Skattemelding for næringsdrivende

Har du enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, må skattemeldingen leveres innen utgangen av mai – også uten aktivitet. Du kan søke utsettelse til 30. juni, men leveringsfritaket for lønnstakere gjelder ikke deg.

Som næringsdrivende har du plikt til å levere skattemeldingen, og fristen er 31. mai hvert år. Faller 31. mai på en helg, kan du levere første virkedag etter – for inntektsåret 2025 ble fristen derfor mandag 1. juni 2026. For inntektsåret 2026 er 31. mai 2027 en mandag, så da gjelder datoen som den er. Skattemeldingen er den samme som privatpersoner får, men med en næringsspesifikasjon i tillegg. Den har erstattet de gamle næringsoppgavene.

Det store skillet mot lønnstakere er at du ikke kan la være å levere. Lønnstakere og pensjonister kan la en riktig forhåndsutfylt skattemelding gå, men det gjelder ikke næringsdrivende. Ifølge Skatteetaten fikk over 30 000 næringsdrivende tvangsmulkt for inntektsåret 2024.

Frister og utsettelse

Hjemmelen er skatteforvaltningsforskriften § 8-2-3, som setter fristen til utgangen av mai for selskaper og eiere av enkeltpersonforetak. Er du gift med en lønnstaker, kan dere begge bruke den lengste fristen. Søker du utsettelse på nett, innvilges den automatisk, og den gjelder også for ektefellen din. Lengre utsettelse enn én måned gis ikke til den enkelte. Regnskapsførere og revisorer kan søke utsettelse for en mindre andel av klientene sine, også da til 30. juni.

I 2026 fikk de som hadde utsettelse, en ekstra frist til 2. juli etter tekniske problemer 29. juni. Det var et engangstiltak og ikke en fast regel. Fristene for alle grupper står samlet i fristene for skattemeldingen, og hvordan du søker, står i utsettelse på skattemeldingen.

Hvem må levere fra regnskapssystem?

Her går det et viktig skille, og det er ikke selskapsformen alene som avgjør:

• Aksjeselskap, selskap med deltakerfastsetting og NUF må levere skattemeldingen med næringsspesifikasjon fra et regnskaps- eller årsoppgjørssystem.
• Enkeltpersonforetak med regnskapsplikt eller revisjonsplikt må også levere næringsspesifikasjonen gjennom et system.
• Andre enkeltpersonforetak kan velge: levere fra et system eller direkte på skatteetaten.no.

Skatteetaten sier ikke hvilket program du skal bruke, og det gjør ikke vi heller. Det avgjørende er at programmet støtter innsending av skattemelding og næringsspesifikasjon. Når du bruker et slikt system, gir du samtidig fullmakt til at opplysninger Skatteetaten har om deg, deles med systemet, slik at de kan forhåndsutfylles.

Leverer du på vegne av en virksomhet, trenger du riktig tilgang. I løpet av 2026 erstattes de gamle Altinn-rollene gradvis av tilgangspakker, og fra og med 2027 må du ha riktig tilgangspakke, for eksempel «Skatt næring», for å komme inn.

Næringsspesifikasjonen – hva skal inn hvor?

Næringsspesifikasjonen er stedet for alt som gjelder virksomheten: inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld som er registrert på organisasjonsnummeret. Resten av skattemeldingen gjelder deg som person. Skatteetaten gir et enkelt eksempel:

Den vanligste feilen er dobbeltføring: at for eksempel bilen eller en bankkonto står både i den personlige delen og i næringsspesifikasjonen. Skatteetaten ber deg sjekke at ingenting er registrert begge steder, og fjerne den ene oppføringen hvis det er det. Hvordan bilen skal føres, avhenger av hvor mye du kjører i næring – se bil i enkeltpersonforetak.

