Merverdiavgift: når du må registrere deg, satsene og fristene for mva-meldingen

Du må registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret når avgiftspliktig salg passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Satsene er 25, 15 og 12 prosent i både 2025 og 2026, og mva-meldingen leveres normalt seks ganger i året.

Merverdiavgift er en avgift du legger på det du selger og betaler videre til staten, med fradrag for avgiften du selv har betalt på innkjøp til virksomheten. Du skal registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når du har solgt mva-pliktige varer og tjenester for mer enn 50 000 kroner (uten mva) i løpet av en periode på tolv måneder. Den alminnelige satsen er 25 prosent, matvarer har 15 prosent, og blant annet persontransport og hotellovernatting har 12 prosent – uendret fra 2025 til 2026. Som registrert leverer du mva-melding for hver tomånedlige termin, også når du ikke har solgt noe.

Denne guiden er skrevet for deg som driver enkeltpersonforetak eller et lite aksjeselskap: hva som teller mot grensen, hvordan satsene og fradraget virker, fristene i 2026 og fellene som gir renter og tilleggsskatt.

Slik virker mva – på én faktura

Tenk deg at du er snekker og sender en faktura på 20 000 kroner for arbeid. Med 25 prosent mva blir fakturaen 25 000 kroner. De 5 000 kronene er utgående mva – den er kundens penger, som du skal betale videre. Kjøpte du materialer for 8 000 kroner pluss 2 000 kroner i mva til jobben, er de 2 000 kronene inngående mva, og den kan du trekke fra. Til staten betaler du bare differansen: 5 000 − 2 000 = 3 000 kroner.

Derfor kalles det merverdiavgift: hvert ledd i kjeden betaler avgift av den verdien det selv legger til. Den som til slutt betaler hele avgiften, er forbrukeren, som ikke får fradrag. For deg som næringsdrivende er mva derfor verken inntekt eller kostnad, så lenge du har fradragsrett. Det er et mellomværende med staten.

Når må du registrere deg?

Grensen står i merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd: 50 000 kroner i omsetning og uttak som er omfattet av loven, i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er grensen 140 000 kroner. Tre detaljer avgjør om du har passert:

• Tolv måneder, ikke kalenderår. Skatteetaten forklarer at perioden kan gå fra februar ett år til januar året etter, eller fra august til juli. Grensen nullstilles altså ikke 1. januar.
• Bare avgiftspliktig salg teller. Omsetning som er unntatt fra loven, for eksempel helsetjenester og finansielle tjenester, regnes ikke med. Driver du både unntatt og avgiftspliktig virksomhet, er det bare den avgiftspliktige delen som teller.
• Beløpet er uten mva. Har du solgt for 55 000 kroner, er det 55 000 kroner som sammenlignes med grensen – det er ikke lagt mva på salget før du er registrert.

Plikten inntrer når grensen er passert. Du skal ikke fakturere med merverdiavgift før virksomheten er registrert. Registrerer du for sent, skriver Skatteetaten at det løper renter på det du skulle ha betalt tidligere – og for sen registrering kan gi tilleggsskatt. Registreringen gjør du ved å logge inn hos Skatteetaten, der du får spørsmål som avgjør hvilken registreringstype virksomheten skal ha.

Forhåndsregistrering ved store investeringer

Har du store investeringer før du kommer i gang, kan du søke om forhåndsregistrering og få fradrag for mva på innkjøpene før omsetningen er der. Skatteetaten krever at du kan dokumentere kjøp med mva for minst 250 000 kroner til bruk i virksomheten, at det vil gå mer enn fire måneder fra søknaden til du når beløpsgrensen, og at du venter omsetning godt over grensen etter de fire månedene. Kommer virksomheten ikke i gang som planlagt, må fradraget betales tilbake.

Kjøp før registreringen

Er du ikke forhåndsregistrert, mister du likevel ikke nødvendigvis mva på oppstartskostnadene. Merverdiavgiftsloven § 8-6 gir rett til fradrag for mva på varer og tjenester anskaffet inntil tre år før registreringen, så langt de har direkte sammenheng med omsetningen i den registrerte virksomheten. Det kalles tilbakegående avgiftsoppgjør. Kravet må settes fram senest tre år etter registreringen, og det gjelder ikke varer som allerede er solgt før registreringen.

