Skattepenger til utenlandsk bankkonto

Ja, Skatteetaten kan utbetale penger til gode til en bankkonto i utlandet – også en konto uten IBAN. Kontoen må være din og registrert hos Skatteetaten før utbetalingen, enten ved innlogging eller på et eget papirskjema.

Bor du i utlandet, har du flyttet fra Norge i løpet av året, eller har du bare ikke lenger en norsk bankkonto? Da kan du likevel få utbetalt skattepengene. Skatteetaten utbetaler til en konto i utlandet når kontoen er registrert hos dem. Du kan registrere kontoen ved å logge inn på skatteetaten.no, også uten norsk BankID, eller ved å sende et papirskjema. Kontoen må være din egen, og Skatteetaten skriver uttrykkelig at også utenlandske kontoer uten IBAN kan registreres.

Det Skatteetaten ikke oppgir, er hvilke gebyrer som kan påløpe, hvilken vekslingskurs som brukes, og hvor lang tid en utenlandsk overføring tar. Det kommer vi tilbake til, for det er der de fleste spørsmålene oppstår.

Hvem trenger å registrere en utenlandsk konto?

Skatteetaten utbetaler bare til den kontoen som er registrert for utbetaling av skatt. Har du ingen registrert konto, blir ingenting utbetalt. Typiske situasjoner der en utenlandsk konto er aktuell:

• Du flyttet fra Norge og har avsluttet den norske kontoen, men får et oppgjør for året du bodde her.
• Du har jobbet i Norge som utenlandsk arbeidstaker og reist hjem før skatteoppgjøret kom.
• Du er pensjonist bosatt i utlandet og har fått trukket kildeskatt på pensjonen fra Norge, men har krav på å få noe tilbake.
• Du er arving i et dødsbo og bor selv i et annet land.

Om du fortsatt er skattepliktig til Norge etter flyttingen, er et annet spørsmål enn hvor pengene skal betales ut. Det handler om reglene for skattemessig bosted, som vi går gjennom i flytte fra Norge. Her handler det bare om selve utbetalingen.

Slik registrerer du kontoen – tre veier

1. Logg inn med norsk BankID

Har du fortsatt norsk BankID, er dette det enkleste. Du logger inn på skatteetaten.no og velger å registrere eller endre kontonummer for utbetalinger fra Skatteetaten. Der kan du legge inn en utenlandsk konto, også en uten IBAN. Når kontoen er registrert, får du en bekreftelse, og du får varsel på e-post eller SMS om at den er klar.

2. Logg inn med ID-porten og aktiveringskode

Mange som har bodd kort tid i Norge, eller som har flyttet ut, har ikke norsk BankID. Skatteetaten oppgir at du da kan logge inn med ID-porten og en aktiveringskode for å bruke den samme selvbetjeningsløsningen.

3. Send skjemaet «Kontoopplysninger» på papir

Er du ikke elektronisk bruker, kan du sende Skatteetatens tospråklige skjema «Kontoopplysninger / Bank Account Details». Skjemaet ber om:

• navn og norsk identitetsnummer (fødselsnummer eller d-nummer)
• IBAN-nummeret
• BIC/SWIFT-koden – eller bankkoden, hvis banken ikke har BIC/SWIFT eller IBAN
• hvilken valuta kontoen har
• sted, dato og underskrift

I tillegg må du legge ved to ting: en kontoutskrift eller utskrift fra nettbanken som viser navnet ditt og kontonummeret (vedlegg 1), og en kopi av legitimasjon som viser navnet og signaturen din, for eksempel pass (vedlegg 2). Skjemaet sier rett ut at kontoen ikke blir registrert uten begge vedleggene og alle feltene utfylt. Skjemaet sendes til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo, Norge.

IBAN, BIC og bankkode – hva er hva?

IBAN er et internasjonalt format for kontonummer som brukes i Europa og en del andre land. Det begynner med landkoden, for eksempel DE for Tyskland eller ES for Spania, etterfulgt av kontrollsifre og selve kontonummeret. BIC, ofte kalt SWIFT-kode, identifiserer banken. Til sammen forteller de hvilken bank og hvilken konto pengene skal til.

Mange land utenfor Europa bruker ikke IBAN. Det er derfor Skatteetaten har lagt inn muligheten for utenlandsk konto uten IBAN, og skjemaet ber om bankkoden når banken mangler BIC/SWIFT eller IBAN. Hvilken kode som gjelder i ditt land, får du oppgitt av banken din. Skriv av tallene direkte fra nettbanken eller en kontoutskrift, ikke fra hukommelsen – en feil i et utenlandsk kontonummer er tyngre å rydde opp i enn en feil i et norsk.

Valuta, gebyrer og tid – det som ikke er avklart

Her må vi være ærlige: Skatteetaten publiserer ikke hvilken vekslingskurs som brukes, om det trekkes gebyr på Skatteetatens side, eller hvor mange dager en utbetaling til utlandet tar. For utbetalinger generelt skriver Skatteetaten bare at penger til gode blir utbetalt «kort tid etter» at du har fått beskjed om at oppgjøret er klart. Det er ikke gitt noe eget løfte for utenlandske kontoer.

