Tabellkort eller prosentkort – hva er forskjellen, og når gir de feil trekk?

Med tabellkort trekkes skatten etter en tabell som øker når lønnen øker – det passer når du har én fast arbeidsgiver. Med prosentkort trekkes en fast prosent av alt, som passer ved flere jobber, ujevn inntekt eller lønn og pensjon samtidig. Fra prosent kan du ikke bytte tilbake til tabell.

Forskjellen er hvordan trekket regnes ut hver gang du får lønn. Med tabellkort slår arbeidsgiveren opp i en trekktabell: Jo høyere utbetalingen er, jo større andel trekkes. Tabellen tar hensyn til at lønnen kan stige gjennom året, og den er laget for at skatten trekkes over 10,5 måneder. Med prosentkort trekkes én fast prosent av alt du får, uansett beløp. Prosenten er regnet ut fra inntekten, fradragene, formuen og gjelden du har oppgitt for året.

Skatteetaten oppsummerer det slik: Tabelltrekk passer best for den som har én fast arbeidsgiver eller utbetaler. Prosenttrekk passer bedre når inntekten kommer fra flere steder eller svinger. Begge gir samme skatt til slutt – valget handler om hvor godt trekket treffer underveis, og dermed om du får penger igjen eller restskatt.

Slik bruker arbeidsgiveren et tabellkort

Har du tabellkort, står det et tabellnummer i skattekortet og på lønnsslippen. Arbeidsgiveren finner trekket i tabellen ut fra hvor mye som utbetales i perioden. Tabellen er progressiv: En måned med høyere lønn gir mer enn proporsjonalt høyere trekk, fordi tabellen regner som om du skulle tjene på det nivået hele året.

Skatteetaten innførte nye tabeller i 2025, så tabellnummeret kan være et annet enn før. Det har ingen betydning så lenge tallene i skattekortet stemmer. Tabellnummeret velger du ikke selv; det følger av tallene.

Prosentdelen på tabellkortet – «bitrekket»

Et tabellkort har også en prosentsats. Den er ment for alle andre som betaler deg enn hovedarbeidsgiveren. Dette kalles ofte bitrekk: Biarbeidsgiveren trekker en fast prosent, mens hovedarbeidsgiveren – den du tjener mest hos – bruker tabellen. Skatteetaten skriver at det bare er hovedarbeidsgiveren som skal bruke tabelltrekk, og at du må gi beskjed hvis andre arbeidsgivere eller utbetalere også gjør det.

Nav regnes som en arbeidsgiver i denne sammenhengen. Får du ytelser fra Nav ved siden av lønn, skal bare én av dem bruke tabellen. Nav bruker alltid tabelltrekk – hvis Nav har fått tabellen – når du får en ytelse med en grad på 51 prosent eller mer, og når du får arbeidsavklaringspenger eller dagpenger. Får du flere Nav-ytelser samtidig, skal tabellen bare brukes på den største.

Når passer hvilket kort?

Situasjonene i tabellen er de Skatteetaten selv lister opp som eksempler der prosenttrekk passer best.

Når gir tabellkortet feil trekk?

To utbetalere bruker tabellen

Dette er den klassiske restskattfellen. Tenk deg Amir, som har to jobber i 2026 og tjener 300 000 kroner i hver. Bruker begge arbeidsgiverne tabellen, trekker hver av dem som om 300 000 kroner var hans eneste inntekt – med fullt personfradrag, fullt minstefradrag og lav trinnskatt hver for seg. Forenklet blir det trukket omtrent 43 800 kroner i hver jobb, 87 600 kroner til sammen. Men skatten på 600 000 kroner i 2026 er omtrent 144 200 kroner. Amir står igjen med en restskatt på rundt 56 600 kroner. Hvordan du unngår det, står i flere arbeidsgivere.

Høy lønn i en kort periode

Tenk deg Ida, som studerer og har skattekort med tabell. I juli tjener hun 60 000 kroner på en sommerjobb offshore, og hele året ender på 110 000 kroner. Tabellen tolker en måned med 60 000 kroner som om hun skulle tjene rundt 720 000 kroner i året. I en forenklet modell gir det et trekk på omtrent 17 600 kroner bare i juli. Den virkelige skatten hennes for hele året er rundt 8 360 kroner. Hun får pengene igjen i skatteoppgjøret, men med prosentkort ville trekket truffet langt bedre. For studenter og ungdom med svært lav inntekt kan frikort være riktig – se frikort.