Satsene i 2025 og 2026

Satsene er de samme begge år:

En vanlig feil er å tro at 15 prosent gjelder hotell, transport og kultur. Det gjør det ikke: 15 prosent er for næringsmidler, mens transport, overnatting, kino og arrangementer har 12 prosent. Hva som er næringsmidler og hva som er servering med alminnelig sats, er et klassisk grensetilfelle for kafeer og takeaway. Der bør du lese Skatteetatens veiledning eller spørre regnskapsfører.

Noen tjenester er helt utenfor mva-systemet – de er unntatt. Selger du bare slike tjenester, skal du ikke registreres, og du har heller ikke fradrag for mva på innkjøpene dine. Det er noe annet enn at et salg er fritatt med nullsats: da er du registrert og har fradragsrett, men legger ikke mva på fakturaen. Skillet betyr mye for lønnsomheten og bør avklares før du setter priser.

Terminene og fristene

Hovedregelen er seks terminer i året. Skatteforvaltningsforskriften § 8-3-1 sier det slik:

«Hver skattleggingsperiode omfatter to kalendermåneder. Første periode er januar og februar, andre periode er mars og april, tredje periode er mai og juni, fjerde periode er juli og august, femte periode er september og oktober og sjette periode er november og desember.»

Mva forfaller samme dag som mva-meldingen skal leveres (skattebetalingsloven § 10-30). Fristene i 2026 for alminnelig tomånedlig termin, slik de står i Skatteetatens bedriftskalender:

Legg merke til to unntak fra «den 10.»: 3. termin har frist 31. august, og 4. termin flyttes til mandag 12. oktober i 2026 fordi 10. oktober er en lørdag. Alle frister for skatt og avgift samlet finner du i skattekalenderen.

Meldingen skal leveres selv om du ikke har hatt omsetning i terminen. Skatteforvaltningsloven § 8-3 annet ledd sier at skattemelding «skal leveres selv om det ikke har vært merverdiavgiftpliktig omsetning eller uttak i terminen». En tom termin krever altså også en melding.

Årstermin for små virksomheter

Er omsetningen din høyst én million kroner (uten mva) i et kalenderår, kan du søke om å levere én mva-melding i året. Vilkårene i skatteforvaltningsforskriften § 8-3-3 er at du har vært registrert i minst tolv måneder og har levert og betalt i tide. Søknadsperioden er fra 10. desember til 1. februar, og mva-meldingen for årsterminen leveres 10. mars året etter.

Årstermin er enklere, men pass på likviditeten: du sitter med kundenes mva i opptil 14 måneder, og hele beløpet skal betales på én gang. Sett av mva-delen av hver innbetaling på en egen konto.

Månedlig termin som reaksjon

Ved gjentatte vesentlige brudd på plikten til å levere eller betale kan skattekontoret pålegge deg å levere mva-melding hver måned, i inntil tolv måneder (§ 8-3-2).

Fradrag for inngående mva – og hvor grensene går

Hovedregelen står i merverdiavgiftsloven § 8-1: et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående mva på varer og tjenester «som er til bruk i den registrerte virksomheten». To ting må være på plass: anskaffelsen må gjelde virksomheten, og du må ha et gyldig bilag som viser mva-beløpet.

Kjøper du noe som brukes både i virksomheten og privat, har du bare fradrag for den delen som går til virksomheten (§ 8-2). Og loven gir ikke fradrag for mva på noen typer kostnader, selv om de har med driften å gjøre. Etter § 8-3 gjelder det blant annet:

• servering, og leie av selskapslokaler i forbindelse med servering
• representasjon
• gaver og reklameartikler når verdien ikke er bagatellmessig
• kunst og antikviteter, med mindre du selger slike varer
• bolig og velferd for eier og ansatte

I tillegg er det ikke fradrag for mva på kjøp, drift og vedlikehold av personbil (§ 8-4), med unntak blant annet for drosjer, utleiebiler og biler som skal selges. Om en varebil regnes som personkjøretøy, avhenger av hvordan den er registrert. Hvilke biler som gir fradrag, og hvordan du fordeler fradraget ved delt bruk, går søsternettstedet vårt merverdiavgift.com grundig gjennom i artikkelen om fradrag for inngående mva.

