Fradrag som ikke finnes – sju vanlige myter

Mange tror de kan trekke fra arbeidsklær, mobil, hjemmekontor eller bilen de kjører til jobb. For lønnstakere ligger det meste allerede i minstefradraget, og private utgifter gir aldri fradrag. Her er sju myter, hvorfor de er feil og hva som faktisk finnes.

Det korte svaret: Som lønnstaker får du ikke eget fradrag for arbeidsklær, mobil, internett, hjemmekontor, briller, treningskort, strøm eller bilen du kjører til jobben. Kostnader til jobben er dekket av minstefradraget, som du får automatisk. Private kostnader gir ikke fradrag i det hele tatt. Skatteloven § 6-1 annet ledd sier det rett ut: «Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold.»

Dette er mer enn en formalitet. Skatteetaten oppga i april 2026 at de hadde avdekket feilaktige fradrag på over 1,6 milliarder kroner i endringer for inntektsårene 2022–2024. I 2025 fikk 1 507 personer tilleggsskatt etter utvidet kontroll, og rundt en tredel av dem fikk skjerpet tilleggsskatt. Et fradrag du ikke har krav på, kan altså koste mer enn det smakte.

Først: hvorfor så mye ligger i minstefradraget

Minstefradraget er et sjablongfradrag som skal dekke utgiftene du har for å tjene lønnen. Det er 46 prosent av lønnen, inntil 92 000 kroner for 2025 og 95 700 kroner for 2026. Du når taket ved en lønn på omtrent 208 000 kroner i 2026. Skatteetaten lister opp hva det dekker: blant annet hjemmekontor, arbeidsklær og verktøy, flyttekostnader på grunn av ny stilling, overtidsmat og kurs for å holde deg oppdatert i jobben.

Du kan velge faktiske kostnader i stedet, men bare hvis de er høyere enn minstefradraget (skatteloven § 6-30). Tenk deg Siri, som tjener 450 000 kroner i 2026. Hun bruker 8 000 kroner på arbeidsklær, 4 000 kroner på mobil og 6 000 kroner på kurs, til sammen 18 000 kroner. Minstefradraget hennes er 95 700 kroner. Kostnadene hennes er altså allerede «betalt» mange ganger over, og å føre dem i tillegg ville vært å trekke dem fra to ganger. Det er derfor de ikke gir eget fradrag.

Myte 1: «Arbeidsklær, verktøy og mobil kan trekkes fra»

Hvorfor det er feil: Skatteetaten nevner «arbeidsklær og verktøy» uttrykkelig blant kostnadene minstefradraget dekker. Det samme gjelder telefon du bruker i jobben. Ingen post i skattemeldingen lar en lønnstaker føre dette i tillegg.

Hva som finnes: Betaler arbeidsgiveren telefonen eller bredbåndet ditt, skattlegges du for en fordel med en fast sjablong i stedet for hele verdien. Arbeidsklær og utstyr arbeidsgiveren stiller til disposisjon, er en sak mellom deg og arbeidsgiveren. Hvordan det fungerer, står i arbeidsklær, telefon og verktøy.

Myte 2: «Jeg jobber hjemmefra og får fradrag for kontor, strøm og internett»

Hvorfor det er feil: Skatteetaten skriver at du som lønnstaker «i de fleste tilfeller» ikke får noe ekstra fradrag for kostnader knyttet til å jobbe hjemmefra. Standardfradraget for hjemmekontor – 2 192 kroner for 2025 og 2 240 kroner for 2026 – inngår i minstefradraget når kontoret brukes for å tjene lønn. Lunsj og overtidsmat på hjemmekontoret regnes som private utgifter.

Hva som finnes: Næringsdrivende kan kreve standardfradraget eller faktiske kostnader for den delen av boligen som brukes i virksomheten. Og utstyr arbeidsgiveren gir eller låner deg til hjemmekontoret, er skattefritt når hovedformålet er bruk i jobben. Se hjemmekontor og fradrag.

Myte 3: «Bilen jeg kjører til jobb gir fradrag for bensin, bom og parkering»

Hvorfor det er feil: Reisefradraget beregnes etter en sats per kilometer for korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted, «uavhengig av dine virkelige utgifter eller hvilket kommunikasjonsmiddel du bruker», skriver Skatteetaten. Du får altså samme fradrag om du kjører en stor bil, en elbil eller tar bussen. Drivstoff, service og forsikring gir ikke eget fradrag ved siden av.

