Strømstøtte, Norgespris og skatt – hva betyr det for skattemeldingen?
For en vanlig husholdning er strømstøtten et fradrag på nettleiefakturaen til dekning av en privat kostnad, ikke lønn eller kapitalinntekt. Den kan derimot påvirke fradrag hvis du trekker fra strøm i utleie, pendlerbolig eller næring.

Det korte svaret for de fleste er at strømstøtten ikke er noe du skal tenke på i skattemeldingen. Strømstønaden betales ikke ut som penger til deg, men trekkes fra nettleien på fakturaen (forskrift om strømstønad § 16). Den dekker strøm til egen bolig, som er en privat kostnad – og private kostnader gir verken fradrag eller skatteplikt når det offentlige hjelper deg med dem.
Vi skal være presise om hva som er avklart og hva som ikke er det. Verken loven om Norgespris og strømstønad, forskriften eller Skatteetatens veiledning for privatpersoner sier noe uttrykkelig om skatt på strømstønaden. Det vi har, er Skatteetatens generelle prinsipp for offentlige tilskudd, gjengitt under. Der strøm faktisk har betydning for skatten – i utleie, pendlerbolig, næring og ved salg av egen solstrøm – går vi gjennom reglene nedenfor.
Slik fungerer strømstønaden i 2026
Strømstønad til husholdninger
2026: 90 prosent av spotprisen over 77 øre per kWh (eks. mva.), for de første 5 000 kWh per måned per målepunkt.
15. september–31. desember 2025: 90 prosent over 75 øre per kWh (eks. mva.).
Ordningen gjelder strømforbruk til og med 31. desember 2029. Kilde: forskrift om strømstønad §§ 2 og 5.
Stønaden beregnes time for time. Er spotprisen i en time 1,27 kroner per kWh eksklusiv mva., er den delen som ligger over terskelen 50 øre. Av det dekker staten 90 prosent, altså 45 øre per kWh. Nettselskapet trekker beløpet fra nettleien. Faktureres nettleien separat og stønaden blir større enn nettleien, skal det overskytende utbetales til deg senest ved forfall.
Ordningen gjelder husholdningskunder, husholdninger i boligselskap og husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk. Fritidsboliger er ikke med, med ett unntak: bor du fast i fritidsboligen og har kommunens vedtak om bruksendring eller har vært registrert bosatt der senest 9. juni 2025, har du rett til stønad (forskriften § 11). Næringsforbruk er ikke med i det hele tatt – det er definert som «annet forbruk» i forskriften § 3.
Norgespris: fastpris i stedet for stønad
Norgespris er et valgfritt alternativ til strømstønaden. Den er ikke et pristak, men en fast pris per kWh som avregnes mot spotprisen time for time. Når spotprisen er høyere enn referanseprisen, får du fratrekk. Når den er lavere, betaler du likevel den faste prisen. Avtalen gjelder for ett kalenderår om gangen, og målepunktet er bundet til den ut året (Prop. 148 L (2024–2025)). Norgespris omfatter også fritidsboliger.
Skattemessig er Norgespris et prisavtalesystem for strøm til bolig og fritidsbolig. Vi har ikke funnet noen regel eller veiledning som behandler avregningen som inntekt for private husholdninger. Det betyr også at du ikke kan trekke fra merkostnaden de månedene Norgespris blir dyrere enn spotpris – strøm til egen bolig er privat forbruk.
Hvorfor er dette ikke inntekt for husholdningen?
Skatteetatens håndbok Skatte-ABC 2025 har et eget avsnitt om offentlige tilskudd til private kostnader (T-11-6). Hovedregelen der er at slike tilskudd i utgangspunktet er skattefrie. Er tilskuddet ytet til å dekke en kostnad du får fradrag for, skal fradraget som hovedregel reduseres med tilskuddet.
Strøm til egen bolig gir ikke fradrag. Skatteloven § 6-1 annet ledd sier at det ikke gis fradrag for private kostnader «herunder kostnader til bolig, mat og underhold». Det er derfor det heller ikke finnes et skattefradrag for høy strømregning – noe den eldre artikkelen vår om skattefradrag ved høy strømregning også konkluderer med. Støtten dekker altså en kostnad som er privat fra før.
Ingen offisiell uttalelse om akkurat strømstønaden
Prinsippet over er generelt. Vi har ikke funnet at Skatteetaten har uttalt seg spesielt om strømstønad eller Norgespris for husholdninger, og vi har ikke funnet at privatpersoner blir bedt om å føre stønaden opp i skattemeldingen. Ser du likevel en post om strømstønad i skattemeldingen din, kontakt Skatteetaten på 800 80 000 før du endrer noe.
Når strømstøtten påvirker skatten
Strøm blir et skattespørsmål i det øyeblikket strømkostnaden er fradragsberettiget. Da er regelen enkel å forstå: du får fradrag for det du faktisk har betalt. Strømstønaden står som fradrag på fakturaen, og den reduserer beløpet du betaler. Det er det reduserte beløpet du har hatt i kostnad.
Utleie der du betaler strømmen
Leier du ut en bolig der utleien er skattepliktig – for eksempel en sekundærbolig – og strømmen er inkludert i leien, kan du trekke fra strømkostnaden. Tenk deg Ola, som eier en leilighet han leier ut hele året. Strømregningen for 2026 er 18 000 kroner før stønad, og stønaden på fakturaene utgjør 2 000 kroner. Han har betalt 16 000 kroner, og det er det han kan føre som kostnad. Reglene for utleie generelt står i skatt på utleie av bolig.
