Skattemeldingen

Skattemeldingen er det som før het selvangivelsen. Lønnstakere og pensjonister har frist 30. april, næringsdrivende 31. mai, og du kan søke om én måneds utsettelse på skatteetaten.no.

Er skattemeldingen det samme som selvangivelsen?

Det som tidligere ble kalt selvangivelsen kalles i dag for skattemeldingen. Skattemeldingen vil for lønnstakere dermed oppleves som akkurat det samme som den tidligere selvangivelsen. Bortsett fra navnebyttet vil vanlige lønnsmottakere og trygdede ikke merke noen annen forskjell på skattemeldingen bortsett fra noen mindre endringer fra år til år.

Næringsdrivende vil imidlertid oppleve at ordet «skattemelding» brukes på flere oppgaver til det offentlige i tillegg til den tidligere selvangivelsen. For eksempel kalles den gamle omsetningsoppgaven for merverdiavgift nå «skattemelding for merverdiavgift».

Når kommer den forhåndsutfylte skattemeldingen?

I 2020 begynte Skatteetaten med en ny løsning som innebærer at alle elektroniske brukere som er lønnsmottakere eller pensjonister, får en ny type skattemelding. Denne skattemeldingen blir ikke sendt ut samlet til alle skatteytere på en bestemt dato, men sendes ut løpende. I 2026 ble skattemeldingene sendt ut i perioden 9. mars til 30. mars, slik at alle skulle ha mottatt sin forhåndsutfylte skattemelding elektronisk eller i posten innen utgangen av mars.

Den gamle typen skattemelding for næringsdrivende og deres ektefeller er borte. I dag er skattemeldingen for enkeltpersonforetak den samme som for privatpersoner, men næringsdrivende må i tillegg legge inn næringsopplysninger, og den må leveres elektronisk.

Når skal skattemeldingen leveres?

For lønnsmottakere, trygdede og pensjonister er fristen for å levere skattemeldingen 30. april for forutgående skatteår (for inntektsåret 2026 er fristen 30. april 2027). Dersom du tilhører denne gruppen trenger du ikke å foreta deg noe dersom du ikke har endringer til den forhåndsutfylte skattemeldingen. Dersom du ikke lever inn meldinger innen fristen så blir den forhåndsutfylte skattemeldingen regnet som innlevert skattemelding. Det er imidlertid viktig å være klar over at du fortsatt er ansvarlig for at opplysningene til skatteetaten er riktige selv om du ikke foretar deg noe i forhold til den forhåndsutfylte skattemeldingen.

For næringsdrivende er fristen for å levere skattemeldingen 31. mai for forutgående skatteår. Faller fristen på en helg, er det nok å levere første arbeidsdag etter – i 2026 var fristen derfor mandag 1. juni. Alle næringsdrivende må levere inn skattemelding uansett. Dette gjelder også dersom du har et passivt enkeltpersonforetak uten omsetning i det aktuelle inntektsåret.

Kan jeg få utsettelse på innleveringen av skattemeldingen?

Du kan søke om utsettelse ved å logge inn på skatteetaten.no. Tidligere var en forutsetning for å få innvilget utsettelse at det forelå særlige grunner, hvor sykdom eller reisefravær ble nevnt som eksempler. I dag trenger du ikke oppgi grunn: Skatteetaten skriver at elektroniske søknader innvilges automatisk, for en periode på en måned. Det opplyses at lengre utsettelse ikke gis.

Lønnsmottakere, trygdede og pensjonister søker om utsettelse på Skatteetatens side for RF-1115 (navnet på det gamle skjemaet), og kan da få utsettelse for innleveringen til 31. mai.

Næringsdrivende benyttet tidligere skjema RF-1114; i dag søkes det på samme måte ved innlogging på skatteetaten.no, og utsettelsen gjelder til 30. juni.

NB: Det er viktig at det søkes om utsettelse før den opprinnelige innleveringsfristen går ut. Dette gjelder for begge gruppene. Etter opprinnelig frist er gått ut vil det ikke bli gitt utsettelse. Ektefeller har alltid samme leveringsfrist, og utsettelse for den ene gjelder for begge. Utsettelse kan gi senere skatteoppgjør. Les mer om utsettelse på skattemeldingen.

Hva skjer om jeg leverer skattemeldingen for sent?

Siden skattemeldingen til lønnsmottakere, trygdede og pensjonister ikke trenger å innleveres, dersom det ikke er endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen, så regnes den forhåndsutfylte skattemeldingen som levert for denne gruppen. Det betyr likevel ikke at det er uten konsekvenser å la være: Leverer du endringer etter 30. april, får du tidligst skatteoppgjøret i juni, og mangler det opplysninger i den forhåndsutfylte skattemeldingen, kan du få tilleggsskatt.

