Skjønnsfastsetting – når Skatteetaten fastsetter skatten for deg

Skatteetaten kan fastsette inntekt og formue ved skjønn når du ikke har levert, eller når det du har levert ikke holder. Det er et vedtak: vil du ha det endret, må du klage skriftlig innen seks uker.

Skjønnsfastsetting betyr at Skatteetaten selv anslår inntekten og formuen din fordi de ikke har et forsvarlig grunnlag fra deg. Det skjer først og fremst når skattemeldingen ikke er levert, eller når det som er levert – for eksempel et regnskap – ikke henger sammen. Skjønnet skal settes til det som ser riktig ut ut fra opplysningene i saken. Det er ikke en straff, men det er et enkeltvedtak. Det har én viktig følge: Du kan ikke rette et skjønn ved å sende inn en ny skattemelding slik du ellers kan. Du må klage innen seks uker.

Det gamle ordet var skjønnsligning. I dag heter det skjønnsfastsetting, og regelen står i skatteforvaltningsloven § 12-2.

Lovteksten

«(1) Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9 eller leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. (2) Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.»

Legg merke til to ting. Det er «det faktiske grunnlaget» som fastsettes ved skjønn – hvor mye du tjente, hva du eide – ikke selve skattereglene. Satsene og fradragene beregnes som vanlig av det anslåtte grunnlaget. Og skjønnet skal treffe «riktig». Loven sier ikke at det skal settes høyt for å presse fram en skattemelding. Men et skjønn bygger bare på det Skatteetaten har, og har de lite, kan anslaget bomme i begge retninger.

Når skjer det?

Skattemeldingen er ikke levert

Det er det klassiske tilfellet. Men for de fleste lønnstakere og pensjonister skjer det ikke, fordi loven har en sikkerhetsventil: Har du mottatt en forhåndsutfylt skattemelding og ikke leverer, regnes du for å ha gitt opplysningene som står i den (skatteforvaltningsloven § 8-2 fjerde ledd). Da finnes det en fastsetting å bygge på, og det er ikke behov for skjønn. Se må jeg levere skattemeldingen?

Næringsdrivende har ikke leveringsfritak. Skattemeldingen for et enkeltpersonforetak skal leveres med næringsopplysninger, også når ingenting er endret. Den som lar være, får først tvangsmulkt og risikerer deretter skjønnsfastsetting av næringsinntekten.

Det som er levert, holder ikke

Skjønn kan også brukes når du har levert, men meldingen «ikke gir et forsvarlig grunnlag». Typiske eksempler er et regnskap med store hull, kontantomsetning som ikke er bokført, eller formue som ikke kan forklares. Dette skjer som regel etter en kontroll fra Skatteetaten.

Rekkefølgen: fra glemt frist til skjønn

For en næringsdrivende som ikke leverer, er gangen normalt slik:

1. Leveringsfristen går ut. For inntektsåret 2025 var den 1. juni 2026 for enkeltpersonforetak (31. mai var en søndag), eller 30. juni med utsettelse.
2. Varsel og vedtak om tvangsmulkt. Du får et betinget vedtak med en ny frist. Mulkten løper fra den nye fristen og er et halvt rettsgebyr per dag – 672,50 kroner i 2026 – inntil 50 rettsgebyr, 67 250 kroner. Den stopper når meldingen er levert.
3. Forhåndsvarsel om skjønn. Før et enkeltvedtak treffes, skal du som hovedregel få varsel med en passende frist til å uttale deg (§ 5-6). Varselet skal si hva saken gjelder.
4. Vedtak om skjønnsfastsetting. Vedtaket skal begrunnes (§ 5-7) og ha et vedtaksnummer. Fra du får det, løper klagefristen på seks uker.
5. Tilleggsskatt. Det kan ilegges tilleggsskatt for unnlatt levering, normalt 20 prosent av skattefordelen. Ilagt tvangsmulkt går til fradrag i denne tilleggsskatten (§ 14-5 femte ledd).

