Skatt på sommerjobb – slik slipper du å låne bort halve lønna

Lønn fra sommerjobb skattlegges som annen lønn. Tjener du ikke mer enn 100 000 kroner i hele året, inkludert feriepenger, skal du ikke betale skatt. Det som går galt, er trekket: feil kort gir 50 prosent trekk, og pengene kommer først tilbake året etter.

Sommerjobben er skattepliktig på samme måte som en fast jobb – det finnes ingen egen sommerregel. Men det er hele årets inntekt som avgjør skatten, ikke én måned. Tjener du 100 000 kroner eller mindre i løpet av 2026, inkludert feriepenger, skal du ikke betale skatt, og med frikort trekker arbeidsgiveren ingenting. Problemet oppstår når du passerer grensen uten å bytte til skattekort, eller når et tabellkort tror at juli-lønna di er det du tjener hver måned. Da trekkes det for mye, og pengene får du først tilbake i skatteoppgjøret i 2027.

Frikort: sommerjobbens vanligste skattekort

Har du tjent under 100 000 kroner året før, får du som regel frikort automatisk fra det året du fyller 13. Du får ikke kortet i posten. Arbeidsgiveren henter det elektronisk, og du får beskjed på e-post eller SMS når det skjer, hvis du har elektronisk ID.

Frikortet gjelder bare så lenge samlet lønn for året holder seg innenfor 100 000 kroner. Skatteetaten peker selv på feriepengene som en felle: de skal regnes med når du anslår om du passerer grensen. Har du både en helgejobb og en sommerjobb, deler de to arbeidsgiverne på det samme frikortbeløpet.

Skatteetaten oppga i juli 2026 at over 270 000 personer bruker frikort, og at 43 000 som startet året med frikort, allerede hadde bestilt skattekort. Det er altså vanlig å bytte fra frikort til skattekort midt i året.

Når du tjener mer enn 100 000 kroner

Ser du at du kommer over 100 000 kroner i løpet av året, bør du bestille skattekort før lønna passerer grensen. Gjør du det ikke, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent av inntekten over 100 000 kroner. Det er et forskuddstrekk, ikke den endelige skatten. Den endelige skatten blir som regel langt lavere.

Regneeksempel: Jonas, 19 år

Tenk deg Jonas, som har frikort fra 2025. Han tjener 30 000 kroner på en deltidsjobb i vår og 90 000 kroner i sommerjobb inkludert feriepenger, til sammen 120 000 kroner i 2026. Han glemmer å bestille skattekort.

For Jonas er det bare trygdeavgift som gir skatt, og her er det taket i folketrygdloven § 23-3 som bestemmer: trygdeavgiften kan aldri bli mer enn 25 prosent av det som overstiger 99 650 kroner. Vanlig sats ville gitt 9 120 kroner (7,6 prosent). Hadde Jonas bestilt skattekort i tide, ville trekket kommet nærmere 5 088 kroner, og han ville hatt nesten 5 000 kroner mer å bruke i høst. Skatteetaten understreker at samlet skatt blir den samme, uansett om du først har hatt frikort.

Er du under 17 år, er trygdeavgiften på lønn 5,1 prosent i stedet for 7,6 prosent. For lønn rundt 120 000 kroner betyr det likevel ingenting, fordi taket på 25 prosent av det som overstiger 99 650 kroner gir et lavere beløp uansett alder. Forskjellen merkes først når inntekten er høyere. Tjener en 15-åring 150 000 kroner, blir trygdeavgiften 7 650 kroner, mens en 19-åring med samme lønn betaler 11 400 kroner. Hvordan reglene er for de yngste, med egen skattemelding fra året du fyller 13, står i artikkelen om når barn og ungdom må betale skatt.

Og husk at en lønn som ikke blir trukket skatt av, ikke er skattefri. Har arbeidsgiveren betalt deg uten lønnsslipp og uten å rapportere lønna, mangler den i skattemeldingen din. Da er det du som må føre den opp.

Tabellkort og høy månedslønn: hvorfor juli-trekket blir stort

Har du et vanlig skattekort fra før, kan du ha tabelltrekk. Tabellen beregner trekket som om lønna du får den måneden, er det du tjener hver måned. For en sommervikar som tjener 35 000 kroner i juli og nesten ingenting resten av året, gir det altfor høyt trekk. Skatteetaten nevner nettopp «høy månedslønn i kort periode», som sommerjobb og sesongarbeid, som et tilfelle der prosentkort passer bedre.

Du kan alltid bytte fra tabellkort til prosentkort, men du kan ikke bytte tilbake til tabellkort hvis du ikke allerede har det. Vurderer du å endre, se tabellkort eller prosentkort. Har du både en fast jobb og en sommerjobb ved siden av, skal tabellen bare brukes hos hovedarbeidsgiveren – den andre bruker prosentsatsen. Det forklares nærmere under flere arbeidsgivere.

Feriepengene fra sommerjobben

Feriepenger er skattepliktig lønn. Skatteetaten skriver at de alltid er skattepliktige det året du får dem utbetalt, og at de er trekkfrie, ikke skattefrie, når de utbetales i ferien året etter. Slutter du i sommerjobben, får du som regel feriepengene utbetalt når arbeidsforholdet avsluttes, og da teller de med i inntekten for 2026 – også når du regner på frikortgrensen.

Hvor mye du har krav på, og når pengene skal komme, går søsternettstedet vårt gjennom i artikkelen om feriepenger av sommerjobb. Skatteregelen bak er forklart i skatt på feriepenger.

Småjobber: plenklipping, barnevakt og bærplukking

Mye sommerarbeid er ikke en vanlig ansettelse. Her har loven egne grenser, og de virker ulikt:

Legg merke til forskjellen: for småjobber i private hjem og i frivillige organisasjoner blir hele beløpet skattepliktig når du går over grensen, mens du for bær og naturprodukter bare skatter av det som overstiger 10 000 kroner. Grensen for private hjem gjelder per oppdragsgiver – å klippe plenen for tre naboer for 4 000 kroner hver er tre separate oppdrag. Grensene gjelder ikke for deg som driver næring i samme fag. Mer om ekstrainntekter står i skatt på ekstrainntekt.

Tips i serveringsjobben

Jobber du på kafé, restaurant eller i en bar om sommeren, er også tipsen skattepliktig. Skatteloven § 5-10 nevner uttrykkelig tips blant godtgjørelsene som regnes som lønn. Fordeles tipsen gjennom lønna, kommer den med i lønnsoppgaven. Får du kontanter direkte, må du selv sjekke at beløpet er med i skattemeldingen. Se skatt på tips og drikkepenger.

Får du pengene tilbake – og når?

Har det blitt trukket mer enn du skal betale, får du differansen tilbake i skatteoppgjøret for 2026. Det kommer i 2027, ikke i høst. Oppgjøret sendes ut fortløpende fra våren, og alle skal ha fått sitt innen 1. desember. De som har penger til gode og en enkel skattemelding, får det ofte tidlig – mer om dette i når kommer skattepengene.

To ting sikrer at pengene faktisk kommer inn på konto: kontonummeret må være registrert hos Skatteetaten, og lønna må stå riktig i skattemeldingen. Uten registrert kontonummer blir ingenting utbetalt, og du får ingen rente for ventetiden etter oppgjøret. Er det første gang du har en skattemelding med lønn, går guiden til den første skattemeldingen gjennom hva du bør se etter.