Slik leser du skatteberegningen: fra inntekt til penger igjen eller restskatt

Skatteberegningen bygger på to grunnlag: alminnelig inntekt, som skattlegges med 22 %, og personinntekt, som gir trygdeavgift og trinnskatt. Legg til formuesskatt, trekk fra forskuddstrekket – så har du penger til gode eller restskatt.

Skatteberegningen ser komplisert ut, men den følger alltid den samme oppskriften. Først regnes to grunnlag: alminnelig inntekt (inntekter minus fradrag) og personinntekt (lønn, pensjon og trygd før fradrag). Av alminnelig inntekt betaler du 22 prosent etter personfradraget. Av personinntekten betaler du trygdeavgift og trinnskatt. Har du nok formue, kommer formuesskatt i tillegg. Summen sammenlignes med det som er trukket og betalt i løpet av året, og differansen er enten penger til gode eller restskatt.

Nedenfor går vi gjennom postene i den rekkefølgen de henger sammen, med satsene for inntektsåret 2025 – det er det skatteoppgjøret som kom i 2026 gjelder. Til slutt regner vi et helt eksempel fra lønn til sluttsum, slik at du kan legge ditt eget oppgjør ved siden av.

Oppskriften i fem trinn

1. Personinntekt: lønn, pensjon og skattepliktige trygdeytelser, før fradrag.
2. Alminnelig inntekt: alle skattepliktige inntekter, også renter og utleie, minus alle fradrag (minstefradrag, rentefradrag, fagforening og så videre).
3. Skattene: 22 % av alminnelig inntekt etter personfradrag, trygdeavgift og trinnskatt av personinntekten, eventuelt formuesskatt av nettoformuen.
4. Sum skatt for året.
5. Avregning: sum skatt minus forskuddstrekk og annen forskuddsbetalt skatt = penger til gode eller restskatt, med renter.

Hovedgrepet er å se at det finnes to inntektsbegreper som brukes til hver sine skatter. Fradrag reduserer bare alminnelig inntekt. Derfor sparer et rentefradrag på 10 000 kroner deg 2 200 kroner, men ikke noe trygdeavgift eller trinnskatt. Forskjellen er forklart grundigere i alminnelig inntekt og personinntekt.

Personinntekt: grunnlaget for trygdeavgift og trinnskatt

Personinntekt er i hovedsak det du får for arbeid, og pensjon og trygd som erstatter arbeidsinntekt. Renter, utbytte og gevinster er ikke personinntekt. Det er den samme summen som står som lønn på årsoppgaven fra arbeidsgiveren, inkludert feriepenger og skattepliktige naturalytelser som for eksempel telefon betalt av jobben.

Næringsdrivende har en egen beregnet personinntekt fra virksomheten. Den går vi ikke inn på her.

Alminnelig inntekt: inntekter minus fradrag

Her samles alt: lønn, pensjon, renteinntekter, utleieinntekt, gevinster – og deretter trekkes fradragene fra. De vanligste er:

Minstefradraget er et sjablongfradrag som skal dekke kostnadene ved å ha jobb. Du får det uten å dokumentere noe, men det betyr også at de fleste utgifter til jobben allerede er «betalt» gjennom det. Fradrag som kommer i tillegg til minstefradraget, slik som reisefradrag og fagforeningskontingent, må stå som egne poster. Mer om hvordan det beregnes, finner du under minstefradraget.

Skatten på alminnelig inntekt: 22 prosent etter personfradrag

Før satsen brukes, trekkes personfradraget fra. Det var 108 550 kroner for inntektsåret 2025 og er 114 540 kroner for 2026. Alle personlige skattytere får det. Resten skattlegges med 22 prosent, som fordeles på tre mottakere:

For deg som skattyter er fordelingen uten betydning – summen er 22 prosent begge år. Den viser bare hvem som får pengene. Unntaket er Finnmark og tiltakssonen i Nord-Troms, der fellesskatten er lavere og samlet sats blir 18,5 prosent. Hvordan skatten deles mellom stat, kommune og fylke, er tema i hvem får skatten din.

Trygdeavgift: din del av folketrygden

Trygdeavgiften beregnes av personinntekten, uten noen fradrag. Satsen avhenger av hva slags inntekt det er:

Har du lav inntekt, gjelder en egen regel i folketrygdloven § 23-3: det betales ingen avgift når inntekten er inntil 99 650 kroner, og avgiften kan ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger 99 650 kroner. Det er derfor studenter med en deltidsjobb kan se en trygdeavgift som er lavere enn 7,7 prosent av lønna. Satsene for alle grupper står i trygdeavgift.

Trinnskatt: den progressive delen

Trinnskatten er en statsskatt på personinntekten over visse innslagspunkter. Det er den som gjør at du betaler en høyere andel skatt når inntekten øker. Hvert trinn gjelder bare den delen av inntekten som ligger innenfor trinnet.

En vanlig misforståelse er at hele inntekten får trinn 3-sats når du passerer 697 150 kroner. Det stemmer ikke: bare kronene over grensen får den høyere satsen. Se trinnskatt for flere eksempler.

Formuesskatt: bare over bunnfradraget

Formuesskatten beregnes av nettoformuen – eiendeler minus gjeld – den 1. januar året etter inntektsåret. Eiendelene tas med til formuesverdi, som ofte er lavere enn markedsverdien. Primærboligen regnes for inntektsåret 2025 med 25 prosent av beregnet markedsverdi opp til 10 millioner kroner og 70 prosent av det som overstiger. Fra inntektsåret 2026 er grensen 14 millioner. Bankinnskudd tas med fullt og aksjer med 80 prosent. Gjeld trekkes fra fullt for de fleste.

