Formuesskatt: hvem betaler, hvor mye – og hvorfor formuesverdien er lavere enn du tror

Du betaler formuesskatt bare av den delen av nettoformuen som overstiger bunnfradraget – 1 760 000 kroner for 2025 og 1 900 000 kroner for 2026 per person. Satsen er samlet 1,0 prosent, og 1,1 prosent over 21,5 millioner i 2026. Boligen, aksjene og hytta regnes med lavere verdier enn markedsprisen.

Formuesskatt betales av det du eier minus det du skylder, regnet etter skattemessige verdier per årsskiftet. Du betaler bare av den delen som er over bunnfradraget: 1 760 000 kroner for inntektsåret 2025 og 1 900 000 kroner for 2026. Ektefeller som skattlegges under ett, har det dobbelte. Satsen er samlet 1,0 prosent, og 1,1 prosent av formuen over 20,7 millioner kroner (2025) og 21,5 millioner kroner (2026). Formuesskatten deles mellom kommunen og staten.

Det viktigste mange ikke vet, er at formuen ikke regnes med markedsverdien. En primærbolig regnes med 25 prosent av en beregnet verdi, aksjer med 80 prosent, og hytter har egne, lave verdier. Derfor betaler langt færre formuesskatt enn det boligprisene skulle tilsi. Denne artikkelen viser hvordan beregningen gjøres, steg for steg, med regneeksempler for 2025 og 2026.

Satser og bunnfradrag 2025 og 2026

Legg merke til at den samlede satsen er den samme begge år. Fra 2026 får staten en større del og kommunen en mindre – men for deg er det bare fordelingen som er endret. Det som faktisk er endret for skattyteren, er at bunnfradraget har økt med 140 000 kroner og at trinn 2 starter 800 000 kroner høyere. En overskrift om at «formuesskatten økes fra 0,475 til 0,65 prosent» er derfor misvisende.

For 2027 har regjeringen foreslått å øke bunnfradraget til 1 990 000 kroner og ellers holde satsene og trinn 2 uendret. Det er et forslag; Stortinget vedtar skattereglene for 2027 i desember. Se statsbudsjettet 2027.

Hvem betaler formuesskatt?

Alle personer som er skattemessig bosatt i Norge, skal ha formuen beregnet i skattemeldingen. Men du betaler bare hvis nettoformuen – etter de skattemessige verdiene og etter gjeldsfradrag – er høyere enn bunnfradraget. I praksis gjelder det særlig:

• dem som har mye i aksjer, fond eller bankinnskudd i forhold til gjelden
• dem som eier utleiebolig eller annen sekundærbolig, som regnes med full verdi
• gjeldfrie pensjonister med sparepenger i tillegg til boligen
• eiere av unoterte aksjeselskaper med store verdier

Har du en vanlig bolig med boliglån og lite annet, betaler du nesten aldri formuesskatt. Det er også slik at aksjeselskaper ikke betaler formuesskatt selv; formuen skattlegges hos aksjonærene gjennom verdien av aksjene.

Barn til og med 16 år skattlegges ikke for egen formue. Etter skatteloven § 2-14 skattlegges barnets formue med en halvpart på hver av foreldrene hvis de bor sammen. Penger på barnas konto og barnas fond kommer altså med i foreldrenes formue.

Bor du i utlandet, men eier fast eiendom i Norge, kan du være begrenset skattepliktig. Da betaler du ikke kommunal formuesskatt, og staten bruker i stedet hele satsen på 1,0 og 1,1 prosent.

Steg 1: Verdsett eiendelene

Den skattemessige verdien kalles formuesverdi. For mange eiendeler er den lavere enn markedsverdien – det kalles verdsettelsesrabatt. Oversikten under gjelder de vanligste eiendelene:

Primærboligen: 25 prosent – og 14 millioner fra 2026

Skatteloven § 4-10 annet ledd sier at verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi, men 70 prosent av det som overstiger grensen. Grensen var 10 millioner kroner for 2025 og ble hevet til 14 millioner kroner fra inntektsåret 2026 ved lov 23. juni 2026 nr. 66. Den beregnede verdien lager Skatteetaten ut fra areal, boligtype, byggeår og beliggenhet.

En bolig med beregnet markedsverdi på 15 millioner kroner gir dermed 6 000 000 kroner i formuesverdi for 2025 (25 % av 10 mill. + 70 % av 5 mill.), men 4 200 000 kroner for 2026 (25 % av 14 mill. + 70 % av 1 mill.). Er den beregnede verdien høyere enn det boligen er verdt, kan du kreve den satt ned ved å dokumentere markedsverdien med takst eller verdivurdering. Det gjelder uten noen prosentgrense for primær- og sekundærbolig. Detaljene står i formuesverdien på boligen.

Hytta er ikke sekundærbolig

Et vanlig misforstått punkt: en fritidseiendom har egne verdsettelsesregler og regnes ikke med 100 prosent som en sekundærbolig. Unntaket er et bolighus du bruker som hytte – det verdsettes som sekundærbolig. Det er bygningstypen i matrikkelen som avgjør, ikke hva du kaller det.

Steg 2: Trekk fra gjelden – men ikke alltid hele

Gjeld trekkes fra formuen. Men fordi noen eiendeler regnes med rabatt, reduseres også gjeldsfradraget for den delen av gjelden som «hører til» disse eiendelene. Skatteloven § 4-19 andre ledd sier at den delen av gjelden som svarer til forholdet mellom verdien av slike eiendeler og verdien av alle eiendelene, verdsettes med samme prosentsats som eiendelen.

