Skatt på renter av sparepenger

Renter på sparepengene skattlegges med 22 prosent som alminnelig inntekt, både for 2025 og 2026. Det gjelder høyrentekontoer og utenlandske banker også – men renter fra utlandet må du ofte føre i skattemeldingen selv.

Renter du får på sparekonto, brukskonto eller høyrentekonto, er skattepliktige og skattlegges med 22 prosent. Får du 8 000 kroner i renter i løpet av 2025, betaler du 1 760 kroner i skatt av dem. Satsen er den samme for inntektsåret 2026. Det spiller ingen rolle om rentene står på en vanlig konto, en høyrentekonto med bindingstid eller en konto i en utenlandsk bank – så lenge du er skattemessig bosatt i Norge.

For norske banker trenger du som regel ikke gjøre noe: banken rapporterer rentene, og de står ferdig utfylt i skattemeldingen. Det er renter fra utlandet, barnas kontoer og samspillet med prisveksten og formuesskatten som gir overraskelser. Her er det du bør vite.

Hvorfor akkurat 22 prosent?

Renter er etter skatteloven § 5-20 en «fordel vunnet ved kapital». Kapitalinntekter inngår i alminnelig inntekt, som skattlegges med en flat sats på 22 prosent. Renter er ikke personinntekt, så det beregnes verken trygdeavgift eller trinnskatt av dem. Det er grunnen til at renteinntekter skattlegges lavere enn lønn for de fleste: en lønnsmottaker betaler i tillegg trygdeavgift (7,7 prosent i 2025 og 7,6 prosent i 2026) og trinnskatt på lønna.

Speilbildet er rentefradraget: renter du betaler på lån, trekkes fra i den samme alminnelige inntekten og reduserer skatten med 22 prosent. Har du både sparepenger og lån, er det derfor nettoen som teller: 100 000 kroner i renteinntekter og 100 000 kroner i gjeldsrenter gir null i netto skatteeffekt, selv om begge postene står i skattemeldingen. Mer om det i rentefradraget.

Regneeksempler for 2025

Rentesatsene er eksempler, ikke tall fra noen bestemt bank, og beløpene gjelder hele året med samme saldo. Regnestykket er enkelt fordi satsen er flat: uansett hvor mye du tjener ellers, er 22 prosent av rentene det du betaler.

Skatten gjelder rentene banken har rapportert for inntektsåret, også om du ikke har tatt dem ut. Står pengene urørt, tjener rentene ny rente året etter – og den blir også skattlagt med 22 prosent.

Høyrentekonto og bindingskonto

Det finnes ingen egne skatteregler for høyrentekontoer, fastrentekontoer eller kontoer med bindingstid. Høyere rente betyr bare høyere renteinntekt, skattlagt med 22 prosent. Den eneste skattemessige forskjellen mellom sparekontoer er altså renten.

Et rentefond kan likne på en høyrentekonto, men er skattemessig et verdipapirfond: utdelingene skattlegges som renter med 22 prosent, og gevinst eller tap ved salg også med 22 prosent. Forskjellen ligger i risikoen og i at fondsandeler kan falle i verdi. Se skatt på fond.

Renter fra utenlandske banker

Er du skattemessig bosatt i Norge, er renter fra banker i andre land også skattepliktige her. Skatteetaten skriver at verdipapirer i utenlandske banker og finansinstitusjoner ikke blir forhåndsutfylt, og at du selv må føre dem i skattemeldingen. Det samme gjelder i praksis bankkontoer i utlandet: du må føre både saldoen (som formue) og rentene (som inntekt) selv.

1. Regn om til kroner. Før renteinntekten og saldoen i norske kroner.
2. Før saldoen per 31. desember som formue. Bankinnskudd regnes med full verdi.
3. Har kildelandet trukket skatt av rentene, kan du kreve fradrag i norsk skatt for den (kreditfradrag etter skatteloven § 16-20). Fradraget kan ikke bli større enn den norske skatten på den samme inntekten.
4. Ta vare på årsoppgaven fra banken, slik at du kan dokumentere tallene.