Regneeksempel: tvangsmulkt og tilleggsskatt

Tenk deg Ola, som driver enkeltpersonforetak og ikke leverte skattemeldingen for 2025. Han får vedtak om tvangsmulkt og leverer først 30 dager etter den nye fristen. Skatteetaten skjønnsfastsetter likevel en del av inntekten, og vi forutsetter at tilleggsskatten for unnlatt levering blir beregnet til 24 000 kroner.

Poenget er at mulkten og tilleggsskatten ikke legges oppå hverandre for det samme forholdet. Overstiger mulkten tilleggsskatten, blir det ingen tilleggsskatt for det. Men både mulkt og tilleggsskatt kommer i tillegg til selve skatten. Satsene for tilleggsskatt og når du slipper, finner du i tilleggsskatt.

Slik får du skjønnet endret

1. Klage innen seks uker

Klagefristen er seks uker (§ 13-4 første ledd). Klagen skal

• være skriftlig og sendes til det organet som traff vedtaket, altså Skatteetaten (§ 13-5),
• vise til vedtaket, gjerne med vedtaksnummeret,
• inneholde «bestemte påstander» – for eksempel at næringsinntekten for 2025 skal settes til et bestemt beløp – og forklare hva påstanden bygger på.

Legg ved det skjønnet manglet: skattemeldingen med næringsopplysninger, regnskap, bilag, kontoutskrifter. Jo bedre dokumentasjonen er, desto mindre trenger noen å anslå. Mangler klagen noe, skal du få en kort frist til å rette den.

Er du avhengig av opplysninger fra Skatteetaten for å kunne klage, for eksempel hvordan de har beregnet skjønnet, kan du klage innen seks uker etter at du har fått disse opplysningene (§ 13-4 annet ledd).

2. Hvis fristen er gått ut

Skatteetaten kan likevel behandle klagen hvis det er grunn til det, under hensyn til blant annet klagerens forhold, tiden som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Men grensen er absolutt etter ett år: Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak når det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet (§ 13-4 tredje ledd).

3. Etter ett år: be om endring

Skatteetaten kan endre enhver skattefastsetting som er uriktig (§ 12-1). Du kan be dem gjøre det, men det er ingen rettighet. Før de tar opp saken, skal de vurdere om det er grunn til det, blant annet ut fra dine forhold, tiden som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Jo eldre saken er, desto tyngre blir det.

Hvem avgjør klagen?

Skattekontoret som traff vedtaket, ser på klagen først og kan gi deg medhold. Gjør de ikke det, sendes saken til Skatteklagenemnda, som er klageinstans for formues- og inntektsskatt. Ved mindre beløp kan Skattedirektoratet være klageinstans. Klageinstansens vedtak kan ikke påklages videre (§ 13-1 annet ledd). Eldre artikler, også vår egen om hvordan klage på skatteoppgjøret, bruker ordet «anke» – det er et domstolsbegrep og passer ikke her.

Skjønn, varsel eller vanlig oppgjør – hva har du fått?

Usikker? Se på brevet: Står det «vedtak» og et vedtaksnummer, er det et vedtak. Skatteetaten skriver selv at du kan klage «kun hvis du har mottatt et vedtak». Hvordan du endrer en vanlig skattemelding, står i endre skattemeldingen etter at du har levert.

Restskatt og oppgjør etter skjønn

Et skjønn gir et nytt skatteoppgjør. Fører det til restskatt, skriver Skatteetaten at restskatt etter endringer skal betales senest tre uker etter datoen på det nye oppgjøret, og at den ikke deles i flere fakturaer slik ordinær restskatt på 1 000 kroner eller mer gjør. Har du klaget, bør du avklare med Skatteetaten hva som skal betales mens klagen behandles. Klarer du ikke å betale, kan du søke betalingsavtale – se betalingsavtale for restskatt. Vinner du fram med klagen, får du et nytt oppgjør, og for mye betalt skatt betales tilbake.

For næringsdrivende er den beste forsikringen å levere i tide, eller søke utsettelse før fristen går ut. Hva næringsdrivende må fylle ut, står i skattemelding for næringsdrivende. Og har du noe å rydde opp i lenger tilbake, før Skatteetaten tar kontakt, kan frivillig retting være riktig vei.