Arbeidsklær, telefon og verktøy – hva kan du egentlig trekke fra?

Er du ansatt, får du som regel ikke eget fradrag for arbeidsklær, verktøy eller telefon. Kostnadene er dekket av minstefradraget. Betaler arbeidsgiveren telefon eller bredbånd du også bruker privat, skattlegges du for inntil 4 392 kroner i året.

For de fleste ansatte er svaret nei: du får ikke trekke fra arbeidsklær, verktøy eller mobiltelefon i tillegg til det du allerede får. Slike kostnader regnes som dekket av minstefradraget, som alle lønnstakere får automatisk. Skatteetaten nevner uttrykkelig «arbeidsklær og verktøy» blant kostnadene minstefradraget skal dekke. Minstefradraget er 46 prosent av lønna, høyst 92 000 kroner for 2025 og 95 700 kroner for 2026.

Annerledes er det for to grupper: næringsdrivende, som trekker fra kostnadene i virksomheten, og ansatte som får utstyr eller telefon betalt av arbeidsgiveren. For de siste er spørsmålet ikke fradrag, men om det de får, er skattepliktig.

Hva minstefradraget dekker

Skatteetaten lister opp disse kostnadene som dekket av minstefradraget (inntektsåret 2025):

• arbeidsklær og verktøy,
• hjemmekontor,
• utdanning og kurs for å holde deg oppdatert i stillingen,
• flyttekostnader på grunn av ny stilling,
• overtidsmat og kost på tjenestereiser uten overnatting,
• juridiske kostnader ved konflikt med arbeidsgiver,
• kostnader ved doktorgradsdisputas.

Listen viser hvorfor minstefradraget er så romslig: det skal dekke mange ulike kostnader på en gang. Du får det uansett om du har brukt én krone eller 50 000 kroner. Til gjengjeld kan du ikke trekke fra de samme kostnadene i tillegg. Hvordan sjablongen beregnes, står i minstefradraget forklart.

Noen fradrag ligger utenfor minstefradraget og kommer i tillegg: fagforeningskontingent, pendlerens kost og losji, reisefradrag mellom hjem og jobb, rentefradrag, foreldrefradrag og gavefradrag. Det er dit pengene er å hente for de fleste lønnstakere.

Når lønner det seg å kreve faktiske kostnader?

Skatteloven § 6-30 gir deg retten til å velge: du får minstefradrag, eller fradrag for faktiske kostnader hvis de er høyere. Det er sjelden lønnsomt. Det er summen av alle jobbkostnadene dine, også klær, verktøy, kurs og hjemmekontor, som må overstige minstefradraget, og du må kunne dokumentere alt.

Tenk deg Jonas, som er tømrer med fast ansettelse og lønn på 520 000 kroner i 2026. Han kjøper selv verktøy for 25 000 kroner, arbeidsklær og vernesko for 8 000 kroner og et kurs for 6 000 kroner, til sammen 39 000 kroner.

Selv med store egne kostnader er han langt under minstefradraget. Minstefradraget når taket allerede ved en lønn på rundt 208 000 kroner i 2026. Det er i praksis bare personer med lav lønn og uvanlig store, dokumenterte jobbkostnader som kan tjene på faktiske kostnader – og da må kostnadene fortsatt være høyere enn 46 prosent av lønna.

Telefon og bredbånd fra arbeidsgiver

Dekker arbeidsgiveren mobil, fasttelefon eller bredbånd som du også kan bruke privat, er det en skattepliktig fordel. Regelen er sjablongmessig og ganske gunstig. Skatteetaten skriver: «Du skattlegges for inntil 4 392 kroner selv om verdien av det arbeidsgiveren din dekker er høyere. Det betyr ikke noe om arbeidsgiver dekker én eller flere tjenester». Hjemmelen er skatteloven § 5-12 femte ledd, som sier at fordelen beregnes etter satser departementet fastsetter.

Hvordan beløpet beregnes, avhenger av hvem som står som abonnent:

Fordelen skattlegges som lønn. Skatten på 4 392 kroner avhenger derfor av marginalskatten din. Med 2026-satsene blir den omtrent 1 476 kroner hvis du er i trinn 2 (33,6 prosent) og 1 902 kroner i trinn 3 (43,3 prosent). Dekker arbeidsgiveren for eksempel 10 000 kroner i året til mobil og bredbånd, skattlegges du likevel bare for 4 392 kroner. Se marginalskatt for satsene.