Reglene er tekniske, men tre ting er nok å vite:

• Aksjer, fond med aksjedel og næringseiendom gir reduksjon i gjeldsfradraget.
• Primærbolig og fritidsbolig gir ingen reduksjon. Boliglånet trekkes fra fullt, selv om boligen regnes med 25 prosent.
• Primærboligen teller likevel med til full verdi når man regner ut hvor stor andel av eiendelene aksjene utgjør. Jo dyrere bolig, desto mindre blir gjeldsreduksjonen.

Et regneeksempel for 2026: Mari har primærbolig med beregnet markedsverdi 6 000 000 kroner, aksjefond for 1 000 000 kroner, 400 000 kroner i banken og 2 000 000 kroner i gjeld. Samlede eiendeler uten rabatt er 7 400 000 kroner, og aksjefondet utgjør 1/7,4 av dem. Den delen av gjelden som hører til aksjene, er 2 000 000 × 1/7,4 ≈ 270 270 kroner. Den regnes med 80 prosent, så gjeldsfradraget reduseres med rundt 54 054 kroner.

Mari har verdier for over 7 millioner kroner, men nettoformuen er langt under bunnfradraget. Hun betaler ingen formuesskatt. Mer om gjeldsreduksjonen står i gjeld og formuesskatt.

Steg 3: Regn ut skatten

Når nettoformuen er kjent, trekker du fra bunnfradraget og ganger med satsene. Her er tre tenkte eksempler:

Enslig med 4 000 000 kroner i nettoformue. For 2026: (4 000 000 − 1 900 000) × 1,0 % = 21 000 kroner, hvorav 13 650 kroner til staten og 7 350 kroner til kommunen. For samme formue i 2025: (4 000 000 − 1 760 000) × 1,0 % = 22 400 kroner, hvorav 10 640 til staten og 11 760 til kommunen. Det høyere bunnfradraget gir 1 400 kroner lavere skatt i 2026.

Ektepar under ett med 6 000 000 kroner i samlet nettoformue i 2026. (6 000 000 − 3 800 000) × 1,0 % = 22 000 kroner.

Enslig med 30 000 000 kroner i nettoformue i 2026. Trinn 1: (21 500 000 − 1 900 000) × 1,0 % = 196 000 kroner. Trinn 2: (30 000 000 − 21 500 000) × 1,1 % = 93 500 kroner. Til sammen 289 500 kroner.

Vil du regne på egne tall, kan du bruke formuesskattkalkulatoren. Kommunen kan i prinsippet vedta en lavere sats enn makssatsen på 0,35 prosent (2026), men satsen i tabellen er den som gjelder når kommunen ikke har vedtatt noe annet.

Når og hvordan betaler du?

Formuesskatten beregnes i skatteoppgjøret sammen med inntektsskatten. Formuen per årsskiftet 2025/2026 ga altså formuesskatt i skatteoppgjøret som kom i 2026. Hvis skattekortet ditt har tatt høyde for formuen, er skatten betalt gjennom trekket. Har formuen økt mye – for eksempel etter et arveoppgjør, et boligsalg uten nytt kjøp eller sterk kursøkning – kan den gi restskatt. Da kan det lønne seg å betale inn tilleggsforskudd eller endre skattekortet.

Fordi verdien måles ved årsskiftet, er det beholdningen 31. desember og kursene 1. januar som teller. Et kursfall i februar endrer ikke formuen for året før.

Sjekk dette i skattemeldingen

De fleste formuespostene er forhåndsutfylt. Men noen må du kontrollere eller legge inn selv:

1. Boligen: Er den registrert som primærbolig, og stemmer arealet? Feil areal gir feil beregnet verdi. Se boligens verdi i skattemeldingen.
2. Utenlandske kontoer og aksjer i utenlandske banker: Skatteetaten skriver at disse ikke forhåndsutfylles. Du må føre dem selv.
3. Kryptovaluta: Er aldri forhåndsutfylt. Føres med markedsverdien 1. januar, se skatt på kryptovaluta.
4. Bil, båt og innbo: Bil og båt har egne regler; innbo tas bare med over fribeløpet. Gull og samleobjekter er omtalt i skatt på gull, sølv og samleobjekter.
5. Gjeld: Lån fra privatpersoner eller utenlandske banker må ofte legges inn selv.

Oppdager du en feil etter at oppgjøret har kommet, kan du endre skattemeldingen selv i inntil tre år etter leveringsfristen. Det er ikke en klage; se hvordan klage på skatteoppgjøret for forskjellen.

Lovlige grep som påvirker formuesskatten

Formuesskatten bygger på verdiene i loven, og noen valg gir lavere formuesverdi enn andre. Det er ikke skatteunndragelse å velge eiendeler med lavere verdsettelse, men husk at skatten sjelden bør styre investeringene alene. Noen fakta å kjenne til:

• Penger i IPS og rettigheter i tjenestepensjon er ikke formue – se pensjonssparing og skatt.
• Aksjer og aksjefond regnes med 80 prosent, bankinnskudd med 100 prosent.
• Nedbetaling av lån på primærboligen reduserer gjelden fullt ut, men sparepengene du brukte, var også formue med full verdi – nettoeffekten er null.
• For dyre primærboliger kan dokumentert markedsverdi gi lavere formuesverdi enn den beregnede.

Har du spørsmål om din egen formue, kan du ringe Skatteetaten på 800 80 000.