Pendlerbolig
Skatteetaten regner «husleie, strøm og internett i pendlerboligen» som losjikostnader i pendlerfradraget. Også her er det beløpet du faktisk har betalt etter stønaden, som teller. Se pendlerfradraget for kost, losji og besøksreiser.
Hjemmekontor i eget foretak
Har du enkeltpersonforetak og et rom i boligen som bare brukes i næringen, kan du velge standardfradraget (2 192 kroner for 2025 og 2 240 kroner for 2026) eller faktiske kostnader. Velger du faktiske kostnader, er strøm en av postene Skatteetaten nevner – og da er det din andel av strømutgiften etter stønad som kan føres. For lønnstakere inngår hjemmekontor i minstefradraget. Mer om kostnadene i næring står i fradrag i næring.
Strøm i næringen
Strømstønaden gjelder ikke næringsforbruk. Har du næringsvirksomhet med eget målepunkt, er strømmen en vanlig driftskostnad som føres fullt ut i regnskapet. Får virksomheten et offentlig tilskudd til å dekke løpende kostnader, er det etter Skatte-ABC 2025 (T-11-2.4) et skattepliktig driftstilskudd – som enten inntektsføres eller trekkes fra kostnaden det dekker. Det er altså motsatt av hovedregelen for private husholdninger.
Selger du strøm fra solcellene dine?
Her finnes det en uttrykkelig regel. Selger du overskuddsstrøm fra solcelleanlegg eller annen fornybar produksjon på egen bolig eller fritidsbolig som du bruker selv, er inntekten skattefri opp til 15 000 kroner per år per boligeiendom. Av det som overstiger 15 000 kroner, er 85 prosent skattepliktig, normalt som kapitalinntekt med 22 prosent. Du får ikke fradrag for drifts- eller investeringskostnader til anlegget. Kraftleverandørene skal rapportere inntekten, så den vil som regel være forhåndsutfylt i skattemeldingen (Skatteetaten).
Eksempel: Kari solgte strøm for 20 000 kroner fra taket sitt i 2026. 5 000 kroner er over grensen, og 85 prosent av det er 4 250 kroner. Skatten blir 935 kroner. Sto anlegget på en bolig hun bare leier ut, gjelder ikke 15 000-grensen – da beregner hun overskudd eller underskudd på vanlig måte.
| Situasjon | Skattevirkning |
|---|---|
| Strømstønad på egen bolig | Ingen fradrag for strømmen, ingen regel om skatteplikt for stønaden |
| Norgespris på bolig eller hytte | Privat forbruk, ingen fradrag for merkostnad |
| Utleiebolig, strøm inkludert i leien | Fradrag for strøm du faktisk har betalt, etter stønad |
| Pendlerbolig | Strøm inngår i losjikostnadene, etter stønad |
| Næringsforbruk | Ingen strømstønad; strøm er driftskostnad |
| Salg av solstrøm fra egen bolig | Skattefritt til 15 000 kr, 85 % av det overskytende skattepliktig |
Sjekkliste for skattemeldingen
- Har du bare strømstønad eller Norgespris på egen bolig eller hytte: ingen ting å gjøre.
- Fører du strøm som kostnad i utleie, pendlerfradrag eller næring: bruk beløpene du faktisk har betalt, og ta vare på fakturaene.
- Har du solceller og selger strøm: kontroller det forhåndsutfylte beløpet og at det står på riktig eiendom.
- Er du usikker på om en post stemmer, kan du rette den selv etter levering – se endre skattemeldingen etter levering.
Vil du heller redusere skatten på andre måter, finner du lovlige grep i hvordan få mest mulig igjen på skatten og i oversikten over fradrag som ikke finnes.
Vanlige spørsmål
Må jeg skatte av strømstøtten?
Strømstønaden til husholdninger trekkes fra nettleien og dekker en privat kostnad. Etter Skatteetatens generelle prinsipp for offentlige tilskudd til private kostnader er slike tilskudd i utgangspunktet skattefrie, og vi har ikke funnet at privatpersoner skal føre den opp.
Kan jeg få skattefradrag for strømregningen?
Nei, ikke for strøm til egen bolig. Det er en privat kostnad etter skatteloven § 6-1. Unntak er strøm i utleie, pendlerbolig og næring.
Er Norgespris skattepliktig?
Norgespris er en fastprisavtale for strøm til bolig og fritidsbolig. Vi har ikke funnet noen regel som gjør avregningen til inntekt for private husholdninger.
Hvor mye solstrøm kan jeg selge skattefritt?
Inntil 15 000 kroner per år per boligeiendom når anlegget står på egen bolig eller fritidsbolig du bruker selv. Av det som overstiger, er 85 prosent skattepliktig.
Kilder
- Lovdata: Forskrift om strømstønad
- Regjeringen: Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger
- Lovdata: Skatteloven § 6-1
- Skatteetaten: Skatte-ABC 2025, T-11 Offentlige tilskudd
- Skatteetaten: Salg av overskuddsstrøm fra egen bolig (engelsk side)
- Skatteetaten: Hjemmekontor – standardfradrag