Hva som finnes: Selve reisefradraget, med 1,90 kroner per kilometer i 2026 for den delen som overstiger 12 000 kroner (1,83 kroner og 15 250 kroner i 2025). Bom og ferje kan gi fradrag i tillegg når kostnadene overstiger 3 300 kroner i året og bil er nødvendig, det vil si at bilen gir minst to timer kortere reise- og ventetid per tur enn kollektivt. Regn ut ditt fradrag i reisefradrag mellom hjem og jobb.

Myte 4: «Briller, tannlege og treningskort gir fradrag»

Hvorfor det er feil: Dette er private kostnader. Skatteloven § 6-1 annet ledd utelukker fradrag for private kostnader for deg selv og familien. Det gjelder også om treningen er bra for helsen eller brillene trengs for å se skjermen på jobb.

Mange har hørt om et særfradrag for sykdomsutgifter. Det finnes fortsatt, men bare for dem som fikk det både for 2010 og 2011, og tannlegehjelp, boligtilpasning og transport er uttrykkelig unntatt. Er du ikke i den gruppen, kan du ikke kreve det. Se særfradrag for store sykdomsutgifter.

Hva som finnes: Vernebriller og annet verneutstyr jobben krever, er arbeidsutstyr – og dekkes av minstefradraget eller av arbeidsgiveren. Særfradraget for lettere nedsatt ervervsevne i skatteloven § 6-82, inntil 9 180 kroner, gjelder også fortsatt for dem som fyller vilkårene.

Myte 5: «Høy strømregning og oppussing av boligen gir fradrag»

Hvorfor det er feil: Strøm og vedlikehold i egen bolig er kostnader «til bolig», som § 6-1 annet ledd nevner særskilt. Det finnes ingen paragraf i skattelovens fradragskapittel som gir privatpersoner fradrag for strøm i egen bolig. Vår eldre artikkel om skattefradrag for høy strømregning kommer til samme svar.

Hva som finnes: Strøm i en pendlerbolig regnes som losjikostnad i pendlerfradraget. Strøm og vedlikehold på en bolig du leier ut, kan gi fradrag mot leieinntekten. Og selv om oppussing av egen bolig ikke gir fradrag nå, kan påkostninger øke inngangsverdien og redusere en skattepliktig gevinst hvis boligen en gang selges med skatt – derfor lønner det seg å ta vare på kvitteringene. Se påkostning eller vedlikehold?

Myte 6: «Videreutdanning og skolepenger kan trekkes fra»

Hvorfor det er feil: Skatteetaten skriver at kostnader til å oppnå en bestemt kompetanse eller grad – grunnutdanning, videreutdanning, spesialisering – i utgangspunktet ikke gir fradrag. Det er bare kostnader til å holde kompetansen ved like i jobben du har, som gir fradrag, og for lønnstakere ligger de i minstefradraget. Skolepenger til barnas private skole er utgifter til familiens underhold og gir heller ikke fradrag.

Hva som finnes: Renter på studielån gir rentefradrag som andre gjeldsrenter, og Lånekassen rapporterer dem til Skatteetaten. For barn under 12 år gir pass og stell – barnehage, SFO og tilsvarende fritidsordninger – foreldrefradrag, men kostpengene skal trekkes ut. Se fradrag for kurs og utdanning og foreldrefradraget.

Myte 7: «Bidrag og enslig forsørger gir eget fradrag»

Hvorfor det er feil: To fradrag som sto i mange gamle skatteguider, er borte:

• Fradrag for betalt underholdsbidrag, også ektefellebidrag, ble fjernet fra inntektsåret 2020. Skatteetaten skriver at det fra da av ikke lenger er skatteplikt for mottatt underholdsbidrag og at fradragsretten for betalt bidrag er fjernet. Barnebidrag har aldri gitt fradrag og er skattefritt for mottakeren.
• Særfradraget for enslige forsørgere ble avviklet 1. mars 2023 og erstattet av økt utvidet barnetrygd fra Nav.

Hva som finnes: Foreldrefradraget gis til den barnet har bodd hos størstedelen av året. Se barnebidrag og ektefellebidrag og skatteregler for enslige forsørgere.

Hvorfor reglene er slik

Skatteloven gir fradrag for kostnader «som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt» (§ 6-1 første ledd). Grensen mot private kostnader er vanskelig å trekke for hver enkelt lønnstaker: Er en jakke en arbeidsjakke eller en vinterjakke? Minstefradraget løser det med en sjablong for alle. Til gjengjeld er den så romslig at nesten ingen lønnstakere har høyere faktiske kostnader. For den som driver næring, er det motsatt: Der føres de faktiske kostnadene, og kravet til dokumentasjon er strengt.

Vil du se fradragene som faktisk finnes, med satser for 2025 og 2026, finner du dem i oversikten over alle skattefradrag. Minstefradragets regler står i minstefradraget: slik beregnes det.