Utenlandske aksjer og kildeskatt på utbytte – unngå å betale to ganger

Bor du i Norge, skal utbytte og gevinst på utenlandske aksjer skattlegges her. Kildeskatten som er trukket i utlandet, kan trekkes fra i norsk skatt som kreditfradrag – men bare opp til skatteavtalens sats, normalt 15 prosent.

Har du aksjer i utenlandske selskaper og bor i Norge, skattlegges utbytte og gevinst i Norge etter de samme reglene som for norske aksjer: effektivt 37,84 prosent etter skjermingsfradrag, både for inntektsåret 2025 og 2026. Landet selskapet hører hjemme i, trekker som regel kildeskatt av utbyttet før du får det. For å unngå dobbel skatt kan du kreve den utenlandske skatten trukket fra i den norske – dette heter kreditfradrag. Fradraget er begrenset til satsen i skatteavtalen, som oftest 15 prosent.

Det praktiske problemet er at mye av dette ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Ligger aksjene hos en utenlandsk megler, er det du som må føre utbytte, gevinst, formue og kreditfradrag i skattemeldingen. Her er reglene og regnestykkene.

Hvorfor betaler du skatt i to land?

Både Norge og kildelandet mener de har rett til å skattlegge utbyttet: Norge fordi du bor her, kildelandet fordi pengene kommer fra et selskap der. Skatteavtalene løser konflikten ved å begrense hvor mye kildelandet kan ta, og ved at bostedslandet – Norge – gir fradrag for det som er betalt ute. Skatteetaten skriver at utbyttet «normalt» blir ilagt kildeskatt i utdelingsstaten, og at du kan kreve fradrag i den norske skatten på utbyttet for den utenlandske kildeskatten.

Hjemmelen er skatteloven § 16-20: du kan kreve fradrag i norsk skatt for «endelig fastsatt inntektsskatt … som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat». To ord er viktige: endelig og godtgjøres. Skatten må være endelig – ikke noe du kan få tilbake – og du må kunne dokumentere den.

Regneeksempel: amerikansk utbytte

Tenk deg Ingrid, som eier amerikanske aksjer og får utbytte tilsvarende 10 000 kroner i 2025. Det trekkes 15 prosent amerikansk kildeskatt, så hun får 8 500 kroner på konto. Vi ser bort fra skjermingsfradraget for enkelhets skyld.

Når alt går som det skal, betaler du altså samme skatt som for norsk utbytte – du betaler den bare til to land. Det forutsetter at du faktisk krever kreditfradraget. Glemmer du det, betaler du 5 284 kroner i stedet for 3 784.

Når kildeskatten er høyere enn avtalen tillater

Noen land trekker etter sin egen interne rett mer enn skatteavtalen gir dem lov til. Da gir Norge likevel bare kreditfradrag opp til avtalesatsen. Skatteetatens håndbok Skatte-ABC skriver at det i kreditberegningen «bare kreves fradrag for skatt innenfor rammen av satsene i vedkommende skatteavtale». Resten må du søke tilbake fra utbetalingslandet selv, og mange land har egne skjemaer for det. Søknaden skal normalt inneholde en bekreftelse fra norske skattemyndigheter på at du er bosatt i Norge etter skatteavtalen.

Fortsettelse av eksempelet: Hvis det i stedet var trukket 25 prosent (2 500 kroner), gir Norge fortsatt bare 1 500 kroner i kreditfradrag. De ekstra 1 000 kronene er tapt, med mindre du får dem refundert fra kildelandet. Samlet skatt blir 4 784 kroner.

Avtalesatsene for noen vanlige land

Skatte-ABC har en tabell over kildeskatt på aksjeutbytte etter skatteavtalene. Satsen er «vanligvis 15 %» for personlige aksjonærer. Noen eksempler fra tabellen:

Tabellen gjelder satsen som kan trekkes, eventuelt etter at du har søkt om redusert sats. Den sier ikke hva den enkelte megler faktisk trekker. Regjeringen har en oversikt over alle skatteavtalene Norge har inngått, hvis du trenger avtalen for et bestemt land.

