Skattelistene: hvem kan se hva, og når?

Skattelistene for inntektsåret 2025 legges ut onsdag 2. desember 2026. Alle over 16 år kan søke etter innlogging, og den du søker på, kan se at du har gjort det.

Skattelistene viser navn, fødselsår, postnummer, poststed og kommune for nesten alle skattepliktige i Norge, sammen med tre tall: nettoinntekt, nettoformue og fastsatt skatt. Listene for inntektsåret 2025 legges ut onsdag 2. desember 2026, ifølge Skatteetatens skattekalender. Fram til da er det listene for inntektsåret 2024 som ligger ute. For å søke må du være minst 16 år og logge inn, og den du slår opp, kan se at nettopp du har søkt.

Her er hvem som står i listene og hvem som ikke gjør det, hva tallene egentlig betyr, hvorfor naboens «inntekt» ser så lav ut, og hva journalistene får som du ikke får.

Hvorfor er skattelistene offentlige?

Fordi loven sier det. Skatteforvaltningsloven § 9-7 bestemmer at det skal lages en liste over alle skattepliktiges fastsatte formues- og inntektsskatt når fristen for å sende skatteoppgjør er ute – og den fristen er 1. desember. Derfor kommer listene alltid i begynnelsen av desember, og aldri før alle har fått oppgjøret.

«Skattelisten skal inneholde den enkelte skattepliktiges navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattepliktig, organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, fastsatt nettoformue, nettoinntekt og skatt.»

Samme paragraf sier at offentleglova ikke gjelder for innsyn i listene. Det er altså § 9-7 alene som avgjør hvem som får se hva. Begrunnelsen er gammel: åpenhet om skatt skal gi tillit til at alle betaler sin del. Skatteetaten skriver at oversikter over skatt har vært slått opp offentlig helt siden rundt 1660. Hvordan ordningen har svingd fram og tilbake de siste 25 årene, står i skattens historie i Norge.

Hvem står ikke i listene?

Ikke alle. § 9-7 tredje ledd holder disse utenfor:

• personer som var 17 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret
• personer som er døde
• personer med sperret adresse
• personer uten fast bopel
• opplysninger som kan røpe et klientforhold

Du kan ikke reservere deg. Skatteetaten sier det rett ut på skattelistesiden: det er ikke mulig. Har du en grunn til å skjule hvor du bor, er det adressesperre i Folkeregisteret som holder deg utenfor – ikke en egen skattereservasjon.

Legg merke til forskjellen på aldersgrensene. Du står ikke i listen før året du fyller 18 er over, men du kan søke selv fra du er 16.

Hva betyr tallene – og hvorfor er «inntekten» så lav?

Det vanligste misforholdet med skattelistene er at folk leser nettoinntekten som lønn. Det er den ikke. Nettoinntekten i listen er alminnelig inntekt før særfradrag, ifølge Skatteetaten. Alminnelig inntekt er alt du har tjent – lønn, pensjon, renter, utleie og gevinster – minus fradragene, som minstefradraget, rentefradraget og reisefradraget.

Tenk deg Kari, som tjente 600 000 kroner i lønn i 2025, betalte 40 000 kroner i gjeldsrenter og fikk 2 000 kroner i renter på sparekontoen.

Kari står altså oppført med 470 000 kroner, 130 000 kroner lavere enn lønna hennes. En kollega med samme lønn, men uten boliglån, kan stå med 510 000. Skattelisten egner seg derfor dårlig til å sammenligne lønn. Den sier mer om hvor mye gjeld og fradrag folk har, enn om hva de får utbetalt. Mer om forskjellen mellom de ulike inntektsbegrepene finner du i alminnelig inntekt og personinntekt.

To andre detaljer gjør tallene skjeve:

• Aksjeutbytte og aksjegevinster blir oppjustert i skatteberegningen (faktoren er 1,72). Loven sier at oppjusteringen ikke skal med i nettoinntekten i skattelisten. En investor med store utbytter kan derfor se ut til å ha lav inntekt, men samtidig betale mye skatt.
• Formuen er nettoformue etter skattereglene, ikke markedsverdi. En primærbolig er for 2025 verdsatt til 25 prosent av beregnet markedsverdi opp til 10 millioner kroner. Gjelden trekkes fra. Mange boligeiere står derfor med liten eller ingen formue, selv om de eier en bolig til flere millioner.

