Skattekort for ungdom og første jobb – frikort, sommerjobb og når du må bestille skattekort

Fra året du fyller 13, får du automatisk frikort hvis du tjente under 100 000 kroner året før. Tjener du mer enn 100 000 kroner i løpet av året, må du bestille skattekort – ellers trekker arbeidsgiveren 50 prosent av det du tjener over grensen.

De fleste unge i sin første jobb trenger ikke gjøre noe: fra det året du fyller 13, får du automatisk frikort hvis du tjente under 100 000 kroner året før. Arbeidsgiveren henter det selv – du får det ikke tilsendt. Så lenge du tjener 100 000 kroner eller mindre i løpet av året, trekkes det ingen skatt, og du skal heller ikke betale skatt av lønnen.

Det er når du tjener mer, eller har flere jobber, at du må gjøre noe. Glemmer du det, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent av lønnen over grensen. Pengene er ikke tapt, men du får dem først tilbake i skatteoppgjøret året etter. Her er reglene, et regneeksempel og en sjekkliste.

Frikort, skattekort og grensen på 100 000 kroner

Frikortgrensen er 100 000 kroner både i 2025 og 2026. Det er et eget beløp, ikke det samme som grensen for trygdeavgift (99 650 kroner). Grensen gjelder samlet inntekt i året fra alle arbeidsgivere, og feriepengene skal med – både dem du har opptjent året før og feriepenger du får når du slutter.

Frikortordningen gjelder bare for deg som har opphold i Norge hele året. For å se frikortet, fordele det eller bestille skattekort, må du ha elektronisk ID, som BankID.

Hva skjer når du passerer 100 000 kroner?

Arbeidsgiveren må trekke 50 prosent skatt av inntekten over 100 000 kroner. Mange tror at de da betaler 50 prosent skatt av hele lønnen. Det stemmer ikke: trekket gjelder det som er over grensen, og trekk er ikke skatt. Den endelige skatten beregnes i oppgjøret og blir ofte langt lavere.

Regneeksempel: Emma, 16 år

Emma fyller 16 i 2026 og har sommerjobb og helgejobb. Hun tjener 130 000 kroner i året og har bare frikort.

Trygdeavgiften for personer under 17 år er 5,1 prosent. For en 18-åring med samme inntekt er satsen 7,6 prosent i 2026, men trygdeavgiften kan aldri bli mer enn 25 prosent av inntekten over 99 650 kroner. Med 130 000 kroner blir taket 7 588 kroner (30 350 × 25 %), og det er det 18-åringen betaler i stedet for 9 880 kroner.

Hadde Emma bestilt skattekort da hun så at hun ville passere grensen, ville trekket blitt omtrent riktig fra starten, og hun ville hatt pengene på kontoen i stedet for å vente til 2027. Skatteetaten skriver at den samlede skatten blir den samme uansett om du først har hatt frikort: det du allerede har tjent uten trekk, tas med når det nye skattekortet beregnes.

Sommerjobb: høy lønn i kort tid

En sommerjobb med full lønn i noen få uker er en klassisk situasjon der tabelltrekk blir for høyt, fordi tabellen regner som om du tjener slik hele året. Skatteetaten nevner nettopp «høy månedslønn» i en kort periode – sommerjobb eller sesongarbeid – som et tilfelle der prosenttrekk passer best. Når du bestiller skattekort, kan du krysse av for prosenttrekk. Mer om dette i skatt på sommerjobb og tabellkort eller prosentkort.

Flere jobber: fordel frikortet

Har du flere arbeidsgivere i løpet av året, må du fordele frikortbeløpet mellom dem inne i frikortet. Det du ikke fordeler, går automatisk til neste arbeidsgiver som henter kortet. Fordeler du 40 000 kroner til den første, får den neste 60 000. Pass på: overstiger du beløpet hos én arbeidsgiver, må den trekke 50 prosent av lønnen – selv om du totalt ikke har tjent 100 000 kroner. Du kan fordele på nytt når som helst, men ikke lavere enn det du allerede har tjent hos en arbeidsgiver. Ser du at det samlet blir mer enn 100 000 kroner, må du bestille skattekort. Mer om grensen i frikortet, og om flere jobber med skattekort i flere arbeidsgivere.

Når foreldrene er arbeidsgivere

Fra året du fyller 13, skattlegges du selv for arbeidsinntekten din, også om det er foreldrene som betaler (skatteloven § 2-14 fjerde ledd). To situasjoner er vanlige:

• Jobb i foreldrenes firma. Firmaet er en arbeidsgiver som alle andre: det skal hente frikortet eller skattekortet ditt, rapportere lønnen i a-meldingen og trekke skatt hvis du har skattekort. Lønnen kommer i din skattemelding, ikke foreldrenes.
• Småjobber privat – barnevakt, plenklipping eller snømåking for naboer eller familie. For personlige arbeidsgivere oppgir Skatteetaten at det ikke skal trekkes skatt av lønnsutbetalinger på inntil 6 000 kroner per inntektsår. Inntekten er likevel med når du regner på om du passerer frikortgrensen.

Lommepenger og gaver fra foreldrene er ikke lønn. Hvordan det fungerer med barns inntekt og sparepenger, står i når barn og ungdom må betale skatt.

Renter, sparepenger og barnepensjon

Renteinntekter og formue til barn som bor hjemme, står i foreldrenes skattekort og skattemelding fram til det inntektsåret du fyller 17. Fra og med det året er du selv ansvarlig for skatten på både inntekt og formue. Arbeidsinntekten din har du hatt i ditt eget skattekort fra året du fylte 13.

Får du barnepensjon, skal den ikke legges inn i skattekortet. Den som utbetaler, trekker 17 prosent skatt. Det har gjeldt fra 1. januar 2025.

Arbeidsfradrag for unge – bare for de uttrukne

Fra inntektsåret 2026 prøves et arbeidsfradrag for unge. Det er ingen allmenn rett: rundt 100 000 tilfeldig uttrukne personer født 1991–2006 er med, og trekningen er avsluttet. Er du trukket ut, beregnes fradraget automatisk i skattekortet. Fradraget er på inntil 125 000 kroner i alminnelig inntekt og gis ved inntekt fra 210 000 kroner. Står det ikke i skattekortet ditt, har du det ikke.

Sjekkliste for første jobb

1. Skaff elektronisk ID, så du kan logge inn hos Skatteetaten.
2. Sjekk at du har frikort, og at arbeidsgiveren har hentet det. Du får beskjed på e-post eller SMS når en ny arbeidsgiver henter frikortet.
3. Regn ut hva du tjener i år – med feriepenger og alle jobber.
4. Blir det over 100 000 kroner, bestill skattekort. Har du sommerjobb med høy lønn, vurder prosenttrekk.
5. Har du flere jobber med frikort, fordel beløpet.
6. Sjekk skattemeldingen når den kommer i mars året etter. Den første er forklart i første skattemelding.