Frikort: grensen på 100 000 kroner og hva som skjer når du går over

Frikort betyr at arbeidsgiveren ikke trekker skatt så lenge du tjener 100 000 kroner eller mindre i året. Går du over, trekkes 50 prosent av det du tjener over grensen – ikke 15 prosent. Bestill skattekort i tide, så slipper du å vente på oppgjøret for å få pengene tilbake.

Frikortet er et skattekort som sier at arbeidsgiveren ikke skal trekke skatt. Det gjelder så lenge du tjener 100 000 kroner eller mindre i løpet av året – grensen er den samme for 2025 og 2026. Får du mer enn det, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av inntekten over 100 000 kroner. Det er ikke din endelige skatt, og du får det som er trukket for mye tilbake i skatteoppgjøret. Men det er mye penger å låne bort til staten i over et år. Løsningen er å bestille et vanlig skattekort før du passerer grensen.

Hvem får frikort?

Ifølge Skatteetaten får du automatisk frikort fra og med det året du fyller 13 år, hvis du tjente under 100 000 kroner året før. Det gjelder typisk ungdom med deltidsjobb, studenter med sommerjobb og andre som har lav inntekt. Har du fått frikort, trenger du ikke søke på nytt. Kortet sendes ikke til deg – arbeidsgiveren henter det elektronisk, og du får beskjed på e-post eller SMS når en ny arbeidsgiver har hentet det, forutsatt at du har elektronisk ID.

Noen begrensninger er verdt å kjenne:

• Foreldre kan ikke bestille frikort for barna sine. Den som er 13 år eller eldre, må logge inn selv.
• Frikortordningen gjelder bare den som har opphold i Norge hele året. Flytter du til eller fra Norge i løpet av året, er det andre regler.
• Barn under 13 år kan tjene inntil 10 000 kroner skattefritt i året. Her er det de foresatte som må bestille frikort eller skattekort, og arbeidsgiveren må ha forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet.

Pressemelding fra Skatteetaten 8. juli 2026 oppgir at over 270 000 personer bruker frikort, og at 43 000 som startet året med frikort, allerede hadde bestilt skattekort.

Hvorfor akkurat 100 000 kroner?

Grensen er satt der du uansett betaler nesten ingen skatt. Trygdeavgift betales ikke når inntekten er 99 650 kroner eller mindre (folketrygdloven § 23-3), og på lavere inntekter dekker minstefradraget og personfradraget hele den alminnelige inntekten. Ved 100 000 kroner i lønn i 2026 er den beregnede skatten 88 kroner i trygdeavgift og ingenting annet.

Frikortgrensen er altså ikke det samme som trygdeavgiftsgrensen, men den ligger like over. Forskjellen på 350 kroner har vært den samme i flere år.

Hva skjer når du tjener mer enn 100 000?

Da må arbeidsgiveren trekke 50 prosent av det du tjener over grensen. Skatteetaten skriver det slik i pressemeldingen 8. juli 2026: arbeidsgiveren «må trekke 50 prosent skatt av inntekten over 100 000 kroner». Lønnen opp til grensen er fortsatt uten trekk; det er bare den delen som går over, som rammes.

Det er fort gjort å tro at 50 prosent er skatten du faktisk skal betale. Det er det ikke. Se hva den virkelige skatten er for noen typiske inntekter i 2026:

Beregningen forutsetter at lønnen er eneste inntekt og at du bare har minstefradrag og personfradrag. På disse inntektene er hele skatten trygdeavgift. Minstefradraget (46 prosent) og personfradraget (114 540 kroner i 2026) gjør at du ikke betaler skatt på alminnelig inntekt før lønnen passerer omtrent 212 000 kroner. Trygdeavgiften er 7,6 prosent, men under omtrent 143 000 kroner er den lavere fordi den ikke kan overstige 25 prosent av inntekten over 99 650 kroner.

Tenk deg Emma, som er 19 år og jobber deltid i butikk. Hun har frikort, men får flere vakter enn planlagt og ender på 150 000 kroner i 2026. Arbeidsgiveren trekker 25 000 kroner av de siste 50 000 hun tjener. Den riktige skatten er 11 400 kroner, så hun får 13 600 kroner tilbake – men først i skatteoppgjøret i 2027. Skatteetaten skriver at for mye trukket skatt ikke kommer tilbake før skatteoppgjøret i 2027 er klart. Hadde Emma bestilt skattekort i tide, ville trekket fulgt den faktiske skatten.

Når du har flere arbeidsgivere: fordel frikortet

Grensen på 100 000 kroner gjelder samlet for året, ikke per jobb. Har du flere arbeidsgivere, kan du fordele frikortbeløpet mellom dem når du logger inn. Skatteetaten bruker selv dette eksempelet: Vet du at du ikke vil tjene mer enn 40 000 kroner der du jobber nå, fordeler du 40 000 kroner dit. Da fordeles de resterende 60 000 kronene automatisk til neste arbeidsgiver som henter frikortet ditt.

Her ligger en felle som rammer også dem som totalt tjener under 100 000 kroner. Overstiger du beløpet du har fordelt til én arbeidsgiver, må den arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt, ifølge Skatteetaten «selv om du totalt ikke har tjent mer enn 100 000 kroner». Fordeler du ikke i det hele tatt, kan bare én arbeidsgiver bruke frikortet, og de andre må trekke 50 prosent.

Du kan fordele på nytt så ofte du vil, for eksempel når du får en ny jobb eller jobber mer et sted enn planlagt. Du kan likevel ikke fordele et lavere beløp enn det du allerede har tjent hos en arbeidsgiver. Flere tips om dette står i flere arbeidsgivere.

Slik bytter du fra frikort til skattekort

1. Anslå hele årets inntekt. Ta med det du har tjent hittil, det du regner med å tjene resten av året, og feriepenger.
2. Logg inn og bestill skattekort på Skatteetatens side for å bestille, se eller endre skattekortet. Legg inn samlet inntekt.
3. Vent på det nye kortet. Arbeidsgiveren henter det automatisk. Det tar vanligvis kort tid, men kan ta opptil fem arbeidsdager.
4. Sjekk lønnsslippen. Neste utbetaling skal være trukket etter det nye kortet, ikke 50 prosent.

Det du allerede har tjent uten trekk, tas med når det nye skattekortet beregnes. Skatteetaten skriver at den totale skatten blir den samme, uansett om du først har hatt frikort eller ikke. Ulempen er at trekket blir litt høyere resten av året, fordi det skal ta igjen skatten for månedene uten trekk. Hvordan et vanlig skattekort er bygget opp, står i skattekortet forklart.

Studenter og ungdom: dette teller ikke som inntekt

Frikortgrensen gjelder inntekt som det skal trekkes skatt av – lønn, honorarer og skattepliktige ytelser. For studenter er spørsmålet om stipend og studielån teller med, og for ungdom om sparepenger og renter teller. De reglene går vi gjennom i skattekort for studenter og skattekort for ungdom og første jobb. Skattemeldingen bør du se over uansett, også om du har hatt frikort. Er det første gang, se første skattemelding.