Fradragene du må legge inn selv i skattemeldingen

Skattemeldingen fyller ut det banker, arbeidsgivere og organisasjoner rapporterer. Reisefradrag, pendlerfradrag, renter på lån som ikke er rapportert og noen andre fradrag må du legge inn selv – og kunne dokumentere hvis Skatteetaten spør.

Skattemeldingen er forhåndsutfylt med det andre har rapportert om deg: gjeldsrenter fra banken, fagforeningskontingent fra arbeidsgiveren, gaver fra godkjente organisasjoner og barnehageutgifter fra barnehagen. Alt Skatteetaten ikke får fra noen andre, må du selv legge inn. Skatteetaten sier det rett ut: noen fradrag er forhåndsutfylte, mens andre må du føre opp selv.

De viktigste fradragene du må føre selv, er reisefradrag mellom hjem og jobb, pendlerfradrag, renter på lån som ikke er rapportert (privat lån, lån i utlandet), enkelte kostnader ved refinansiering, barnepass som ikke er rapportert, særfradrag for store sykdomsutgifter for de få som fortsatt har det, og gaver til godkjente organisasjoner i utlandet. Lenger ned står hva du bør ta vare på av dokumentasjon – og hvilke «fradrag» du ikke skal føre.

Hvorfor mangler fradraget?

Den forhåndsutfylte skattemeldingen bygger på tredjepartsopplysninger. Endringer fra arbeidsgiver eller bank kommer med dersom Skatteetaten mottar dem innen 1. mars. Det Skatteetaten ikke kan vite – hvor langt du kjører til jobben, at du bor i hybel i en annen by, at du har lånt penger av foreldrene dine – står ikke der før du skriver det inn. Står fradraget ikke i meldingen, får du det ikke.

Et fradrag i alminnelig inntekt er verdt 22 prosent av beløpet for de fleste (18,5 prosent i Finnmark og Nord-Troms). 10 000 kroner i glemte fradrag er altså 2 200 kroner i skatt. Se hva et fradrag er verdt for hele forklaringen.

1. Reisefradrag mellom hjem og jobb

Skatteetaten skriver at du må opplyse om det i skattemeldingen hvis du mener du har krav på fradrag for reiser. Fradraget regnes ut fra korteste reisevei og antall arbeidsdager, uavhengig av hva reisen faktisk kostet deg. Du må reise minst 2,5 kilometer hver vei, og fradraget gis bare for den delen som overstiger egenandelen.

Regneeksempel. Tenk deg Hanne, som har 25 kilometer hver vei til jobben og jobber 230 dager i året. Det gir 50 × 230 = 11 500 kilometer. For 2025: 11 500 × 1,83 = 21 045 kroner, minus 15 250 = 5 795 kroner i fradrag, som er verdt om lag 1 275 kroner i lavere skatt. For 2026 gir samme reise 11 500 × 1,90 = 21 850 − 12 000 = 9 850 kroner i fradrag, verdt 2 167 kroner. Den lavere egenandelen fra 2026 gjør at flere får reisefradrag enn før.

Normalt regnes det med 230 arbeidsdager. Har du hatt mer enn 15 dager fravær (sykdom, permisjon, avspasering), skal fraværet trekkes fra. Bom og ferje gir fradrag i tillegg bare når kostnadene overstiger 3 300 kroner i året og det er nødvendig å bruke bil. Kvitteringene er dokumentasjonen. Bruk Skatteetatens reisefradragskalkulator for riktig år, eller vår reisefradrag-kalkulator, og les mer om vilkårene i reisefradrag mellom hjem og jobb.

2. Pendlerfradrag: kost, losji og besøksreiser

Overnatter du borte fra hjemmet fordi det er nødvendig for jobben, er du pendler. Da kan du ha krav på fradrag for losji (husleie, strøm og internett i pendlerboligen), kost etter sats når pendlerboligen ikke har kokemulighet, og besøksreiser hjem. Dette fører du selv. Besøksreiser og arbeidsreiser føres under «Arbeids- og pendlerreiser», mens kost og losji føres under «Merkostnader ved arbeidsopphold med overnatting».

Tenk deg Jonas, som leier hybel med kjøkken i byen der han jobber, for 6 000 kroner i måneden i ti måneder. Losjiutgiftene på 60 000 kroner er verdt 13 200 kroner i lavere skatt. Kostfradrag får han ikke, fordi hybelen har kokemulighet. Fradrag for kost og losji gis normalt i høyst 24 måneder (unntatt for pendlere som bor på brakke), mens besøksreisene ikke har noen slik grense. Losjiutgifter over 10 000 kroner må være betalt via bank eller trukket i lønn. Alle detaljer står i pendlerfradraget.