For 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kroner for enslige og det dobbelte for ektefeller. Satsen er 1,0 prosent over bunnfradraget (0,525 til kommunen og 0,475 til staten) og 1,1 prosent over 20,7 millioner. For 2026 er bunnfradraget 1 900 000 kroner. Staten tar nå en større del og kommunen en mindre (0,65 og 0,35 prosent i trinn 1), men samlet sats er fortsatt 1,0 og 1,1 prosent.

Tenk deg Astrid, enslig pensjonist med en nettoformue på 2 300 000 kroner etter formuesverdiene for 2025. Hun betaler 1 prosent av 540 000 kroner, altså 5 400 kroner: 2 835 kroner til kommunen og 2 565 kroner til staten. De fleste lønnstakere med boliglån har negativ eller lav nettoformue og ser null her. Regn på din egen med formuesskattkalkulatoren.

Et helt regneeksempel: Kari, lønnstaker i 2025

Tenk deg Kari, som er enslig og bor i en kommune med maksimalsats. I 2025 hadde hun 640 000 kroner i lønn, betalte 60 000 kroner i renter på boliglånet, fikk 3 000 kroner i renter på sparekontoen og betalte 6 000 kroner i fagforeningskontingent. Det ble trukket 152 000 kroner i skatt fra lønna gjennom året.

Kari får 5 036 kroner tilbake, pluss rentegodtgjørelse på 3,12 prosent per år fra 1. juli 2025 til oppgjøret ble sendt. Rentegodtgjørelsen er skattefri. Samlet skatt utgjør knapt 23 prosent av lønna hennes, mens hver ekstra krone hun tjener i trinn 2, skattlegges med 33,7 prosent (22 + 7,7 + 4,0). Den siste satsen, marginalskatten, er den som betyr noe når du vurderer overtid eller en lønnsøkning. Prøv din egen i marginalskattkalkulatoren.

Tallene i et ekte oppgjør kan avvike med noen kroner på grunn av avrunding, og Skatteetaten beregner hver post ut fra de opplysningene de har. Eksempelet er laget for å vise mekanikken, ikke for å erstatte din egen beregning. Vil du sette inn dine egne tall, bruk skattekalkulatoren.

Forskuddstrekk og avregning: den nederste linjen

Nederst sammenlignes sum skatt med det du allerede har betalt. Det omfatter forskuddstrekket fra arbeidsgiver, Nav og pensjonsutbetaler, forskuddsskatt hvis du har det, og eventuelle tilleggsforskudd du har betalt selv. Er det betalt mer enn skatten, får du pengene til gode. Er det betalt mindre, får du restskatt.

Til gode-beløpet får rentegodtgjørelse. Restskatten får rentetillegg – også 3,12 prosent for 2025 – med mindre du betalte den før 31. mai. Hvordan de to fungerer, står i renter på restskatt. Under 100 kroner utbetales ikke, og restskatt under 100 kroner inkludert renter kreves ikke inn.

Sjekk forskuddstrekket mot lønnsslippene eller årsoppgaven fra arbeidsgiveren. Er trekket feil rapportert, er det arbeidsgiveren som må rette det, ikke deg.

Hvis tallene ikke stemmer med skattekortet

Skattekortet er et anslag laget i desember året før. Skatteberegningen bygger på det som faktisk skjedde. Avviket mellom de to er nesten alltid forklaringen på et uventet resultat. Gå gjennom disse spørsmålene:

• Ble rentene annerledes enn anslått? Høyere renter enn i skattekortet gir penger tilbake; lavere renter gir restskatt.
• Hadde du flere arbeidsgivere eller Nav-ytelser? Bare én skal trekke etter tabell. Trakk flere etter tabell, ble det trukket for lite.
• Endret inntekten seg? Med prosentkort tar ikke trekket hensyn til en lønnsøkning midt i året.
• Kom det nye fradrag eller inntekter? Et nytt lån, utleie, aksjesalg eller et barn i barnehage endrer regnestykket.

Er det selve opplysningene i beregningen som er gale, er det ikke en klage du skal sende. Du endrer skattemeldingen selv, og har tre år på deg fra leveringsfristen – for inntektsåret 2025 til og med 30. april 2029 for lønnstakere og pensjonister. Den eldre artikkelen vår om klage på skatteoppgjøret forklarer bakgrunnen; den oppdaterte framgangsmåten står i feil i skatteoppgjøret. Vil du gå systematisk gjennom postene, bruk sju kontroller etter oppgjøret.

Pensjonister: tre forskjeller å kjenne til

Skatteberegningen for pensjonister følger samme oppskrift, men tre poster ser annerledes ut. Minstefradraget for pensjon er 40 prosent med en øvre grense på 73 150 kroner for 2025. Trygdeavgiften på pensjon er 5,1 prosent. Og det kommer et eget skattefradrag for pensjonsinntekt, som trekkes direkte fra skatten – ikke fra inntekten. For 2025 er det inntil 36 000 kroner og trappes ned når pensjonen øker. Fradraget reduserer inntektsskatt og trygdeavgift, også trinnskatten, men kan ikke bli større enn summen av dem.