Bonus, provisjon og overtid

Bonus, provisjon og overtid kommer ofte som store engangsbeløp. Hvordan arbeidsgiveren trekker dem – med tabellen eller med prosentdelen – avhenger av hvordan og for hvilken periode de utbetales, og det er nettopp her trekket ofte bommer i en av retningene. Vi går gjennom reglene og regneeksemplene i skatt på bonus og overtid. Én ting er sikker: Ifølge Skatteetaten gjelder halvt trekk i desember bare vanlig lønn. Overtid, bonus og spesielle honorarer har fullt trekk. Har du mye av slik inntekt, er prosentkort ofte enklere å forutsi.

Når gir prosentkortet feil trekk?

Prosentkortet er bare så godt som anslaget det bygger på. Skatteetaten skriver at prosenttrekk ikke tar hensyn til om forholdet mellom inntekt og fradrag endrer seg. Det gir to typiske feil:

• Inntekten stiger. Prosenten var regnet ut for en lavere inntekt, og fordi skatten er progressiv, burde andelen vært høyere. Tenk deg Lise, som har prosentkort beregnet ut fra 600 000 kroner i 2026. Prosenten blir omtrent 24. Får hun lønnsøkning slik at hun ender på 650 000 kroner, trekkes 24 prosent av 650 000, altså rundt 156 200 kroner. Den riktige skatten er omtrent 161 000 kroner. Restskatten blir knapt 4 800 kroner.
• Fradragene faller bort. Har du nedbetalt et lån eller sluttet å betale for barnehage, er fradragene i prosenten for høye, og det trekkes for lite.

Det motsatte gir penger igjen: Går inntekten ned, eller får du nye fradrag, trekkes det for mye. I begge tilfeller er løsningen å oppdatere tallene. Se når bør du endre skattekortet?

Slik ser du hvilket trekk som er brukt

Lønnsslippen viser hvilket tabellnummer eller hvilken prosent arbeidsgiveren har brukt. Sammenlign med skattekortet når du logger inn hos Skatteetaten. Tre ting er verdt å se etter:

• Står det tabellnummer på slippen fra mer enn én arbeidsgiver? Da bruker to av dem tabellen, og du bør gi beskjed med en gang.
• Er det trukket 50 prosent? Da har arbeidsgiveren ikke fått skattekortet ditt. Se jobber du uten skattekort?
• Er prosenten den samme som i skattekortet? Har du endret kortet nylig, kan lønnen ha blitt kjørt før det nye kortet ble hentet.

Skatteetaten har også en kalkulator der du kan se hva som trekkes etter tabellkortet ditt, og hva du får utbetalt.

Slik velger eller bytter du

1. Logg inn og se hva du har. Skattekortet viser om du har tabell eller prosent, og hvilken prosentdel tabellkortet har.
2. Oppdater tallene. Når du endrer inntekt, renter eller fradrag, regner Skatteetaten ut på nytt om du skal ha tabelltrekk eller prosenttrekk.
3. Kryss av for prosent hvis du vil. Foreslår Skatteetaten tabelltrekk, kan du selv velge prosenttrekk.
4. Gi beskjed til utbetalerne. Har du flere arbeidsgivere eller Nav-ytelser, må du sørge for at bare én bruker tabellen. Ved flere Nav-ytelser må du kontakte Nav, eller bestille prosentkort så skatten trekkes med samme prosent i alle ytelsene.

Vil du bare trekke litt mer enn kortet tilsier, trenger du ikke bytte korttype – du kan be om frivillig tilleggstrekk hos arbeidsgiveren eller Nav. Grunnlaget for hele systemet er forklart i skattekortet forklart.

Får du restskatt likevel, forfaller den ikke samme dag som oppgjøret kommer, og klarer du ikke å betale alt på én gang, kan du søke betalingsavtale. Mer om det i restskatt forklart.