3. Renter på lån banken ikke har rapportert

Gjeldsrenter til norske banker er forhåndsutfylt. Disse må du typisk legge inn selv:

• Lån i utlandet. Skatteetaten ber deg sjekke om det er med, og legge det til hvis det mangler.
• Privat lån – for eksempel fra foreldre – og lån fra arbeidsgiver som ikke er forhåndsutfylt. Ha låneavtalen og kontoutskrift som viser rentebetalingen klar.
• Renter til andre som betales gjennom et inkassoselskap. De føres under «Andre lån». Inkassosalær og gebyrer gir ikke fradrag.
• Kostnader ved refinansiering. Etableringsgebyr og termingebyr rapporteres av banken. Andre kostnader, for eksempel tinglysingsgebyr for ny pantobligasjon, fører du selv som «Kostnader til refinansiering av lån» – men bare når du refinansierer, ikke ved kjøp eller salg av bolig.

Har du lånt 300 000 kroner av foreldrene dine og betalt 15 000 kroner i renter i 2025, gir det 3 300 kroner i lavere skatt – men bare hvis du fører det. Husk at foreldrene da har tilsvarende renteinntekt som de skal skatte av. Mer om renter i rentefradraget.

4. Barnepass som ikke er rapportert

Foreldrefradraget er forhåndsutfylt ut fra det barnehager og fritidsordninger rapporterer. Det som ikke rapporteres, må du legge inn selv. Det gjelder typisk dagmamma eller praktikant du betaler privat, ekstra kjøring til og fra barnepass når det er en omvei til jobben (samme kilometersats som reisefradraget), og pass av eldre barn med særlige behov, dokumentert med attest fra lege, barnevern eller lignende. Kost i barnehage og SFO gir ikke fradrag. Utgifter over 10 000 kroner i året må være betalt via bank eller trukket i lønn.

Grensen for inntektsåret 2025 er 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. For 2026 er den 15 000 og 10 000 kroner for barn under 12 år. Se foreldrefradraget.

5. Gaver: den vanligste misforståelsen

Det er en utbredt oppfatning at du selv kan føre gaver til mindre organisasjoner som ikke har rapportert. Slik er det ikke. Gaver til norske frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn gir bare fradrag når organisasjonen er godkjent av Skatteetaten og har rapportert beløpet elektronisk. Skatteetaten skriver at gaver som ikke er rapportert inn, ikke gir fradrag. Mangler et beløp, må du be organisasjonen sende korrigerte opplysninger – du kan ikke skrive det inn selv.

Hele ordningen står i gavefradraget.

6. De sjeldne: særfradrag, fiskere og sjøfolk

• Særfradrag for store sykdomsutgifter finnes fortsatt, men bare for dem som fikk det for både 2010 og 2011. Du fører hele beløpet (minst 9 180 kroner i året), og reduksjonen til 67 prosent gjøres maskinelt. Tannlege, boligtilpasning og transport gir ikke fradrag. Se særfradrag for sykdom.
• Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne gjelder fortsatt, med inntil 9 180 kroner.
• Fiskerfradrag (inntil 30 prosent, maks 154 000 kroner for 2025 og 160 000 kroner for 2026) føres av deg selv. For sjømannsfradraget rapporterer arbeidsgiveren når kravet om 130 dager om bord er oppfylt – kontroller at det står der.

Dette skal du ikke føre

Like viktig som å huske fradragene, er å la være å føre dem som ikke finnes. For lønnstakere dekker minstefradraget hjemmekontor, arbeidsklær, verktøy, kurs for å holde seg oppdatert i jobben og flytting på grunn av ny stilling. Du får bare fradrag for faktiske kostnader i stedet hvis de samlet er høyere enn minstefradraget (maks 92 000 kroner for 2025 og 95 700 kroner for 2026). Strømregningen i egen bolig gir ikke fradrag, og det gjør heller ikke barnebidrag eller ektefellebidrag. Fører du slikt i tillegg, risikerer du å måtte betale tilbake med renter og tilleggsskatt. Flere myter står i fradrag som ikke finnes.

Dokumentasjon: hva du bør ta vare på

Skatteetaten skriver at du ikke trenger å sende dokumentasjon før de spør etter den. Men du må kunne legge den fram. Skatteetaten kan ta opp en fastsetting til endring i fem år etter utgangen av inntektsåret (skatteforvaltningsloven § 12-6), så det er klokt å ta vare på papirene minst like lenge.

Skatteetaten opplyste i en pressemelding 10. august 2026 om over 5 300 særskilte fradragskontroller, og om falske vedlegg laget med kunstig intelligens. Har du gode papirer, er en kontroll fra Skatteetaten sjelden noe å frykte. Har du glemt et fradrag tidligere år, kan du hente det inn – se glemte fradrag for tre år tilbake.