Holdt Skatteetaten tilbake skattepengene? Om motregning

Skylder du penger til det offentlige, kan Skatteetaten bruke penger du har til gode til å dekke kravet. Det heter motregning. Du får et brev som viser hva som er dekket, og du kan klage – fristen står i brevet.

Fikk du mindre enn skatteoppgjøret viste, eller ingenting i det hele tatt, er motregning den vanligste forklaringen. Skatteetaten skriver at hvis du skylder penger til det offentlige, kan penger du har til gode bli brukt til å betale ned på det du skylder. Du får et brev med oversikt over hvilke krav som er dekket. Er det noe igjen etter motregningen, blir resten utbetalt.

Motregningen er allerede gjort når brevet kommer. Skatteetaten skriver at de da har startet motregningen og ikke har mulighet til å stoppe den. Du kan likevel klage, og i noen situasjoner kan du få pengene tilbake. Her er reglene, hvilken lov som gjelder akkurat nå, og hvordan du går fram.

Hva er motregning?

Motregning betyr at to krav gjøres opp mot hverandre. Du har et krav på staten (penger til gode på skatten), og det offentlige har et krav på deg (for eksempel en ubetalt bot eller et tilbakebetalingskrav fra Nav). I stedet for at staten betaler deg og deretter krever deg for gjelden, trekkes gjelden rett fra tilgodebeløpet.

Det er Skatteetaten som gjør det, fordi Skatteetaten i dag er innkrevingsmyndighet for en rekke statlige krav. Skatteetatens kontaktside viser bredden: der har innkreving av krav fra blant annet Nav, Helfo og Garantikassen for fiskere, barnebidrag, politiet, Lånekassen og Husbanken egne tastevalg. Kommunenes gamle kemnerkontor har ingenting med dette å gjøre; de ble lagt ned da Skatteetaten overtok skatteinnkrevingen 1. november 2020.

Skatteetaten skriver også at de kan motregne selv om du har en betalingsordning eller trekk i inntekten. En avtale om å betale ned gjelden i rater stopper altså ikke motregning i skattepengene.

Hvilken lov gjelder? En overgangsperiode i 2026

Mye av det som er skrevet om motregning, er utdatert. Kortversjonen:

Bakgrunnen er at den nye innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, og at de gamle motregningsreglene i skattebetalingsloven formelt ble opphevet fra samme dato. Men ved kongelig resolusjon ble det bestemt at akkurat motregningsparagrafen, innkrevingsloven § 21, først trer i kraft 1. januar 2027. Overgangsforskriften § 12 sier at motregninger besluttet før 1. januar 2027 skal foretas og dekkes etter regelverket som gjaldt før 1. januar 2026.

For deg som fikk skatteoppgjøret for 2025 i 2026, betyr det at motregningen fulgte de gamle reglene. Fra skatteoppgjøret for 2026, som kommer i 2027, gjelder innkrevingsloven.

Regneeksempel: hva brevet viser

Tenk deg Mona, som får skatteoppgjøret for 2025 i mai 2026 med 9 400 kroner til gode og om lag 250 kroner i rentegodtgjørelse. Hun har en ubetalt bot på 3 000 kroner og et tilbakebetalingskrav fra Nav på 2 500 kroner som er sendt til innkreving.

Brevet viser hvilke krav som er dekket og med hvor mye. Hadde gjelden vært større enn tilgodebeløpet, ville hele beløpet gått til gjelden, og resten av gjelden ville stått igjen. Eksempelet er forenklet; hvilken rekkefølge krav dekkes i, er ikke noe du kan styre selv.

Når nytter det å klage?

