De siste årene har mange norske husholdninger opplevd en dramatisk økning i strømutgiftene. Fra historisk lave priser har vi sett perioder med rekordnivåer som har satt privatøkonomien på prøve for mange familier. Spesielt vinteren 2021/2022 og høsten 2022 ga mange nordmenn en brutal påminnelse om hvor mye strømkostnadene kan variere.
Med strømpriser som tidvis har nådd over 5 kroner per kilowattime i deler av landet, har mange begynt å lete etter mulige skattefradrag eller andre ordninger som kan lette den økonomiske byrden. Dessverre finnes det ingen direkte skattefradragsordning for høye strømutgifter i Norge. Skattesystemet har ikke en mekanisme som lar deg trekke fra strømkostnader på skattemeldingen, uansett hvor høye regningene dine måtte være.
Strømstøtte som direkte hjelp
Selv om skattefradrag ikke er en mulighet, har myndighetene innført strømstøtteordningen som en direkte respons på de høye prisene. Denne ordningen trer automatisk i kraft når gjennomsnittlig månedlig spotpris overstiger 73 øre per kilowattime eksklusive merverdiavgift.
Strømstøtten beregnes basert på ditt faktiske forbruk og utbetales direkte via strømregningen din. For de første 5000 kilowattimene per måned dekker staten 90 prosent av prisen som overstiger grensen på 73 øre. Dette skjer helt automatisk, og du trenger ikke søke om noe.
Ordningen gjelder for husholdninger, fritidsboliger, borettslag og sameier. Også visse typer næringsvirksomhet som driver med veldedige formål kan være omfattet. Det er viktig å merke seg at støtten kun gjelder for spotprisen på strøm, ikke nettleie eller andre avgifter.
Norgespris på strøm
Regjeringen har varslet innføring av en maksprisordning kalt "Norgespris" som skal tre i kraft fra 2025. Denne ordningen vil sette et tak på hva husholdninger må betale for strøm gjennom året. Tanken er at ingen skal betale mer enn en fastsatt maksimalpris for sitt normale strømforbruk.
Detaljene rundt Norgespris er fortsatt under utarbeidelse, men intensjonen er å gi husholdningene større forutsigbarhet i strømutgiftene. Ordningen vil fungere som et sikkerhetsnett som aktiveres når prisene overstiger et visst nivå, og skal gjøre det lettere for familier å planlegge økonomien sin.
Bostøtte for dem med lave inntekter
Personer med lave inntekter og høye boutgifter kan ha rett til bostøtte fra Husbanken. Denne støtten tar hensyn til dine totale boutgifter, inkludert strøm. Jo høyere strømregning du har, desto mer kan du potensielt få i bostøtte, forutsatt at du oppfyller de øvrige kravene.
For å ha rett til bostøtte må du ha en årlig inntekt under en viss grense, som varierer basert på husstandens størrelse og hvor du bor. Boutgiftene dine må også overstige en egenandel som beregnes ut fra inntekten din. Støtten beregnes månedlig og utbetales etterskuddsvis.
Det er verdt å undersøke om du kvalifiserer for bostøtte, selv om du kanskje ikke har vurdert det tidligere. Mange som har rett til støtten søker aldri om den, ofte fordi de ikke er klar over muligheten eller tror de tjener for mye.
Supplerende sosialhjelp
Hvis strømregningene har skapt en akutt økonomisk krise, kan du ha rett til supplerende sosialhjelp fra NAV. Dette er en skjønnsmessig ytelse som skal sikre at alle har midler til det mest nødvendige, inkludert oppvarming av boligen.
NAV-kontoret i din kommune vil vurdere din totale økonomiske situasjon når de behandler en søknad om økonomisk sosialhjelp. De ser på inntekter, utgifter, formue og andre forhold. Høye strømutgifter kan være et argument for at du trenger ekstra støtte, spesielt i vintermånedene.
Det er viktig å dokumentere alle utgifter og inntekter når du søker. Ta med strømregninger, husleiekontrakter, lønnsslipper og annen relevant dokumentasjon. Jo bedre du kan dokumentere situasjonen din, desto lettere blir det for NAV å gjøre en riktig vurdering.
Kommunal gjeldsrådgivning
Hvis høye strømregninger har ført til betalingsproblemer og gjeld, tilbyr de fleste kommuner gratis gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg med å få oversikt over økonomien, forhandle med kreditorer og lage en realistisk nedbetalingsplan.
Gjeldsrådgiveren kan også informere om rettigheter du har som skyldner og bistå med søknader om betalingsutsettelse eller avdragsordninger. I noen tilfeller kan de også hjelpe med søknad om gjeldsordning hvis situasjonen er svært alvorlig.
Det er ingen skam i å oppsøke gjeldsrådgivning. Tvert imot viser det at du tar ansvar for situasjonen og ønsker å finne løsninger. Jo tidligere du tar kontakt, desto flere muligheter har du for å unngå at problemene vokser seg større.
Andre tips for å redusere strømkostnadene
Mens du venter på eventuelle støtteordninger, finnes det flere måter å redusere strømforbruket og dermed regningen på. Enkle tiltak som å senke innetemperaturen med én grad, tette trekk rundt vinduer og dører, og være bevisst på når du bruker strøm kan utgjøre en betydelig forskjell.
Mange strømleverandører tilbyr også spotprisavtaler som kan gi lavere priser enn fastprisavtaler over tid. For de som bor i Oslo-området og ønsker å finne billig strøm oslo, kan det lønne seg å sammenligne ulike leverandører og avtaletyper.
Investeringer i varmepumpe, etterisolering eller andre energieffektiviserende tiltak kan også redusere strømforbruket betydelig på sikt. Enova tilbyr støtte til mange slike tiltak, noe som kan gjøre investeringene mer overkommelige.
Smart bruk av strøm handler også om timing. Ved å flytte strømkrevende aktiviteter som klesvask og oppvaskmaskin til timer med lavere priser, typisk på natten eller i helgene, kan du spare betydelige beløp over tid. Mange moderne husholdningsapparater har tidsforsinkelse som gjør dette enkelt.
For dem som har mulighet, kan også alternative oppvarmingskilder som ved eller pellets være et supplement i de kaldeste periodene. Dette krever selvfølgelig at man har ildsted og tilgang til brensel, men kan gi både økonomisk gevinst og økt trygghet ved eventuelle strømbrudd.
Strømkrisen har også ført til økt interesse for solcellepaneler blant norske huseiere. Selv om investeringskostnaden er betydelig, kan egen strømproduksjon gi både lavere regninger og større uavhengighet fra svingningene i strømmarkedet. Flere kommuner og Enova tilbyr støtteordninger som kan gjøre slike investeringer mer attraktive.