Skjemaet spør hvilken valuta kontoen har, men hvor vekslingen skjer og til hvilken kurs, står ikke i noe vi har funnet fra Skatteetaten. Det praktiske rådet er derfor å spørre din egen bank om to ting før utbetalingen: om banken tar gebyr for å motta en internasjonal betaling, og hvordan den veksler et innkommende beløp i norske kroner. Svaret varierer fra bank til bank og land til land.

Et lite beløp kan i verste fall bli spist av gebyrer. Er beløpet til gode under 100 kroner, blir det uansett ikke utbetalt – det gjelder alle, uavhengig av kontoen. Se små beløp til gode.

Registrer kontoen tidlig – ellers taper du renter

Penger til gode fra skatteoppgjøret får rentegodtgjørelse. For inntektsåret 2025 er satsen 3,12 prosent per år, regnet fra 1. juli 2025 og fram til oppgjøret sendes, og rentene er skattefrie. Men skattebetalingsloven § 11-3 første ledd sier at det ikke ytes rentegodtgjørelse så lenge manglende utbetaling skyldes at Skatteetaten ikke har fått opplysninger om konto. Pengene blir stående, men renten stopper.

Tenk deg Marta, som flyttet til Spania i 2025 og har 18 000 kroner til gode. Oppgjøret hennes er klart, men hun har avsluttet den norske kontoen og ikke registrert den spanske. Hun får et brev om at kontonummer mangler. Alle månedene det tar før hun får registrert kontoen, får hun ingen rente for. Hvis hun hadde registrert den spanske kontoen før hun leverte skattemeldingen, ville pengene gått rett inn. Skatteetaten anbefaler nettopp det: sørg for riktig kontonummer før du leverer skattemeldingen.

Hvordan rentegodtgjørelsen regnes ut, står i rentegodtgjørelse.

Sjekkliste før du flytter eller avslutter den norske kontoen

1. Behold den norske kontoen til oppgjøret er utbetalt, hvis du kan. Det er det enkleste.
2. Registrer den utenlandske kontoen før du avslutter den norske. Skatteetaten utbetaler til kontoen som står registrert hos dem, så det er den registreringen som må være oppdatert, uansett hva du har gjort i banken.
3. Sørg for innlogging. Mister du norsk BankID når du flytter, vit at du kan bruke ID-porten med aktiveringskode, eller papirskjemaet.
4. Ta vare på dokumentasjon: en kontoutskrift med navn og kontonummer, og en kopi av passet med signatur.
5. Følg med på oppgjøret. Det kommer løpende, og alle skal ha fått sitt senest 1. desember i året etter inntektsåret. Når du kan regne med pengene, står i når kommer skattepengene.

Når det ikke blir noe å utbetale

To situasjoner overrasker mange som bor i utlandet.

Motregning. Har du gjeld til det offentlige i Norge, kan beløpet til gode bli brukt til å dekke den før noe utbetales. Du får da et brev som viser hvilke krav som er dekket. Det gjelder uansett hvor kontoen står. Se motregning av skattepenger.

Kildeskatt på lønn (PAYE). Mange utenlandske arbeidstakere i Norge skattlegges med en flat kildeskatt på 25 prosent av lønna (2025 og 2026), som inkluderer trygdeavgift. Skatteetaten skriver at de som omfattes, ikke får skattemelding eller skatteoppgjør og ikke kan kreve fradrag. Da kommer det heller ingen penger til gode på vanlig måte. Det er mulig å gå over til ordinær skattlegging, med frist 31. desember tre år etter inntektsåret, men det er et valg som bør vurderes nøye. Mer i utenlandsk arbeidstaker i Norge.

Pensjonister bosatt i utlandet har ofte trekk av 15 prosent kildeskatt på pensjon fra Norge. Om du kan få noe tilbake, avhenger blant annet av skatteavtalen og om nesten hele inntekten din skattlegges i Norge. Det går vi gjennom i pensjonist i utlandet.

Skal du betale restskatt fra utlandet?

Går pengene motsatt vei, bruker du Skatteetatens internasjonale kontoopplysninger. Restskatt betales til Innkrevingsmyndigheten – Skatteinnkreving med IBAN NO42 7694 0524 802 (skrives uten mellomrom: NO4276940524802) og BIC/SWIFT DNBANOKKXXX, banken er DNB Bank ASA. Du må bruke KID-nummeret som referanse, og det lager du hos Skatteetaten (husk å velge riktig inntektsår). Står det andre betalingsopplysninger på fakturaen du har fått, følger du fakturaen. Fristene er de samme som for alle andre – se forfall for restskatt.

Dødsbo med arvinger i utlandet

Har avdøde penger til gode, registrerer den som er ansvarlig for dødsboet hvilken konto pengene skal til. Det gjøres på samme måte som for deg selv, men du velger dødsboet når du logger inn. Kan du ikke bruke innloggingen, finnes skjemaet «Nytt eller endret kontonummer for utbetaling av skatt». Hvem som har ansvaret og hvordan pengene fordeles videre, står i skattepenger etter dødsfall.