Mange som har bodd eller jobbet i utlandet, har en gammel konto stående der. Selv små renter skal føres. Har du ikke gjort det tidligere år, kan du endre skattemeldingen selv i inntil tre år (skatteforvaltningsloven § 9-4), og for eldre forhold finnes frivillig retting. Hvordan kreditfradrag fungerer i praksis, viser vi med utbytte som eksempel under utenlandske aksjer og kildeskatt.

Hvorfor realrenten etter skatt blir lav

Skatten beregnes av den nominelle renten, ikke av det du faktisk tjener etter prisvekst. Når prisene stiger, er en del av renten bare kompensasjon for at pengene er blitt mindre verdt – men du betaler 22 prosent skatt også av den delen.

Regneeksempel (tenkt): Renten er 4 prosent og prisveksten 3 prosent.

• Rente etter skatt: 4 % × (1 − 0,22) = 3,12 %
• Realrente etter skatt: (1,0312 / 1,03) − 1 ≈ 0,12 %

Av en nominell rente på 4 prosent sitter du altså igjen med en reell avkastning på rundt en tiendedels prosent. Regjeringen anslår prisveksten (KPI) i 2027 til 2,7 prosent i statsbudsjettforslaget for 2027 – et anslag, ikke en fasit.

Formuesskatten kan gjøre realrenten negativ

Bankinnskudd regnes med full verdi i formuesskatten – i motsetning til aksjer, som får 20 prosent rabatt. Har du en nettoformue over bunnfradraget (1 760 000 kroner for en enslig i 2025, 1 900 000 kroner i 2026), betaler du 1,0 prosent formuesskatt av det overskytende.

Tenk deg at 1 million kroner av sparepengene ligger over bunnfradraget, med samme forutsetninger som over:

Det betyr ikke at sparekonto er et dårlig valg – den har ingen kursrisiko, og en buffer skal være tilgjengelig. Men det forklarer hvorfor store beløp på bankkonto over tid kan tape kjøpekraft etter skatt. Forskjellen mellom sparekonto og andre spareformer er drøftet i sparekonto eller investering for skattepengene. Formuesskatten kan du regne på med formuesskattkalkulatoren.

Andre renter som også er skattepliktige

Bankrenter er langt fra den eneste renteinntekten. Låner du ut penger privat, for eksempel til et familiemedlem, og får renter, er rentene skattepliktig kapitalinntekt på samme måte. Renter på en erstatningsutbetaling er også skattepliktige, selv om selve erstatningen kan være skattefri. Og renter fra obligasjoner og rentefond skattlegges med 22 prosent. Fellesnevneren er at avkastning på penger du har plassert, er inntekt – med unntak av rentegodtgjørelsen fra Skatteetaten.

Store renteinntekter og skattekortet

Skattekortet for 2026 bygger på opplysningene Skatteetaten hadde da det ble laget, og på det du eventuelt har lagt inn selv. Har sparepengene vokst mye, eller har renten økt, kan renteinntektene bli større enn det skattekortet regner med. Da kan du få restskatt. Det løser du ved å endre skattekortet og legge inn forventede renteinntekter.

Renter for ektefeller og barn

Ektefeller kan fordele renteinntekter fritt mellom seg i skattemeldingen, fordi kapitalinntekter hører til postene som kan fordeles. Siden satsen er 22 prosent for begge, endrer det sjelden skatten. Ikke-meldepliktige samboere fastsettes hver for seg og kan ikke fordele.

Barn til og med 16 år skattlegges ikke selv for renter. Renter og formue på en konto i barnets navn skattlegges hos foreldrene, med en halvpart på hver hvis de bor sammen (skatteloven § 2-14). Det gjelder til og med året barnet fyller 16. Hele forklaringen finner du i sparing til barn og skatt.

Kontroller rentene i skattemeldingen

• Er alle norske kontoer med, også kontoer du har avsluttet i løpet av året?
• Er renter og saldo på utenlandske kontoer ført?
• Står barnas kontoer hos riktig forelder?
• Er renteinntektene fra en felles konto fordelt slik dere ønsker, hvis dere er gift?

Postene for bank, renter og gjeld er beskrevet i bankinnskudd, renter og gjeld i skattemeldingen.