Det finnes imidlertid muligheter for å få med opplysninger du hadde glemt i ettertid. Du kan selv endre skattemeldingen i tre år etter leveringsfristen (skatteforvaltningsloven § 9-4), og etter det kan du be Skatteetaten om å endre den (§ 12-1). Ta kontakt med skatteetaten så fort som mulig dersom dette gjelder deg. Dette gjelder både om de glemte opplysningene går i din favør eller i din disfavør. Det er alltid en fordel at du kommer skatteetaten i forkjøpet dersom du oppdager ting i din disfavør som er uteglemt – retter du frivillig før Skatteetaten tar kontakt, slipper du normalt tilleggsskatt. Se endre skattemeldingen etter levering.

Næringsdrivende som leverer skattemeldingen for sent kan bli ilagt tvangsmulkt. Dersom du ikke lever skattemeldingen innen fristen vil du få et brev med varsel om tvangsmulkt sammen med en ny frist for å unngå at tvangsmulkten begynner å løpe. Tvangsmulkten er et halvt rettsgebyr pr dag – 672,50 kroner i 2026, da rettsgebyret er 1 345 kroner – og vil løpe frem til den når maksbeløpet på 67 250 kroner (50 rettsgebyr). Dette er en ordning som er viktig å være klar over da det fort kan bli veldig dyrt å være for sent ute. For inntektsåret 2024 fikk over 30 000 næringsdrivende tvangsmulkt.

Hva skjer om næringsdrivende ikke leverer skattemeldingen?

Dersom personlige skatteytere, som skal levere skattemeldingen for næringsdrivende, ikke leverer skattemeldingen vil de bli skjønnsfastsatt (tidligere kalt skjønnslignet) etter skatteforvaltningsloven § 12-2. Dersom skattemeldingen leveres før skjønnsfastsetting finner sted så blir den innleverte skattemeldingen lagt til grunn for skatteoppgjøret og skjønnsfastsetting vil normalt ikke finne sted. Ved skjønnsfastsetting kan du bli ilagt tilleggsskatt – normalt 20 prosent av skatten på det som ikke er opplyst, men ilagt tvangsmulkt går til fradrag – samt at dine skatteopplysninger vil bli fastsatt ved skjønn. Denne skjønnsberegningen vil sjeldent gå i skatteyters favør og er noe som bør unngås.

Kan en skjønnsfastsetting omgjøres?

Ja, men ikke ved bare å sende inn skattemeldingen. En skjønnsfastsetting er et vedtak, og da må du klage innen seks uker (skatteforvaltningsloven § 13-4). Send gjerne skattemeldingen sammen med klagen. Er klagefristen ute, kan du be Skatteetaten om å endre vedtaket (§ 12-1). Fastsettingen kan da bli endret i.h.t. skattemeldingen men tilleggsskatten vil normalt ikke frafalles. For at tilleggsskatten skal frafalles må det foreligge en eller flere unnskyldelige årsaker, typisk langvarig sykdom som kan dokumenteres. Mer om dette står i skjønnsfastsetting.

Hva skjer om jeg ikke betaler restskatten?

Dersom du ikke betaler restskatten vil skatteetaten igangsette tvangsinnfordring. Det var tidligere kemneren i kommunen som gjorde dette, men Skatteetaten overtok skatteinnkrevingen 1. november 2020. Normalt vil dette medføre trekk i lønn men kan også medføre at det tas utleggspant i eiendeler, typisk fast eiendom eller bil. Fra 1. januar 2026 skjer innkrevingen etter innkrevingsloven, og offentlige krav samles i ett samordnet utleggstrekk per person. Næringsdrivende risikerer også konkurspågang dersom vanlig tvangsinndriving ikke lykkes og/ eller skattegjelden er stor.

Som personlig skatteyter er det viktig å være klar over at kreditorer ikke har anledning til å kreve mer i utleggstrekk i din lønn utover det det gis anledning til i dekningsloven og gjeldende livsoppholdssatser. Du har alltid rett til å beholde det du trenger til nødvendige boutgifter og nødvendig livsopphold til deg og din familie før kreditorer, deriblant skatteetaten kan trekke eventuelt overskytende av din inntekt.

Når kommer skatteoppgjøret?

Skatteoppgjøret kom tidligere i slutten av juni for lønnsmottakere og i begynnelsen av august for næringsdrivende. I dag sendes det ut løpende: i 2026 startet det 18. mars, enkeltpersonforetak fikk oppgjør fra april, og alle skal ha fått skatteoppgjøret innen 1. desember. Du kan lese mer om dette samt når skattepengene kommer i denne artikkelen.

Når skal eventuell restskatt betales?

Dersom du vet at du får restskatt og ønsker å unngå å betale renter på dette så kan du foreta en frivillig innbetaling innen 31. mai for restskatt som gjelder forutgående inntektsår. Når restskatten forfaller til betaling avhenger av når du fikk skatteoppgjøret. Du kan lese mer om når restskatten forfaller på dette nettstedet.