Skjermingsfradrag: den skattefrie delen av avkastningen

Skjermingsfradraget gjør at en avkastning på nivå med en risikofri rente blir skattefri. For inntektsåret 2025 er skjermingsrenten 3,6 prosent. Satsen for 2026 fastsettes først i januar 2027.

Skjermingsfradraget er den delen av utbyttet eller gevinsten på aksjer og aksjefond som du slipper skatt på. Det regnes slik: skjermingsgrunnlaget (i hovedsak det du betalte for aksjen) ganget med skjermingsrenten. For inntektsåret 2025 – altså skatteoppgjøret du fikk i 2026 – er skjermingsrenten 3,6 prosent. Har du betalt 100 000 kroner for aksjer du eide 31. desember 2025, kan du dermed få 3 600 kroner i utbytte for 2025 helt uten skatt.

Fradraget beregnes automatisk for norske aksjer og fond. Men reglene har noen kanter som overrasker: skjermingen følger hver enkelt aksje, den kan ikke gi deg et tap, og den du ikke har brukt, forsvinner når du selger. Her går vi gjennom hvordan det virker i praksis, med regnestykker.

Hvorfor finnes skjermingsfradraget?

Aksjeinntekter for personer skattlegges hardere enn renter: utbytte og gevinst over skjermingen oppjusteres med 1,72 og skattlegges med 22 prosent, som gir en effektiv sats på 37,84 prosent i både 2025 og 2026. Tanken bak aksjonærmodellen er at det bare er avkastning utover det du kunne fått risikofritt, som skal få den høye skatten. Den risikofrie delen skjermes.

Uten skjermingen ville det lønt seg å la pengene stå i banken framfor å eie aksjer bare for å få en vanlig rente. Med skjermingen blir en «normal» avkastning skattlagt omtrent likt uansett form – fordi selskapet allerede har betalt 22 prosent skatt av overskuddet sitt før utbyttet deles ut.

Skjermingsrenten: 3,6 prosent for 2025

Skattedirektoratet fastsetter skjermingsrenten i januar året etter inntektsåret. Utgangspunktet er gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid, som Norges Bank publiserer. For 2025 var den 4,1480 prosent. Det legges til 0,5 prosentenheter (4,648 prosent), og summen nedjusteres med satsen for alminnelig inntekt, 22 prosent. Det gir 3,625, avrundet til 3,6 prosent.

Skjermingsrenten for enkeltpersonforetak er en egen ordning som skjermer en del av næringsinntekten fra personinntekt. Den har ingenting med aksjene dine å gjøre, selv om navnet er likt.

Slik beregnes fradraget – steg for steg

1. Skjermingsgrunnlaget er inngangsverdien – det du betalte for aksjen, pluss kurtasje og lignende kostnader ved kjøpet – tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år.
2. Årets skjerming er grunnlaget ganget med skjermingsrenten for året.
3. Skjermingen tilordnes den som eier aksjen 31. desember. Det står i skatteloven § 10-12 annet ledd. Selger du i løpet av året, får du ingen skjerming for salgsåret – den går til kjøperen.
4. Skjermingen trekkes fra utbyttet det året. Er utbyttet større, skattlegges resten. Er skjermingen større, blir resten ubenyttet skjerming.
5. Ubenyttet skjerming fremføres på den samme aksjen, og legges til grunnlaget neste år, slik at den også gir «rente på renten».

Lovteksten sier det slik:

«Dersom skjermingen overstiger årets utbytte, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje.»

Legg merke til «på samme aksje». Skjermingen beregnes per aksje og kan ikke flyttes til andre aksjer, heller ikke til aksjer i samme selskap som du kjøpte på et annet tidspunkt. Skatteetaten skriver at skjermingsfradrag mellom ulike aksjer eller aksjeerverv ikke kan samordnes.

Regneeksempel: utbytte, ubenyttet skjerming og salg

Tenk deg Lars, som kjøpte aksjer i et norsk børsnotert selskap våren 2025 for 100 000 kroner, kurtasje inkludert. Han eide aksjene 31. desember 2025.

Uten skjerming ville utbyttet på 2 000 kroner kostet ham 757 kroner i skatt (2 000 × 37,84 prosent). Nå betaler han ingenting for 2025.

I 2026 selger Lars alle aksjene. Han får ikke skjerming for 2026, fordi han ikke eier aksjene 31. desember 2026. Men de 1 600 kronene i ubenyttet skjerming fra 2025 kan trekkes fra gevinsten. Tre utfall:

Det siste tilfellet er der mange regner feil. Skatteloven § 10-31 første ledd sier om skjermingen at «Fradraget kan ikke være større enn gevinsten ved realisasjon av aksjen». Skjermingen kan altså bringe gevinsten ned til null, men aldri gjøre den om til et tap eller gjøre et tap større. Skatteetaten skriver at tap som skyldes selve skjermingsfradraget, ikke er fradragsberettiget.

