Wolt, Foodora, Uber og Fiverr – slik skatter du av plattformarbeid

Alt du tjener gjennom en app er skattepliktig. Det som avgjør hvordan, er om du er ansatt med lønn og skattetrekk, eller selvstendig næringsdrivende som må betale forskuddsskatt og høyere trygdeavgift selv.

Alt du tjener på å levere mat, kjøre passasjerer, gjøre småoppdrag eller selge tjenester gjennom en app eller nettside, er skattepliktig inntekt. Det første du må finne ut, er hvilken rolle du har: Er du ansatt, får du lønn, arbeidsgiveren trekker skatt etter skattekortet ditt, og du gjør nesten ingenting selv. Er du selvstendig næringsdrivende, får du betalt for oppdrag, og da er det du som må betale forskuddsskatt, trygdeavgift med næringssats og eventuelt merverdiavgift.

Plattformene er organisert ulikt, og det kan endre seg. Sjekk derfor kontrakten din og lønnsslippen eller utbetalingsoversikten: Står det at det er trukket skatt, og får du feriepenger, er du trolig ansatt. Får du en oversikt over oppdrag uten skattetrekk, regner plattformen deg som selvstendig.

Ansatt eller selvstendig – det er de faktiske forholdene som avgjør

Skatteetaten beskriver skillet slik: Stiller du ikke med egne redskaper eller eget utstyr og er du ikke ansvarlig for jobben, er du arbeidstaker. Den som betaler deg, er da arbeidsgiveren din, og utbetalingen er lønn. Er du næringsdrivende, fakturerer du oppdragsgiveren og er selv ansvarlig for skatten.

For bud skriver Skatteetaten at de fleste har vanlig lønnsinntekt – både sykkelbud og sjåfører – og at en arbeidsgiver ikke kan bestemme at du skal starte som selvstendig næringsdrivende for å få jobb. Hva kontrakten kaller deg, er altså ikke det eneste som teller.

Er du selvstendig, må aktiviteten i tillegg oppfylle de fire vilkårene for næring (overskudd, varighet, omfang og egen regning og risiko) for å være næringsvirksomhet. Er de ikke oppfylt – for eksempel noen få oppdrag på en frilansplattform i løpet av året – skattlegges du som frilanser, omtrent som en lønnstaker. Vilkårene er forklart i artikkelen om hobby og næring.

Hvis du er ansatt

• Skattekort: Sørg for at arbeidsgiveren henter skattekortet ditt. Uten skattekort skal det trekkes 50 prosent – se når det trekkes 50 prosent skatt.
• Riktig årsinntekt: Har du en annen jobb ved siden av, bør du legge inn den samlede forventede inntekten i skattekortet, så du slipper restskatt. Les om flere arbeidsgivere og skattekortet.
• Fradrag: Utgiftene dine som bud – sykkel, telefon, klær – dekkes av minstefradraget, som kommer automatisk.
• Skattemelding: Lønna er forhåndsutfylt. Fristen for lønnstakere er 30. april.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende

Da er det du som er «arbeidsgiveren» for deg selv, skattemessig. Det betyr fem ting:

1. Overskuddet er skattegrunnlaget. Inntektene fra plattformen minus kostnader til virksomheten: utstyr, telefon og data, plattformgebyrer, reparasjoner og drift av kjøretøy.
2. Trygdeavgift med næringssats: 10,9 prosent i 2025 og 10,8 prosent i 2026 (mot 7,7 og 7,6 prosent for lønn). Satsen 10,6 prosent for 2027 er bare foreslått i statsbudsjettet. Trygdeavgiften beregnes av personinntekten fra virksomheten, i praksis overskuddet.
3. Forskuddsskatt: Ingen trekker skatt for deg. Du betaler forskuddsskatt i fire terminer: 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember (skattebetalingsloven § 10-20).
4. Regnskap og skattemelding for næringsdrivende: Alle næringsdrivende har bokføringsplikt. Skattemeldingen med næringsspesifikasjon har frist 31. mai (for inntektsåret 2025 ble det 1. juni 2026 fordi 31. mai var en søndag).
5. Merverdiavgift når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder (se under).

Regneeksempel: ansatt bud eller selvstendig bud

Tenk deg Amir, som er student og leverer mat ved siden av studiene i 2026. Vi sammenligner to situasjoner med samme omfang av arbeid. Satsene er for 2026, og eksempelet er forenklet (ingen annen inntekt, ingen andre fradrag, og vi ser bort fra skjermingsfradrag i virksomheten).