Regneeksempel: én termin for et enkeltpersonforetak

Tenk deg Ahmed, som har et registrert enkeltpersonforetak innen snekring. I 4. termin 2026 (juli og august) har han følgende:

Mva å betale: 50 000 − 20 000 − 3 000 = 27 000 kroner, med frist mandag 12. oktober 2026. Lunsjen gir ikke mva-fradrag. Om den gir fradrag i inntektsskatten, er et eget spørsmål som følger reglene for representasjon.

Var Ahmed ikke registrert, ville bildet sett annerledes ut: da tar han ikke mva fra kundene, og mva på innkjøp blir en del av kostnaden hans. Verktøyet ville da kostet ham 15 000 kroner, ikke 12 000.

Mva og inntektsskatten henger sammen

Mva og skatt på overskudd er to atskilte systemer, men de påvirker hverandre på tre punkter som ofte gir feil:

1. Inntekten er beløpet uten mva. For en registrert virksomhet er det salget uten mva som er inntekt i regnskapet og i skattemeldingen. Mva-en du har krevd inn, er gjeld til staten.
2. Kostnadene er uten fradragsberettiget mva. Har du fradragsrett, føres kostnaden uten mva. Har du ikke fradragsrett – fordi du ikke er registrert, eller fordi kostnaden er unntatt fra fradrag – er mva en del av kostnaden.
3. Grensen for avskrivning. Driftsmidler med kostpris på 30 000 kroner eller mer og levetid på minst tre år skal avskrives over flere år. Skatteloven § 14-40 sier at kostprisen regnes «inkludert merverdiavgift dersom det ikke foreligger fradragsrett». En uregistrert frilanser som kjøper en maskin til 25 000 kroner pluss mva (31 250 kroner) må altså avskrive den – se avskrivninger og saldogrupper.

Hvordan overskuddet ditt skattlegges når mva er trukket ut, står i skatt i enkeltpersonforetak, og hvilke kostnader du kan trekke fra, i fradrag i næring.

Levere mva-meldingen

Mva-meldingen fylles ut og sendes inn ved innlogging hos Skatteetaten, ofte direkte fra regnskapsprogrammet. For å sende inn må du ha tilgangspakken «Merverdiavgift» eller «Regnskapsfører med signeringsrettighet» i Altinn. Daglig leder og styreleder får tilgangspakken automatisk. Fra 1. januar 2027 fjernes de gamle rollene i Altinn II, og da må alle ha riktig tilgangspakke. Har en regnskapsfører eller en kollega levert meldingen for deg med en gammel rolle, bør tilgangen ordnes før årsskiftet.

Meldingen viser enten et beløp å betale eller et beløp til gode. I en oppstartsfase med store innkjøp kan inngående mva være større enn utgående, og da får du penger tilbake.

Når du har gjort en feil

Har du glemt et bilag eller ført noe på feil sats, retter du det ved å endre mva-meldingen for den aktuelle terminen. Har du krevd inn for lite mva fra kunder fordi du registrerte deg for sent, må du normalt betale avgiften selv, med renter. Det lønner seg å rydde opp før Skatteetaten tar kontakt. Hvilke krav som stilles til bilagene og hvor lenge de skal oppbevares, står i regnskap og bilag for små foretak. En kortere innføring i betalingen finnes i den eldre artikkelen en guide til MVA-betaling for bedrifter.

Vil du sjekke om en leverandør eller kunde er mva-registrert, kan du søke opp virksomheten i Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene. Er den registrert, står det under «Særlige opplysninger». Står det «MVA» etter organisasjonsnummeret på en faktura fra en virksomhet som ikke er registrert, har du ikke rett til fradrag for avgiften.