W-8BEN: skjemaet amerikanske aksjer krever

Kjøper du amerikanske aksjer, vil megleren som regel be deg fylle ut W-8BEN. Det er et amerikansk skjema fra skattemyndighetene i USA (IRS), ikke et norsk. Ifølge IRS bekrefter skjemaet at du er utenlandsk – altså ikke amerikansk – skattyter, og det leveres til den som trekker skatten. IRS skriver at skjemaet skal leveres når det blir bedt om det, enten du krever redusert sats eller ikke.

Det er gjennom dette skjemaet du krever den reduserte satsen etter skatteavtalen mellom Norge og USA. Uten et gyldig skjema kan det bli trukket mer kildeskatt enn avtalesatsen, og som vist over gir Norge ikke kreditfradrag for det overskytende. Kontroller derfor at megleren har et gyldig W-8BEN for deg, og at du har oppgitt Norge som bostedsland.

Grensen for kreditfradraget

Kreditfradraget kan aldri bli større enn den norske skatten på den utenlandske inntekten. Skatteloven § 16-21 sier at fradraget ikke kan overstige den delen av norsk skatt på samlet inntekt som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten, og heller ikke den skatten du faktisk har betalt i kildelandet. Ved beregningen av denne grensen regnes inntekten uten oppjusteringen med 1,72 (§ 16-21 første ledd siste punktum).

Kreditfradrag som ikke får plass det ene året, kan fremføres og trekkes fra i inntil fem påfølgende år (skatteloven § 16-22). Dette er sjelden aktuelt for vanlige utbyttemottakere med 15 prosent kildeskatt, men kan bli det hvis du har store utenlandske inntekter og lav norsk skatt.

Skjerming gjelder også for utenlandske aksjer

Bosatte i Norge har krav på skjermingsfradrag for aksjer i utenlandske selskaper som tilsvarer norske aksjeselskaper. Skatteetaten skriver at det ikke er noen forskjell på om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS. Men aksjer i utenlandske selskaper som ikke er registrert på Oslo Børs, er ikke med i Skatteetatens aksjonærregister. Da må du selv oppgi inngangsverdien i skattemeldingen, ellers blir det ikke beregnet skjerming. Hvordan skjermingen bygges opp, står under skjermingsfradraget.

Hva er forhåndsutfylt – og hva må du føre selv?

Skatteetaten skriver at ETF-er anses som verdipapirfond. En amerikansk eller irsk indeks-ETF skattlegges altså etter fondsreglene, med deling etter aksjeandel – se skatt på fond.

For aksjer du må føre selv, trenger du for hvert selskap:

1. Formuesverdi per 31. desember. Børsnoterte aksjer verdsettes til 80 prosent av kursverdien 1. januar året etter (skatteloven § 4-12). Se formuesverdien på aksjer.
2. Utbytte i norske kroner, brutto – altså før kildeskatten.
3. Kildeskatten som er trukket, for å kreve kreditfradrag.
4. Gevinst eller tap ved salg, med inngangsverdi og salgssum regnet om til kroner.
5. Inngangsverdien for aksjer du fortsatt eier, slik at skjermingen blir beregnet.

Et vanlig feiltrinn er å føre nettoutbyttet (etter kildeskatt) som inntekt og glemme kreditfradraget. Da betaler du for lite skatt på inntekten, men for mye totalt – og regnestykket blir uansett feil. Før bruttobeløpet og krev fradraget.

Aksjesparekonto og utenlandske aksjer

Aksjesparekonto kan bare inneholde børsnoterte aksjer i selskaper hjemmehørende i EØS og aksjefond i EØS (skatteloven § 10-21). Amerikanske, sveitsiske og britiske aksjer kan altså ikke kjøpes der. For aksjer i EØS som står på ASK og får trukket kildeskatt, skriver Skatteetaten at «faktisk trukket skatt skal anses tatt ut fra ASK», og at inngangsverdien skal nedskrives. Vilkårene står under aksjesparekonto.

Har du gjort feil tidligere år?

Mange oppdager etter noen år at utenlandske aksjer aldri ble ført. Du kan endre skattemeldingen selv i inntil tre år (skatteforvaltningsloven § 9-4). Ligger feilen lenger tilbake, eller gjelder den formue og inntekt du ikke har opplyst om, finnes ordningen med frivillig retting, som kan gi fritak for tilleggsskatt. Er beløpene store, er det lurt å snakke med en regnskapsfører eller Skatteetaten før du sender noe.