2020. Den sier nå at eiendomsskatten skal betales til kommunen der skatten er skrevet ut. Kommunestyret fastsetter terminene, og kommunen kan i særlige tilfeller gi utsettelse. Forfalt eiendomsskatt er sikret med lovpant i eiendommen, og søknad om nedsetting eller ettergivelse av særlige grunner avgjøres av formannskapet. Spørsmål om eiendomsskatt skal altså til kommunen, ikke til Skatteetaten. Se eiendomsskatt: hvem betaler, satsene og fritakene og oversikten over eiendomsskatt i alle kommuner.

Kommunale avgifter og andre krav

Vann, avløp, renovasjon, feiing, parkeringsgebyrer og andre krav fra kommunen eller kommunale foretak kreves inn av kommunen. Hvilken enhet som gjør det, varierer – typisk regnskaps- eller økonomitjenesten. Noen kommuner har satt bort innkrevingen av ubetalte regninger til et inkassoselskap. Fakturaen fra kommunen viser hvem du skal betale til og hvem du kontakter hvis du trenger utsettelse.

Hvor ble det av «kemneren i» byen din?

Søker du etter kemneren i en bestemt by, er det to spørsmål: Hvem krever inn skatten (svar: Skatteetaten), og hvem i kommunen krever inn eiendomsskatt og avgifter? Noen eksempler fra kommunenes egne nettsider:

Oslo kommune skriver at Økonomi- og forvaltningsetaten ble etablert 1. januar 2026 og samler tjenestene fra Innkrevingsetaten, som samtidig ble avviklet. Kommunens gamle adresse for kemnerkontoret sender deg i dag dit. Kontaktopplysninger for alle fylker finner du i kontaktregisteret, for eksempel skattekontakter og eiendomsskatt i Oslo.

Har du et gammelt krav eller brev fra kemneren?

Krav som kemneren hadde til innkreving før 1. november 2020, ble overført til Skatteetaten. Har du en gammel betalingsavtale, et utleggstrekk eller et ubetalt krav, er det Skatteetaten som har saken i dag. Slik går du fram:

1. Logg inn på skatteetaten.no og se hva som står registrert på deg. Der ser du også krav som er under innkreving.
2. Bruk riktig kontonummer og KID. Restskatt betales til Skatteetatens konto 7694 05 24802 (Innkrevingsmyndigheten – Skatteinnkreving), og du må lage et KID-nummer for riktig inntektsår. Betal aldri til et kontonummer fra et gammelt kemnerbrev.
3. Ring nummeret i brevet hvis du har fått brev om innkreving. Ellers ring 800 80 000 – se kontakt Skatteetaten.
4. Trenger du betalingsavtale, søker du hos Skatteetaten – se betalingsavtale for restskatt.

Ble skattepengene dine holdt tilbake for å dekke en annen gjeld, er det også Skatteetaten som står bak. Hvordan motregning fungerer, står i motregning av skattepenger.

Hvorfor ordet fortsatt dukker opp

Selv om kontorene ble lagt ned for flere år siden, lever ordet kemner videre. Skatteetaten har selv en egen side med overskriften «Skatteoppkrever og kemner», nettopp fordi så mange fortsatt søker på de gamle ordene. Flere kommuner har heller ikke ryddet bort sidene om det gamle kemnerkontoret. Og i dagligtale sier mange fortsatt «kemneren» når de mener den som sender restskatten. Det er ikke farlig å bruke ordet – men vær klar over at det i dag alltid er Skatteetaten som står bak et krav om skatt, og at kommunen ikke kan hjelpe deg med restskatt.

En del av en større samling

Nedleggelsen av kemneren var ett steg i en lengre utvikling der innkrevingen i Norge er samlet hos Skatteetaten. Ifølge Store norske leksikon ble Statens innkrevingssentral en del av Skatteetaten fra 2015, Skatteetaten overtok innkreving av avgifter og toll fra Tolletaten i 2016, og innkrevingen som Nav tidligere hadde, ble flyttet til Skatteetaten i 2018. Fra 1. januar 2026 kom en ny innkrevingslov. Derfor kan du i dag få brev fra Skatteetaten om barnebidrag, Nav-krav eller studielån som er sendt til innkreving.

Også andre gamle ord har forsvunnet underveis: selvangivelsen ble til skattemelding og ligningskontoret til skattekontor da skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Se gamle skatteord forklart.