Sluttpakke og etterlønn: hvor mye skatt blir det – og hva er skattefritt?

En sluttpakke er skattepliktig som lønn, med trinnskatt og trygdeavgift. Den skattlegges det året den utbetales eller du får rett til å få den utbetalt. Noen deler kan være skattefrie: erstatning for usaklig oppsigelse og utdanning ved opphør, begge opp til 1,5 G.

Det korte svaret er ja: en sluttpakke er skattepliktig, og den skattlegges som lønn. Skatteetaten skriver det rett ut: «Utbetalinger fra arbeidsgiver er som hovedregel skattepliktig inntekt. Det gjelder også sluttvederlag/sluttpakker.» Loven er like tydelig. Skatteloven § 5-10 regner «vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver» som fordel vunnet ved arbeid.

At pakken er skattepliktig, er sjelden overraskelsen. Overraskelsen er hvor mye av den som forsvinner i skatt fordi den kommer på toppen av en full årslønn – og at den kan gi restskatt året etter. Her er reglene, regnestykkene og de få delene som faktisk kan være skattefrie.

Hva som er skattepliktig og hva som kan være skattefritt

Erstatning for usaklig oppsigelse: delvis skattefri

Har arbeidsgiveren sagt deg opp usaklig, kan du få erstatning etter arbeidsmiljøloven. En slik erstatning kan ha to deler: økonomisk tap (tapt lønn) og ikke-økonomisk skade (oppreisning for belastningen). Den økonomiske delen erstatter lønn og er skattepliktig fullt ut. Den ikke-økonomiske delen er skattepliktig bare «så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp» (skatteloven § 5-10).

Dette betyr noe for hvordan en forlikt sak skrives. Står hele beløpet som «sluttvederlag», er alt skattepliktig. Er en del av beløpet reelt sett erstatning for ikke-økonomisk skade, og avtalen sier det, kan inntil 1,5 G av den delen være skattefri. Fordelingen må gjenspeile hva saken faktisk gjaldt – en merkelapp som ikke stemmer med realiteten, holder ikke. Se også den bredere gjennomgangen av erstatning og skatt.

Utdanning i stedet for penger

En del av en sluttpakke kan gis som utdanning. Forskrift til skatteloven § 5-15-12 gjør arbeidsgiverens dekning av utdanning skattefri når den «dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver». Fritaket er begrenset til 1,5 G.

Fritaket omfatter undervisning, eksamensavgift, bøker og materiell, og reise og merkostnader hvis du må bo borte (§ 5-15-11). Betaler arbeidsgiveren deg et beløp i stedet for å betale skolen, må du levere en signert oppgave over kostnadene, ellers blir hele beløpet lønn. Mer om reglene står i stipend og skatt.

Hvilket år skattlegges sluttpakken?

Lønn følger kontantprinsippet. Skatteloven § 14-3 første ledd sier:

«Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l. tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt.»

Det er altså utbetalingen – eller tidspunktet du kunne ha krevd pengene – som avgjør året. Sier avtalen at pakken utbetales i januar året etter, og du ikke har rett til pengene før, er det inntekt det året. Har du derimot rett til beløpet i desember, men ber om å få det i januar, er det inntekt i desember-året fordi du hadde adgang til å få det utbetalt.

Utbetalingstidspunktet kan utgjøre mye. Tenk deg Per, som tjener 650 000 kroner i året og fratrer 1. oktober 2026 med en sluttpakke på 300 000 kroner. Lønnen for januar–september er 487 500 kroner. Regnet med 2026-satsene (personfradrag, minstefradrag, trinnskatt og 7,6 prosent trygdeavgift):

Det andre alternativet forutsetter at Per ikke har annen inntekt i 2027, og satsene for 2027 er bare foreslått (statsbudsjettet 7. oktober 2026). Får han ny jobb i februar, krymper forskjellen. Poenget er at tidspunktet påvirker trinnskatten, fordi hele pakken legges oppå den inntekten du har det året. Marginalskatten på den siste kronen i 2026-eksemplet er 43,3 prosent. Avtalen om utbetaling må være reell; du kan ikke la være å ta imot penger du allerede har krav på. Mer om å fordele inntekt lovlig over år står i kan du flytte inntekt mellom år.

Skattetrekket – og restskatten som kan komme

Arbeidsgiveren trekker forskuddstrekk av sluttpakken etter skattekortet ditt, som av all annen lønn. Problemet er at skattekortet ditt ble laget for en normal årsinntekt. En stor engangsutbetaling løfter deg opp i høyere trinn, og trekket treffer ikke alltid riktig. Det samme skjer i motsatt retning hvis du er ledig resten av året.

Gjør dette før pakken utbetales:

1. Legg inn ny forventet årsinntekt i skattekortet. Ta med lønn fram til fratreden, sluttpakken, feriepenger og eventuelle Nav-ytelser resten av året. Det er samlet inntekt for året som skal inn, se når du bør endre skattekortet.
2. Sjekk lønnsslippen. Ser trekket på pakken lavt ut i forhold til hva marginalskattkalkulatoren viser, kan du be om frivillig tilleggstrekk.
3. Ble trekket for lite? Du kan betale tilleggsforskudd senest 31. mai året etter og slippe renter, se tilleggsforskudd. Ellers kommer det som restskatt i skatteoppgjøret.

Etterlønn – to forskjellige ting

Ordet etterlønn brukes om to helt ulike utbetalinger, og skatten er forskjellig:

• Etterlønn til deg som slutter: lønn i en periode etter fratreden, avtalt i en sluttavtale eller i arbeidsavtalen. Den er skattepliktig som lønn etter skatteloven § 5-10, på samme måte som sluttvederlag.
• Etterlønn ved dødsfall: lønn arbeidsgiveren betaler til de etterlatte når en arbeidstaker dør. Skatteloven § 5-40 første ledd gjør den skattepliktig bare «i den utstrekning beløpet overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt dødsfallet inntraff». Det samme gjelder etterpensjon når en pensjonist dør.

Har en arbeidstaker dødd i 2026 etter 1. mai, er de første 204 823,50 kronene av etterlønnen skattefrie. Mer om skatten i dødsboet står i dødsbo og skatt.

Flytter du fra Norge?

Skatteetaten skriver at lønn, bonus, feriepenger og sluttvederlag som er opptjent mens du bodde i Norge, men utbetalt etter at skatteplikten opphørte, tidfestes på opphørstidspunktet og skattlegges i Norge. Å vente med utbetalingen til etter flyttingen fjerner altså ikke den norske skatten.