To ting er verdt å legge merke til. For det første gir minstefradraget den ansatte et fradrag som er langt større enn de faktiske kostnadene. For det andre blir trygdeavgiften for den selvstendige ikke 10,8 prosent av 160 000 kroner (17 280 kroner), men lavere. Folketrygdloven § 23-3 sier at det ikke skal betales trygdeavgift når inntekten er inntil 99 650 kroner, og at avgiften ikke må utgjøre mer enn 25 prosent av inntekten over denne grensen: 25 prosent av 60 350 kroner er 15 088 kroner. Denne opptrappingsregelen gjelder både lønn og næring.

Med høyere inntekt vokser forskjellen: Et overskudd på 400 000 kroner i 2026 gir 43 200 kroner i trygdeavgift med næringssats. Som selvstendig mangler du dessuten feriepenger, og rettighetene til sykepenger er andre enn for ansatte.

Merverdiavgift: 50 000-grensen

Driver du næring og omsetningen har oversteget 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder, har du plikt til å registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret (merverdiavgiftsloven § 2-1). Grensen gjelder omsetning, ikke overskudd. Skatteetaten skriver at varetransport og budtjenester har 25 prosent merverdiavgift. Persontransport har redusert sats på 12 prosent. Selger du tjenester til kunder i utlandet gjennom en frilansplattform, gjelder egne regler for hvor tjenesten anses omsatt – avklar det med Skatteetaten eller en regnskapsfører før du fakturerer.

Etter registreringen kan du trekke fra merverdiavgift på innkjøp til virksomheten. Skatteetaten påpeker likevel at du ikke får mva-fradrag for en bil som er registrert som personbil eller varebil klasse 1. Mer i oversikten over merverdiavgift.

Fradrag for bil, sykkel og telefon

Som næringsdrivende får du fradrag for kostnader som henger sammen med virksomheten. For bil gjelder særregler: Skatteetaten skriver at bruker du bilen bare i transportvirksomheten, får du fradrag for alle bilutgiftene; bruker du den også privat, får du fradrag bare for næringsdelen, og bruker du privatbilen i næring, kan du få fradrag for inntil 6 000 kilometer. Telefon og abonnement som også brukes privat, må fordeles. Mer om fradrag i næring.

Plattformene skal rapportere fra 2026

Fra 1. januar 2026 har skatteforvaltningsloven en ny § 7-11. Den pålegger digitale plattformer å gi opplysninger om «salg av tjenester, utleie av fast eiendom og utleie av transportmidler som formidles gjennom plattformen mot vederlag», blant annet om tjenesteyteren og vederlaget. Ordningen bygger på EUs regelverk (DAC7), men den norske paragrafen nevner ikke salg av varer.

For plattformarbeid betyr det at Skatteetaten etter hvert får opplysninger om det du har tjent. Det endrer ikke reglene for hva som er skattepliktig – det har alltid vært skattepliktig – men det gjør det lettere for etaten å se hva som mangler i skattemeldingen. Har du tjent penger på plattformer tidligere år uten å føre dem, kan du endre skattemeldingen for de tre siste årene selv, og melde eldre forhold som frivillig retting.

Utleie av bil og ting via apper

Leier du ut egen bil, tilhenger eller verktøy gjennom en delingstjeneste, gjelder en egen regel: brutto leieinntekt inntil 10 000 kroner i året er skattefri. Over 10 000 kroner er nettoinntekten skattepliktig som kapitalinntekt fra første krone. Skatteetaten oppga 3,50 kroner per kilometer i fradrag ved bilutleie i 2025, eller 2,80 kroner når leietakeren betaler drivstoffet. Dette er kapitalinntekt, ikke arbeid, og gir ingen trygdeavgift.

Sjekkliste før du starter

1. Finn ut om du er ansatt eller selvstendig – les kontrakten og se om det trekkes skatt.
2. Er du ansatt: kontroller at skattekortet har riktig årsinntekt.
3. Er du selvstendig: legg inn forventet overskudd i skattekortet så forskuddsskatten blir riktig, og sett av penger til skatten.
4. Før regnskap og ta vare på alle bilag fra første dag.
5. Følg med på omsetningen de siste tolv månedene, så du ser når 50 000-grensen for mva nærmer seg.

Er du usikker på om du er ansatt eller næringsdrivende, kan du spørre Skatteetaten – kontaktinformasjonen står i kontaktregisteret vårt.