Skatt som student – deltidsjobb, stipend, studielån og skattemeldingen

Lån og vanlig utdanningsstipend fra Lånekassen er ikke skattepliktig inntekt. Lønn fra deltids- og sommerjobb er det. Tjener du under 100 000 kroner, betaler du ingen skatt, og opp mot 210 000 kroner betaler du i praksis bare trygdeavgift.

Som student skal du ikke betale skatt av lånet fra Lånekassen, og utdanningsstipend som gis som støtte til å studere, er ikke skattepliktig inntekt. Det du skatter av, er lønna fra deltidsjobben, sommerjobben og eventuelle honorarer. Med frikortgrensen på 100 000 kroner og et personfradrag på 114 540 kroner i 2026 betaler de fleste studenter lite skatt – men mange får likevel for mye trukket, fordi de har frikort for lenge eller feil type skattekort.

Under ser du hvordan skatten regnes for en typisk student, hva som skjer med stipendet og lånet i skattemeldingen, og hvilke fradrag studenter tror de har, men ikke har.

Stipend og lån: dette er ikke inntekt

Studielånet er gjeld, ikke inntekt. Det står i skattemeldingen som gjeld og trekkes fra formuen din, men det gir ingen skatt.

Utdanningsstipend med karakter av støtte er ikke skattepliktig. Skatteetatens håndbok Skatte-ABC sier det rett ut: «Utdanningsstipend mv. som har karakter av støtte og som ikke knytter seg til noe konkret arbeidsforhold eller arbeidsytelse, er ikke skattepliktig.» Stipend som utbetales for å gå på skole, høyskole eller universitet fram til avsluttende eksamen, er altså skattefritt. Skatte-ABC nevner også særskilt at reisestipend fra Lånekassen er skattefritt.

Men ikke alt som heter stipend, er skattefritt. Skatteloven § 5-10 regner «stipend og lignende ytelser» som skattepliktig når de er godtgjørelse for arbeid. Disse er derfor normalt skattepliktige:

• Stipend fra en arbeidsgiver som er lønn under utdanningen, for eksempel mot at du binder deg til å jobbe der etterpå.
• Stipend som trer i stedet for arbeidsinntekt.
• Stipend som gis etter avsluttende eksamen, som stipendiatstillinger.

Får du et stipend fra et fond, en bedrift eller en organisasjon og er i tvil, spør giveren om det er rapportert som lønn. Står det som lønn i den forhåndsutfylte skattemeldingen, er det slik Skatteetaten har fått det oppgitt.

Hvor mye skatt betaler en student?

Skatten på lønn består av tre deler: 22 prosent av alminnelig inntekt, trygdeavgift (7,6 prosent i 2026) og trinnskatt. For studenter er det første trinnet sjelden i spill, fordi to fradrag tar det meste: minstefradraget (46 prosent av lønna, maks 95 700 kroner i 2026) og personfradraget (114 540 kroner i 2026).

Regner man det ut, blir alminnelig inntekt null helt opp til en lønn på 210 240 kroner i 2026 (95 700 + 114 540). Under den grensen betaler du bare trygdeavgift. Trinnskatten starter først på 226 101 kroner.

Tallene er regnet med satsene for 2026 og forutsetter at du bare har lønn, ingen renteinntekter og ingen andre fradrag. Legg merke til raden med 130 000 kroner: trygdeavgiften blir 7 588 og ikke 9 880 kroner (7,6 prosent), fordi den aldri kan være mer enn 25 prosent av inntekten over 99 650 kroner (folketrygdloven § 23-3). Vil du regne på ditt eget tilfelle, kan du bruke skattekalkulatoren.

Eksempel: Emil med deltidsjobb og sommerjobb

Tenk deg Emil, som studerer i Trondheim. Han jobber helger i en butikk og har sommerjobb, og tjener 150 000 kroner i 2026. Han begynte året med frikort, fordi han tjente under 100 000 kroner i 2025.

1. Lønn 150 000 kroner. Minstefradraget blir 69 000 kroner (46 prosent).
2. 150 000 – 69 000 – 114 540 er under null, så alminnelig inntekt blir 0 og skatten på den 0.
3. Trygdeavgift: 7,6 prosent av 150 000 = 11 400 kroner. Taket på 25 prosent av det som overstiger 99 650 kroner er 12 588 kroner, så den vanlige satsen gjelder.
4. Skatten for året blir 11 400 kroner – omtrent 7,6 prosent av lønna.