Skatteetaten oppgir selv hvilke klager som kan føre fram, og hvilke som ikke gjør det. Klage kan være aktuelt hvis du trenger pengene du har til gode for å ha noe å leve av. Klagen fører ikke fram hvis for eksempel:

• motregningen er mellom krav av samme type, for eksempel at restskatt fra et tidligere år motregnes i skatt til gode
• du har bestilt ferie
• du har et privat lån du hadde tenkt å betale ned
• du hadde tenkt å sette av pengene til sparing

Har du allerede betalt kravet som ble motregnet, er det ikke en klagesak, men en tilbakebetaling: Skatteetaten skriver at du får tilbake det du har betalt for mye.

Hva endres fra 2027?

Når innkrevingsloven § 21 trer i kraft 1. januar 2027, får du noen tydeligere rettigheter. De gjelder motregninger som besluttes fra da av – i praksis første gang i skatteoppgjøret for inntektsåret 2026.

• Livsopphold skal vurderes hvis du ber om det. Loven sier at det skal tas hensyn til reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 dersom du krever det. Det betyr at du kan be om at det vurderes om noe av tilgodebeløpet trengs til nødvendig livsopphold for deg og husstanden.
• Fast klagefrist på en måned. Fristen for å klage og for å kreve beslagsfrihet er en måned etter at du ble underrettet om motregningen.
• Klage etter tvangsfullbyrdelsesloven. Beslutningen om motregning er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Klagen behandles derfor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, ikke etter de vanlige klagereglene i forvaltningsloven eller skatteforvaltningsloven.
• Varsel så snart som mulig. Innkrevingsmyndigheten skal underrette deg så snart som mulig etter at motregningen er gjort.

Det som ikke endres, er hovedregelen: skylder du det offentlige, må du regne med at skattepengene går til gjelden først.

Slik klager du

1. Les brevet nøye. Det viser hvilke krav som er motregnet, og klagefristen. Skatteetaten skriver at fristen går fram av brevet.
2. Velg riktig skjema. Gjelder motregningen krav fra Nav, Helfo eller Garantikassen for fiskere, logger du inn og bruker skjemaet RF-1373. For alle andre krav logger du inn og sender klage fra Skatteetatens side om motregning.
3. Begrunn klagen og legg ved dokumentasjon. Skal du argumentere for at du trenger pengene til livsopphold, bør du vise husholdningens inntekter og faste utgifter.
4. Eller send i posten. Klagen må være skriftlig og signert, og sendes til Skatteetaten, Postboks 455, 8601 Mo i Rana.

Klager du på vegne av en annen, må du ha Altinn-rollen «Begrenset signeringsrett» eller tilgangspakken «Innkreving». Spørsmål om selve innkrevingen går lettest ved å ringe nummeret som står i brevet; Skatteetatens hovednummer er 800 80 000 – se kontaktregisteret for Skatteetaten.

Hvordan sjekker du om du har gjeld som kan motregnes?

Skatteetaten har en innlogget oversikt over krav og betalinger, «Se dine krav og betalinger». Der ser du personlige krav, tilgodebeløp og inn- og utbetalinger. Venter du skattepenger og vet at du har en ubetalt bot, restskatt fra i fjor eller et krav fra Nav, er det smart å regne med at noe av beløpet går dit.

Kan du ikke betale et krav, er en betalingsavtale ofte bedre enn å vente på at kravet går til tvangsinnkreving. Men husk at avtalen ikke hindrer motregning. Les om betalingsavtale og utsettelse, og om hvordan du unngår at det samme skjer neste år, i slik unngår du restskatt.

Andre grunner til at beløpet ikke stemmer

Motregning er ikke den eneste forklaringen. Sjekk også om:

• pengene er utbetalt til en annen konto enn du tror – se kontonummer for skattepengene
• beløpet er under 100 kroner, som ikke utbetales
• du sammenligner med den foreløpige beregningen i skattemeldingen, som kan ha blitt endret i oppgjøret
• oppgjøret ikke er ferdig ennå

Hele kjeden fra oppgjør til konto står i fra skatteoppgjør til penger på konto. Og hva du hadde fått uten gjeld, kan du regne ut med hvor mye får jeg igjen på skatten?