Skattekort som student – frikort, tabellkort eller prosentkort?

Tjener du 100 000 kroner eller mindre i 2026, holder frikortet. Går du over, trekkes 50 prosent av det overskytende til du bestiller skattekort. Stipend og omgjort studielån er skattefritt og teller ikke med.

De fleste studenter starter året med frikort. Det betyr at arbeidsgiveren ikke trekker skatt før du har tjent 100 000 kroner i løpet av året (grensen er den samme i 2025 og 2026). Tjener du mer, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent av inntekten over 100 000 kroner. Det er ikke skatten din – det er et trekk, og det du betaler for mye, får du tilbake i skatteoppgjøret året etter. Men pengene er borte fra kontoen i mellomtiden. Derfor lønner det seg å bestille skattekort i det øyeblikket du ser at du kommer til å passere grensen.

Stipend fra Lånekassen, studielånet og den delen av lånet som gjøres om til stipend, er ikke lønn og teller ikke med i 100 000 kroner. Det er lønn fra deltidsjobb, sommerjobb og feriepenger som avgjør.

Frikort, tabellkort eller prosentkort – hva passer for en student?

Skattekortet er beskjeden fra Skatteetaten til arbeidsgiveren om hvor mye som skal trekkes. Det finnes tre varianter, og studenter kan havne i alle tre:

Skatteetaten nevner selv «høy månedslønn i kort periode», for eksempel sommerjobb eller sesongarbeid, som et typisk tilfelle der prosentkort passer bedre. Grunnen er at tabellen behandler én høy månedslønn som om du tjente det samme hele året. En student som tjener godt i juli, men nesten ingenting resten av året, blir da trukket mye mer enn skatten tilsier.

Én regel er verdt å kjenne før du velger: Skatteetaten skriver at du alltid kan bytte fra tabellkort til prosentkort, «men det er ikke mulig å bytte til tabellkort hvis du ikke allerede har det». Endrer du skattekortet sent på året, får du dessuten prosenttrekk. Forskjellen er forklart nærmere i tabellkort eller prosentkort.

Når får du frikort automatisk?

Skatteetaten gir frikort automatisk fra det året du fyller 13 år, hvis du tjente under 100 000 kroner året før. Studenter som hadde lite inntekt i 2025, fikk derfor normalt frikort for 2026 uten å gjøre noe. Arbeidsgiveren henter kortet elektronisk – du skal ikke levere noe selv.

Frikortordningen gjelder bare for deg som har opphold i Norge hele året, ifølge Skatteetaten. Skal du på utveksling deler av året, bør du derfor sjekke skattekortet ditt før du reiser. Hadde du høyere inntekt året før, for eksempel fordi du jobbet fullt før studiene, får du vanlig skattekort. Det er laget ut fra fjorårets inntekt og passer ofte dårlig når du går ned til studentlønn. Da kan du endre det selv (se lenger ned).

Barn og ungdom har sine egne regler, som er gjennomgått i skattekort for ungdom og første jobb. Her ser vi på deg som studerer.

Hva skjer når du tjener over 100 000 kroner?

Da må arbeidsgiveren trekke 50 prosent av det du tjener over grensen, til du har et nytt skattekort. Skatteetaten presiserer at det er inntekten over 100 000 kroner som trekkes med 50 prosent – ikke hele lønna. Trekket er uansett langt høyere enn skatten en student normalt ender opp med.

Tenk deg Sara, som studerer og jobber deltid i en butikk. Hun har frikort for 2026 og regner med å tjene 140 000 kroner i løpet av året, inkludert sommerjobb og feriepenger. Hun gjør ingenting med skattekortet.

Sara taper ikke penger, men hun låner bort nesten 10 000 kroner til staten i et halvt år eller mer. For inntektsåret 2025 var rentegodtgjørelsen på penger til gode 3,12 prosent i året, og den er skattefri – men det er lite trøst når husleia skal betales. Hadde hun bestilt skattekort da hun så at hun ville passere grensen, ville trekket ligget mye nærmere 10 088 kroner.

Skatteetaten skrev i juli 2026 at over 270 000 personer brukte frikort, og at 43 000 som startet året med frikort, allerede hadde bestilt skattekort. Det du har betalt for mye, får du ifølge Skatteetaten ikke tilbake før skatteoppgjøret i 2027 er klart. Når det kommer, avhenger av behandlingen – se når kommer skattepengene.

To jobber og ett frikort

Har du flere arbeidsgivere, er frikortgrensen fortsatt 100 000 kroner til sammen – ikke per jobb. Du kan fordele frikortbeløpet mellom arbeidsgiverne. Gjør du ikke det, kan bare én av dem bruke frikortet, og de andre må trekke 50 prosent av alt de betaler deg.

Fordeler du beløpet, må du treffe ganske godt. Skatteetaten skriver at hvis lønna hos én arbeidsgiver overstiger beløpet du har fordelt dit, må den arbeidsgiveren trekke 50 prosent, «selv om du totalt ikke har tjent mer enn 100 000 kroner». Tar en av jobbene av, er det lurt å flytte noe av beløpet dit i god tid. Vanlige feller med flere arbeidsgivere, også for deg med vanlig skattekort, er samlet i flere arbeidsgivere.