Forenklet variant for små foretak

Når du åpner næringsspesifikasjonen første gang, får du noen spørsmål. Ett av dem er om driftsinntektene er over 50 000 kroner. Svarer du nei, får du en forenklet næringsspesifikasjon. Hadde du ikke aktivitet i det hele tatt, svarer du nei på spørsmålet om næringsaktivitet, og får en skattemelding med null i næringsinntekt. Du må likevel levere.

Får du ikke opp næringsspesifikasjonen?

Det kan bety at Skatteetaten ikke har registrert at du er næringsdrivende. Da legger du den til selv: søk etter «næring» i søkefeltet inne i skattemeldingen, velg «Inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld i næring», og deretter «Gå til næringsspesifikasjon». Det samme gjelder om et foretak som har ligget i ro, har fått aktivitet igjen.

Steg for steg: fra regnskap til innsendt

1. Avslutt bokføringen for fjoråret. Skatteetaten anbefaler å ha grunnlaget klart før du åpner skattemeldingen. Hva du må ha av bilag, står i regnskap og bilag for små foretak.
2. Finn kjøreboka hvis foretaket har bil, og fjorårets skattemelding og næringsopplysninger.
3. Fyll ut næringsspesifikasjonen. Inntekter, kostnader, avskrivninger på driftsmidler og eventuell yrkesbil. Oversikten over fradrag i næring er nyttig her.
4. Kontroller den personlige delen. Den er forhåndsutfylt, men ikke nødvendigvis fullstendig. Som næringsdrivende har du de samme private fradragene som andre, for eksempel foreldrefradrag og reisefradrag.
5. Send inn og ta vare på kvitteringen. Du kan levere så mange ganger du vil før fristen, og også endre etterpå.

Leverer du for sent: tvangsmulkt og tilleggsskatt

Leverer du ikke innen fristen, sender Skatteetaten først et varsel med en ny frist. Leverer du heller ikke da, løper tvangsmulkt fra den nye fristen til meldingen er levert. Dagsatsen er et halvt rettsgebyr, som utgjør 672,50 kroner per dag i 2026, og mulkten kan bli inntil 50 rettsgebyr, altså 67 250 kroner. Den kan reduseres eller falle bort hvis det er særlige grunner.

Leverer du ikke i det hele tatt, kan skatten bli fastsatt ved skjønn. Gir du uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan gi en skattefordel, kan du få tilleggsskatt, normalt 20 prosent av skattefordelen. Ilagt tvangsmulkt trekkes fra i en eventuell tilleggsskatt for unnlatt levering. Detaljene står i levert skattemeldingen for sent? og tilleggsskatt.

Ved innleveringsfristen i 2026 hadde rundt 510 000 levert, 180 000 hadde søkt utsettelse, og omkring 110 000 hadde verken levert eller søkt, ifølge Skatteetaten. Av drøyt 800 000 som skulle levere, var det altså en stor gruppe som risikerte mulkt.

Oppdaget du en feil etter at du leverte?

Du kan selv endre skattemeldingen for de tre siste inntektsårene. Har du levert fra et system, starter du en ny innsending i systemet for det året det gjelder. Har du levert på skatteetaten.no, logger du inn og endrer direkte – og husker å sende inn på nytt. Et aksjeselskap sender inn et nytt fullstendig oppgavesett i samme format som det opprinnelige. Fremgangsmåten er nærmere forklart i endre skattemeldingen etter levering.

Skatteetaten skriver også at du kan be dem om endring ytterligere to år tilbake, for eksempel for å få med oppstartskostnader i et enkeltpersonforetak. Det er da Skatteetaten som vurderer om de vil endre.

Har du avsluttet foretaket?

Du må levere skattemelding for næringsdrivende også for det året du avsluttet virksomheten. Skatteetaten skriver at du fortsatt kan få skattemelding for næringsdrivende i to år etter at du avsluttet enkeltpersonforetaket, og da må den leveres med næringsspesifikasjon. For et aksjeselskap som skal avvikles, må du kreve forhåndsfastsetting etter at selskapet er meldt oppløst og før det slettes fra Brønnøysundregistrene. Mer om selskapene står i skatt for aksjeselskap.