Skatten i listen er den fastsatte skatten for året. Den forteller ikke om personen fikk penger igjen eller måtte betale restskatt – det står ingen steder i listen.

Slik søker du – og grensene for søk

1. Gå til skattelistesiden hos Skatteetaten og logg inn med elektronisk ID.
2. Søk på navn. Trefflisten viser flere personer med samme navn – den teller ikke som en visning.
3. Klikk på personen du leter etter. Først nå regnes det som en visning, og først nå blir søket synlig for den du slo opp.

Hver person kan gjøre inntil 500 visninger per kalendermåned. Telleren nullstilles den første i hver måned. Det er ingen grense for søk på bedrifter. Listene ligger ute i ett år, så 2025-listene vil være søkbare fram til listene for 2026 erstatter dem.

Hvem har søkt på meg?

Det kan du se selv. Loven krever det: § 9-7 femte ledd sier at den enkelte skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. Når du har logget inn på skattelistesiden, velger du søkehistorikk. Der ser du navn, fødselsår, postnummer og poststed på den som har søkt på deg, og når det skjedde. Historikken oppdateres én gang i timen.

Noen ting er greit å vite:

• Søk på bedrifter blir ikke synlige for bedriften. Daglig leder får altså ikke vite hvem som har sjekket aksjeselskapet.
• Søket er lovlig. Det er ingen grunn til å konfrontere noen fordi de har slått deg opp – du kan like gjerne ha vært på en treffliste mens de lette etter en annen.
• Det heter søkehistorikk i dag. Eldre veiledninger, også vår egen om skattelistene, har brukt ordet «søkestatistikk».

Du trenger ikke vente til desember: søkehistorikken for 2024-listene kan du sjekke allerede nå.

Hva får journalistene?

Pressen har en egen ordning. § 9-7 sjuende ledd sier at fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. For lister over personer gjelder en betingelse: redaksjonen må inngå en avtale med Skattedirektoratet om at listen, helt eller delvis, ikke legges ut på internett eller gis videre. Skatteetaten skriver at hva som regnes som presse, reguleres av medieansvarsloven.

I praksis betyr det at aviser kan lage oversikter over de rikeste i kommunen eller de største skattebetalerne, men de kan ikke publisere en søkbar database der hvem som helst kan slå opp naboen anonymt. Ved forrige publisering, 3. desember 2025, fikk rundt 200 medier tilgang, ifølge Skatteetaten.

Det er her mange tar feil. Du ser ingen logg over hvilke journalister som har hentet deg ut av en elektronisk liste – søkehistorikken gjelder søk i Skatteetatens tjeneste.

Kan andre få en utskrift av skattelisten om meg?

Ja, i noen tilfeller. § 9-7 sjette ledd gir rett til skriftlig utskrift til deg selv, ektefellen din, et dødsbo, et konkursbo og domstolene. Andre kan få utskrift «i rimelig utstrekning», og da skal du som hovedregel få vite hvem som fikk opplysningene. Unntaket gjelder offentlige myndigheter.

Hvor stor interesse er det for skattelistene?

Skatteetaten oppga i pressemeldingen 3. desember 2025 at det var gjort rundt 1,5 millioner søk siden året før, og at over 440 000 hadde logget inn for å se hvem som hadde søkt på dem. Listene ble lagt ut klokka 05.00 den dagen. Om 2025-listene også kommer klokka 05.00 2. desember 2026, er ikke kunngjort.

Skattelistene og skatteoppgjøret

Listene er siste ledd i skatteåret. Rekkefølgen er alltid den samme: du leverer skattemeldingen om våren, får oppgjøret en gang mellom mars og 1. desember, og først når alle har fått sitt, blir tallene offentlige. Lurer du fortsatt på oppgjøret ditt, er det spørsmålet når kommer skattepengene du bør se på – skattelistene kommer etter. Alle datoene for skatteåret finner du i skattekalenderen.

Lurer du på om du betaler mye eller lite sammenlignet med andre, gir gjennomsnittsskatten et bedre bilde enn naboens linje i skattelisten. Har du spørsmål om din egen oppføring, er det Skatteetaten som svarer – telefon og kontorer står i kontaktregisteret for Skatteetaten.