Så lite skatt betaler en student faktisk

Studentinntekter havner ofte i et område der skatten er svært lav. Det skyldes tre ting: minstefradraget (46 prosent av lønna, maks 95 700 kroner i 2026), personfradraget (114 540 kroner i 2026) og regelen om at trygdeavgiften ikke kan bli høyere enn 25 prosent av inntekten over 99 650 kroner.

Opp til rundt 210 000 kroner i lønn betaler du altså bare trygdeavgift i 2026. Først over det begynner skatten på alminnelig inntekt (22 prosent), og trinnskatten starter ved 226 100 kroner. Tallene er beregnet med satsene for 2026 og gjelder bare lønn. Har du renteinntekter, utleie eller andre inntekter, blir regnestykket et annet. Vil du prøve med dine egne tall, kan du bruke skattekalkulatoren.

Stipend, studielån og omgjøring – dette teller ikke som inntekt

Pengene fra Lånekassen påvirker verken frikortet eller skattekortet:

• Studielånet er et lån og ikke inntekt.
• Omgjøring av lån til stipend er skattefri. Skatteloven § 5-15 første ledd bokstav g gjør ettergivelse av utdanningslån i Lånekassen etter utdanningsstøtteloven skattefri. Lånekassen gjør inntil 40 prosent av basislånet om til stipend for studenter som ikke bor hos foreldrene, når utdanningen er bestått, og avhengig av inntekt og formue. Omgjøringen for 2025 skjer høsten 2026, når Lånekassen har fått skatteopplysningene.
• Utdanningsstipend som er ren støtte til å studere, er ikke skattepliktig etter Skatteetatens håndbok (Skatte-ABC). Reisestipend fra Lånekassen er også skattefritt.

Unntaket er stipend som egentlig er lønn: penger fra en arbeidsgiver mens du studerer, stipend som erstatter arbeidsinntekt, eller stipendiatstipend etter avsluttende eksamen. Det er skattepliktig og skal med når du anslår inntekten. Grensene er forklart i er stipend skattepliktig?

Inntekten din kan derimot påvirke hvor mye av lånet som blir gjort om til stipend. Grensene fastsetter Lånekassen, og de står ikke i skattereglene – sjekk dem hos Lånekassen før du sier ja til mange ekstravakter.

Rentefradrag og BSU – fradrag som krever at du betaler skatt

To fradrag dukker ofte opp i studentøkonomien, og begge har en felle.

Renter på studielånet gir fradrag i alminnelig inntekt, men bare for renter du faktisk har betalt i løpet av året. Lånekassen skriver at du ikke får fradrag for renter som er lagt til, men ennå ikke betalt, og at lånet er rentefritt mens du får støtte til fulltidsutdanning. Et fradrag i alminnelig inntekt er verdt 22 prosent – men bare hvis du har alminnelig inntekt over personfradraget. Sara i eksempelet over hadde 75 600 kroner i alminnelig inntekt, langt under 114 540 kroner. Et rentefradrag ville ikke spart henne en krone. Mer om dette i studielån og skatt.

BSU gir et skattefradrag på 10 prosent av det du sparer, maks 2 750 kroner i året (10 prosent av 27 500 kroner), til og med året du fyller 33. Fradraget trekkes direkte fra skatten, og trygdeavgift teller med. Skatteloven § 16-10 fjerde ledd sier at fradraget ikke kan bli høyere enn «summen av fastsatte inntektsskatter og trygdeavgift», og at resten ikke kan tas med til senere år. Tjener du under 99 650 kroner, betaler du ingen skatt, og BSU-fradraget for det året går tapt. Sara, som betaler 10 088 kroner i trygdeavgift, får hele fradraget. Reglene for kontoen står i BSU: skattefradraget, grensene og reglene.

Slik endrer du skattekortet – steg for steg

1. Regn ut samlet lønn for hele året. Ta med alle jobber, sommerjobb, feriepenger og eventuelle Nav-ytelser. Skatteetaten ber om samlet inntekt for hele året, fra alle utbetalere.
2. Logg inn på skatteetaten.no og velg å endre eller bestille skattekort: Skatteetaten: Bestille og endre skattekort. Inntekt du allerede har tjent på frikortet, tas med i grunnlaget, så den samlede skatten blir den samme.
3. Velg prosentkort hvis du har flere jobber eller en kort sommerjobb med høy lønn.
4. Gjør ingenting overfor arbeidsgiveren. Kortet hentes elektronisk. Skatteetaten skriver at et nytt kort kommer i løpet av kort tid, men at det kan ta opptil fem arbeidsdager hvis det må kontrolleres nærmere.
5. Sjekk neste lønnsslipp. Står det fortsatt 50 prosent, har arbeidsgiveren ikke hentet det nye kortet ennå.

Når det lønner seg å endre, og når du like gjerne kan la det ligge, er gjennomgått i når bør du endre skattekortet?