Gjeld og formuesskatt – reduseres gjeldsfradraget?

Bare hvis du eier aksjer, aksjefond, næringseiendom eller andre eiendeler med verdsettelsesrabatt. Da reduseres den delen av gjelden som forholdsmessig faller på dem. Primærboligen gir ingen reduksjon, selv om den bare teller 25 prosent.

For de fleste trekkes gjelden fra i formuen med fullt beløp. Har du et boliglån på 3 millioner kroner, reduserer det nettoformuen din med 3 millioner – selv om boligen bare teller med 25 prosent av markedsverdien. Gjeldsfradraget blir bare redusert når du eier eiendeler som får rabatt i formuesskatten, først og fremst aksjer og aksjefond (80 prosent), næringseiendom (80 prosent) og driftsmidler. Da reduseres den delen av gjelden som forholdsmessig faller på disse eiendelene, med samme prosent som rabatten. Regelen står i skatteloven § 4-19 og har gjeldt siden inntektsåret 2017.

Mange tror det motsatte: at gjelden kuttes fordi boligen er verdsatt lavt. Det stemmer ikke. Primærbolig og fritidsbolig står ikke i listen over eiendeler som gir reduksjon. Her er hvordan regelen virker, et regneeksempel for inntektsåret 2026, og hva det betyr om du betaler ned lån før nyttår.

Hvorfor finnes regelen?

Formuesskatten beregnes av nettoformuen: eiendelene etter verdsettelsesrabatter, minus gjeld. Uten en reduksjon i gjeldsfradraget kunne du låne penger, kjøpe aksjer som bare teller 80 prosent, og trekke fra 100 prosent av lånet. Da ville formuen din sunket på papiret uten at den hadde sunket i virkeligheten. § 4-19 gjør at gjelden som «hører til» aksjene, også bare teller 80 prosent. Rabatten virker da likt enten aksjene er kjøpt for egne penger eller for lånte.

«Den del av skattyters gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av eiendel som gir grunnlag for reduksjon etter første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, verdsettes med samme prosentsats som eiendelen. For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld.»

Hvilke eiendeler gir reduksjon – og hvilke gjør ikke?

Aksjeandelen i et verdipapirfond får 80 prosent, mens rentedelen og rene rentefond regnes med 100 prosent. Det er derfor bare aksjedelen av et kombinasjonsfond som trekker gjelden ned. Regjeringen foreslår å videreføre 80 prosent for aksjer og tilordnet gjeld i 2027; det er et forslag som Stortinget vedtar i desember.

Slik regnes reduksjonen ut – steg for steg

1. Finn den fulle verdien av alle eiendelene dine, før rabatter. Primærboligen skal tas med til full beregnet markedsverdi, ikke 25 prosent (§ 4-19 tredje ledd). Fritidsbolig tas med til formuesverdien, ifølge Skatteetatens håndbok Skatte-ABC.
2. Finn andelen som er aksjer og andre rabatterte eiendeler. Har du aksjer for 2 millioner av totalt 10 millioner, er andelen 20 prosent.
3. Fordel gjelden etter samme andel. 20 prosent av gjelden «faller på» aksjene.
4. Reduser den delen med rabatten. For aksjer er rabatten 20 prosent, så den delen av gjelden teller bare 80 prosent.

Fordi primærboligen tas med til full verdi i steg 1, blir aksjenes andel av eiendelene liten for de fleste boligeiere. Det er også derfor reduksjonen vanligvis er beskjeden.

Regneeksempel: inntektsåret 2026

Tenk deg Marte, som er enslig. Ved utgangen av 2026 eier hun en primærbolig med beregnet markedsverdi på 8 millioner kroner, aksjer og aksjefond med kursverdi 5 millioner, og 1 million i banken. Boliglånet er på 4 millioner.

Så selve formuesskatten:

Gjeldsreduksjonen koster Marte 2 857 kroner i formuesskatt for 2026. Hadde hun ikke eid aksjer, men hatt de samme 5 millionene i banken, ville gjelden blitt trukket fullt fra – men da ville bankpengene også telt 100 prosent, og formuesskatten blitt høyere. Aksjerabatten lønner seg altså fortsatt; den blir bare litt mindre enn den ser ut ved første øyekast.

Samme beregning med 2025-tall bruker bunnfradraget 1 760 000 kroner og grensen 10 millioner for primærbolig. Selve gjeldsreduksjonen regnes likt begge år. Vil du prøve egne tall for formuesskatten, kan du bruke formuesskattkalkulatoren.