Når regnes telefonen som privat brukt?

Tar du med deg jobbtelefonen hjem etter arbeidstid, går Skatteetaten ut fra at du kan bruke den privat, og da beregnes fordelen. Det samme gjelder hvis du bruker den privat mer enn 14 dager i løpet av en 30-dagersperiode, eller mer enn 30 dager i løpet av et år. Blir telefonen liggende på arbeidsplassen hver dag, beregnes det ingen fordel.

Strømmetjenester og SMS-tjenester på regningen

Varer og tjenester som faktureres via telefonregningen, som strømming av musikk og film, overprisede SMS-er og kjøp fra automater, er skattefrie opp til til sammen 1 000 kroner i året. Det som overstiger, må arbeidsgiveren vurdere, og den private delen skattlegges som lønn.

Arbeidsgiveren rapporterer fordelen, og den står forhåndsutfylt i skattemeldingen. Stemmer tallet ikke, er det arbeidsgiveren du må kontakte. Om 4 392 kroner er samme beløp for både 2025 og 2026, oppgir ikke Skatteetatens side; sjekk derfor sammenstillingen fra arbeidsgiveren for hvert år.

Utstyr som arbeidsgiveren betaler

Får du utstyr til jobben av arbeidsgiveren, er det normalt ikke skattepliktig når hovedformålet er at du skal bruke det i arbeidet. Skatteetaten beskriver dette for hjemmekontor: utstyr du låner, får eller kjøper selv og får refundert, er skattefritt så lenge hovedformålet er bruk i jobben. En fri pengesum til utstyr er derimot lønn, med mindre du dokumenterer overfor arbeidsgiveren hva den er brukt til. Mer om dette i hjemmekontor og fradrag.

Andre goder fra jobben, som firmabil, rimelig lån eller gaver, har egne regler. De er samlet i frynsegoder og naturalytelser.

Næringsdrivende: kostnader i virksomheten

Har du enkeltpersonforetak, gjelder ikke minstefradraget for næringsinntekten. Kostnader til arbeidsklær, verktøy og telefon som brukes i virksomheten, trekkes fra som driftskostnader. Skatteetaten skriver at næringsdrivende «kan ha krav på fradrag for kostnader til mobiltelefon, bredbånd m.m som du bruker i næring».

To regler er verdt å kjenne:

• Dyrt utstyr avskrives. Driftsmidler med kostpris på minst 30 000 kroner og brukstid på minst tre år skal avskrives over flere år (skatteloven § 14-40). Billigere utstyr kan som hovedregel trekkes fra med en gang. Se avskrivninger.
• Privat bruk skal holdes utenfor. Brukes telefonen eller utstyret også privat, kan bare næringsdelen trekkes fra.

Hvilke kostnader som ellers gir fradrag i virksomheten, er samlet i fradrag i næring.

Kurs og videreutdanning

Kurs for å holde deg oppdatert i jobben du har, hører også til minstefradraget for ansatte. Utdanning som gir deg ny kompetanse eller en ny grad, gir i utgangspunktet ikke fradrag i det hele tatt. Grensen er forklart i fradrag for kurs og utdanning.

Sjekkliste for ansatte

1. Se over skattemeldingen. Står det et eget fradrag for klær, verktøy eller telefon samtidig som du har minstefradrag, bør det fjernes.
2. Kontroller fordelen for jobbtelefonen. Sammenlign beløpet i skattemeldingen med sammenstillingen fra arbeidsgiveren. Har du hatt ordningen bare deler av året, skal beløpet være lavere enn 4 392 kroner når arbeidsgiveren er abonnent.
3. Spør arbeidsgiveren før du kjøper. Trenger du vernesko, verktøy eller en skjerm for å gjøre jobben, er det ofte bedre for deg at arbeidsgiveren betaler eller refunderer mot kvittering, enn at du kjøper selv og håper på fradrag.
4. Bruk fradragene som faktisk kommer i tillegg. Fagforeningskontingent, reisefradrag og rentefradrag er der pengene ligger for de fleste ansatte. Flere slike står i hvordan få mest mulig igjen på skatten.