Hvis Emil ikke bestiller skattekort i tide, trekker arbeidsgiveren 50 prosent av de 50 000 kronene over frikortgrensen, altså 25 000 kroner. Da får han 13 600 kroner tilbake – men ikke før skatteoppgjøret i 2027. Bestiller han skattekort når han ser at han vil passere 100 000 kroner, tas det han allerede har tjent med i beregningen. Skatteetaten skriver at den totale skatten blir den samme uansett, men pengene havner hos ham et år tidligere.

Frikort, tabellkort eller prosentkort?

Har du tjent under 100 000 kroner året før, får du som regel frikort automatisk. Det er riktig så lenge du holder deg under grensen. Feriepengene teller med. Ser du at du kommer over, bør du bytte til skattekort før lønna passerer 100 000 kroner.

Når du bestiller skattekort, gjelder dette for studenter:

• Prosentkort passer når inntekten svinger mye, for eksempel lite i semesteret og mye om sommeren. Skatteetaten nevner selv høy månedslønn i kort periode, som sommerjobb, som et typisk tilfelle.
• Tabellkort passer når du har én fast jobb med jevn lønn.
• Flere jobber: bare hovedarbeidsgiveren bruker tabellen. De andre bruker prosentsatsen.

Du kan alltid bytte fra tabellkort til prosentkort, men ikke motsatt hvis du ikke allerede har tabellkort. Hvordan du velger, står i guiden om skattekort for studenter, og hva som skjer når du går over grensen, i artikkelen om frikortet.

Studielånet i skattemeldingen

Lånekassen sender en årsoppgave i januar, og de samme opplysningene går til Skatteetaten. Årsoppgaven viser gjelden per 31. desember og hvor mye du har betalt. To ting skjer i skatten:

• Gjelden trekkes fra formuen. Har du sparepenger, reduserer studielånet nettoformuen før formuesskatten beregnes.
• Betalte renter gir fradrag. Lånekassen: «Du får ikke fradrag for renter som er lagt til, men som ennå ikke er betalt.» Mens du får støtte til fulltidsutdanning, er lånet rentefritt, så de fleste studenter har ingen renter å trekke fra.

Hva som skjer når lånet begynner å koste renter, og når gjeld blir ettergitt, forklarer vi under studielån og skatt.

Fradrag studenter tror de har

Mange studenter regner med fradrag for kostnader til selve studiet. Det får du i utgangspunktet ikke. Skatteetaten skriver at kostnader til å oppnå en bestemt kompetanse eller grad – grunnutdanning, videreutdanning, spesialisering – ikke gir fradrag. Det gjelder semesteravgift, bøker, PC og reiser mellom hjemsted og studiested. Utdanningskostnader kan bare trekkes fra når de holder en kompetanse du allerede bruker i jobben ved like, og for lønnstakere dekkes slike kostnader av minstefradraget. Hvor grensen går, er forklart under fradrag for utdanning.

Penger du får fra foreldre eller besteforeldre til husleie og mat, er gaver og ikke skattepliktig inntekt (skatteloven § 5-50 tredje ledd).

BSU: gir bare fradrag hvis du betaler skatt

BSU gir et skattefradrag på 10 prosent av det du sparer, maks 27 500 kroner i året og dermed maks 2 750 kroner i fradrag – til og med året du fyller 33. Men fradraget kan ikke bli større enn skatten og trygdeavgiften du faktisk skal betale, og det som ikke blir brukt, faller bort (skatteloven § 16-10 fjerde ledd).

For en student som tjener 90 000 kroner, er skatten null – da gir BSU-sparingen ingen skattefordel det året. Emil i eksemplet over, med 11 400 kroner i skatt, ville fått hele fradraget på 2 750 kroner hvis han sparte 27 500 kroner, og skatten ville blitt 8 650 kroner. Reglene finner du i guiden om BSU.

Skattemeldingen: må studenten levere?

Som lønnstaker har du leveringsfritak: stemmer den forhåndsutfylte skattemeldingen, trenger du ikke levere den. Fristen for inntektsåret 2026 er utgangen av april 2027, altså 30. april 2027. Det betyr ikke at du kan la være å se på den. Sjekk særlig:

1. At all lønn er med, også fra korte jobber og honorarer.
2. At studielånet og bankkontoene stemmer med årsoppgavene.
3. At kontonummeret for utbetaling av skatt til gode er registrert hos Skatteetaten.
4. At du har oppgitt riktig fordeling av eventuelle felles lån hvis du er samboer.

Hvem som må levere uansett, står i artikkelen må jeg levere skattemeldingen? Får du penger tilbake, kan du lese om tidspunktet i når kommer skattepengene. Flere råd for unge står i skattetips for unge voksne.