Når forsvinner skjermingen?

• Ved salg eller annen realisasjon. Ubenyttet skjerming som ikke går med til å nulle ut gevinsten, faller bort for godt. Det gjelder også ved fondsbytte utenfor aksjesparekonto, fordi bytte er realisasjon.
• Når du selger i løpet av året. Du mister skjermingen for salgsåret. Det kan være et lite argument for å vente til over nyttår med et salg du uansett har tenkt å gjøre – men aldri et argument som veier tyngre enn hva aksjen er verdt.
• Når utbyttet ikke er lovlig utdelt. Skatteetaten skriver at det er et vilkår for skjerming at utbyttet er lovlig utdelt.

Ved gave og arv forsvinner den derimot ikke. Mottakeren overtar giverens eller arvelaterens inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming. Dette kalles skattemessig kontinuitet, og en gave eller arv regnes ikke som realisasjon (skatteloven § 9-2 tredje ledd). Mer om dette i artikkelen om arv og gave.

FIFU: hvilke aksjer selger du først?

Har du kjøpt aksjer i samme selskap flere ganger, sier skatteloven § 10-36 at aksjene du kjøpte først, anses solgt først («først inn, først ut»). Det betyr at det er den eldste posten sin inngangsverdi og ubenyttede skjerming som brukes når du selger en del av beholdningen. Du kan ikke velge å selge den posten som gir mest gunstig skatt.

For månedssparere i fond betyr dette at hvert månedlige kjøp er et eget erverv med sin egen skjerming. Det høres komplisert ut, men for norske fond og aksjer holder forvalteren og Skatteetaten styr på det, og tallene blir forhåndsutfylt.

Skjerming på fond og aksjesparekonto

Fond

For fondsandeler kjøpt fra og med 2016 avhenger skjermingsgrunnlaget av aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse: over 80 prosent aksjer gir skjerming på hele inngangsverdien, under 20 prosent gir ingen skjerming, og mellom 20 og 80 prosent gir skjerming på den forholdsmessige aksjedelen. Rentefond har altså ingen skjerming. Se skatt på aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond for regnestykkene.

Aksjesparekonto

På aksjesparekonto beregnes skjermingen ikke per aksje, men for kontoen. Grunnlaget er det laveste innskuddet på kontoen i løpet av året, pluss ubenyttet skjerming fra tidligere år (skatteloven § 10-21 femte ledd). Skjermingen brukes mot skattepliktige uttak og fremføres hvis den ikke brukes.

Regneeksempel (tenkt): Kari hadde 200 000 kroner i innskudd på ASK gjennom hele 2025 og tok ikke ut noe. Skjermingen for 2025 blir 200 000 × 3,6 % = 7 200 kroner, som fremføres. I 2026 tar hun ut alt, 260 000 kroner. De første 200 000 kronene regnes som tilbakebetaling av innskudd og er skattefrie. Av de resterende 60 000 kronene trekkes 7 200 kroner i fremført skjerming. Skatten blir 52 800 × 37,84 % = 19 980 kroner. (Eksempelet ser bort fra en mindre skjerming for 2026 på det fremførte beløpet, siden 2026-renten ikke er fastsatt.)

Et viktig poeng: tar du ut penger fra ASK, synker innskuddet – og dermed laveste innskudd og skjermingen. Uttak tidlig i året kan derfor gi mindre skjerming for hele året. Les om vilkårene for aksjesparekonto.

Utenlandske aksjer har også skjerming

Bor du i Norge, har du krav på skjerming også for aksjer i utenlandske selskaper som tilsvarer norske aksjeselskaper. Skatteetaten skriver at det ikke er noen forskjell på om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS. Forskjellen er praktisk: utenlandske aksjer i utenlandske depoter står ikke i Skatteetatens aksjonærregister, så du må selv oppgi inngangsverdien i skattemeldingen for at skjermingen skal bli beregnet. Hvordan det henger sammen med kildeskatten, står under utenlandske aksjer og kildeskatt.

Sjekk dette i skattemeldingen

For norske aksjer får de fleste aksjonærer aksjeoppgaven (RF-1088) fra Skatteetatens aksjonærregister i løpet av mars og april. Den viser inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og skjerming. Kontroller at

• inngangsverdien stemmer med det du faktisk betalte, inkludert kurtasje,
• aksjer du har fått i gave eller arv, har giverens verdier og ikke markedsverdien på overføringstidspunktet,
• utenlandske aksjer og fond som ikke er forhåndsutfylt, er ført med riktig inngangsverdi.

Feil kan du rette selv i inntil tre år ved å endre skattemeldingen (skatteforvaltningsloven § 9-4). Hele bildet av hvordan aksjegevinst, utbytte og tap henger sammen, finner du i skatt på aksjer.