Ektefeller: alt regnes under ett

For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av begges samlede eiendeler og gjeld. Det spiller altså ingen rolle hvem av dere som eier aksjene og hvem som står på lånet. Eier mannen aksjer for 2 millioner og konen har hele boliglånet, fordeles gjelden likevel forholdsmessig på aksjene i den felles beregningen. Ektefeller har dobbelt bunnfradrag: 3 520 000 kroner for 2025 og 3 800 000 kroner for 2026. Samboere regnes som hovedregel hver for seg.

Lønner det seg å betale ned gjeld før nyttår?

Formuen og gjelden måles per 31. desember. Det er derfor lett å tro at et ekstra avdrag i desember senker formuesskatten. For de fleste gjør det ikke det: betaler du ned 200 000 kroner fra sparekontoen, går bankinnskuddet ned med 200 000 og gjelden ned med 200 000. Nettoformuen er uendret.

Har du aksjer, blir bildet litt annerledes fordi fordelingen i steg 2 endres. Vi bruker Marte igjen og ser på to tenkte endringer før nyttår:

Å betale ned lån med bankpenger senker formuesskatten med om lag 550 kroner i dette eksemplet. Å selge aksjer for å betale ned lån øker den med om lag 990 kroner, fordi en eiendel som telte 80 prosent byttes mot gjeld som telte fullt. Begge effektene er små sammenlignet med det som ellers avgjør et slikt valg: renten på lånet, avkastningen, risikoen og eventuell skatt på aksjegevinsten ved salg (se skatt på aksjer). Formuesskatten bør sjelden være grunnen til å gjøre det ene eller det andre.

Det som kan gi en merkbar forskjell før nyttår, er å sørge for at gjeld som finnes, faktisk kommer med. Skatte-ABC regner blant annet gjeld til private, avbetalingsgjeld og restskatt som er fastsatt før årsskiftet og ikke betalt, som gjeld ved formuesfastsettingen. Lån fra familie står ikke forhåndsutfylt; det må du føre opp selv.

Gjeld du må passe på i skattemeldingen

• Lån fra privatpersoner, for eksempel foreldre som har hjulpet med egenkapital. Lånet føres opp med det som var skyldig 31. desember. Har foreldrene ettergitt lånet, er det ikke lenger gjeld.
• Fellesgjeld i borettslag: din andel fordeles på deg og står normalt forhåndsutfylt. Kontroller at andelen stemmer med årsoppgaven fra laget.
• Festeavgift: eier du bolig på festet tomt, kan du kreve gjeldsfradrag for festeforpliktelsen. Skatteetaten oppgir at du ganger den årlige festeavgiften med kapitaliseringsfaktoren 10. En festeavgift på 10 000 kroner gir 100 000 kroner i gjeldsfradrag.
• Utenlandsk gjeld regnes om til norske kroner etter kursen ved årsskiftet.

Gjelden føres opp med det fulle beløpet du skylder. Reduksjonen etter § 4-19 er en beregning ut fra alle eiendelene og gjelden din, ikke noe du trekker fra selv. For gjeldsrentene er det motsatt: rentefradraget i inntektsskatten (22 prosent) påvirkes ikke av § 4-19 i det hele tatt. Hvor mye rentene er verdt, ser du i rentefradrag.

Sekundærbolig og hytte: to vanlige spørsmål

«Jeg har en utleieleilighet – reduseres gjelden?» Sekundærbolig står i § 4-19 første ledd, men den verdsettes til 100 prosent. Reduksjonen er «samme prosentsats som eiendelen», altså 100 prosent av gjelden som faller på den. I praksis blir det ingen reduksjon. Utleieleiligheten øker likevel formuen din kraftig sammenlignet med en primærbolig, fordi den teller fullt. Hvordan verdien beregnes, står i formuesverdien på boligen.

«Hytta er verdsatt lavt – får jeg mindre gjeldsfradrag?» Nei. Fritidsbolig står ikke i listen og gir ingen reduksjon. Ved fordelingen i steg 1 tas hytta med til formuesverdien, ikke til markedsverdien.

Når bør du sjekke dette ekstra nøye?

For deg som eier en bolig og litt fond, krever gjeldsreduksjonen ikke noe annet enn at eiendelene og gjelden står riktig i skattemeldingen. Det er verdt å se nærmere på den når du har store aksjeposter eller et eget aksjeselskap og samtidig stor gjeld, når du eier næringseiendom privat, eller når du er gift og dere har ulik formue. Ser regnestykket i skatteberegningen rart ut, kan du kontakte Skatteetaten (se kontaktinformasjon til Skatteetaten). Ved større formuer og selskapsstrukturer er en regnskapsfører eller skatterådgiver et bedre sted å begynne. Selve formuesskatten, satser og trinn, er forklart i formuesskatt: hvem betaler og hvor mye.