Aksjonærlån: når du låner penger fra eget AS, skattlegges lånet som utbytte

Låner du penger fra ditt eget aksjeselskap, skal lånet skattlegges som om du hadde fått utbytte – selv om du betaler det tilbake. Regelen står i skatteloven § 10-11 fjerde ledd og har virket siden 7. oktober 2015.

Kort sagt: tar du ut penger fra ditt eget aksjeselskap som et lån, behandles lånet skattemessig som utbytte. Du betaler altså utbytteskatt av hele lånebeløpet det året du får pengene – for inntektsåret 2026 i praksis 37,84 prosent av beløpet etter skjermingsfradrag. At du har skrevet et gjeldsbrev, avtalt renter og har tenkt å betale tilbake, endrer ikke det. Regelen gjelder også lån til ektefellen din og til nær familie, og den gjelder når selskapet stiller sikkerhet for et lån du har i banken.

Under går vi gjennom hva loven sier, hvor regelen kommer fra, hva det koster i kroner, hvilke unntak som finnes, og hva du kan gjøre i stedet.

Hva sier loven?

Regelen står i skatteloven § 10-11 fjerde ledd. Første punktum lyder:

«Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10-1, samt tilsvarende utenlandsk selskap, til personlig skattyter som direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i selskapet, skal regnes som utbytte for skattyter.»

Legg merke til hvor vidt dette er formulert. «Kreditt» omfatter mer enn et formelt lån med lånedokument. Det dekker også en mellomregningskonto der selskapet har et tilgodehavende på deg, for eksempel fordi selskapet har betalt private regninger som du skal gjøre opp senere. «Direkte eller indirekte» betyr at det ikke hjelper å eie aksjene gjennom et holdingselskap, og at lån fra et annet selskap i samme konsern også rammes. Og det er nok å eie én aksje – loven har ingen grense for eierandel.

Fjerde ledd tredje punktum utvider kretsen: lån eller sikkerhet til aksjonærens ektefelle, eller til personer aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante, regnes som lån til aksjonæren. Låner selskapet ut penger til datteren din eller svogeren din, er det altså du som skattlegges for utbytte.

Regelen fra 2016? Nei – fra 7. oktober 2015

Det skrives ofte at regelen om aksjonærlån kom i 2016. Det stemmer ikke helt. Bestemmelsene i § 10-11 fjerde til sjette ledd kom inn ved lov 18. desember 2015 nr. 115, og endringsloven sier at de trer i kraft straks «med virkning fra og med 7. oktober 2015». Regelen fikk altså virkning for lån gitt drøyt to måneder før loven ble vedtatt.

Senere er ordlyden utvidet til å gjelde sikkerhetsstillelse og personlige skattytere som eier «direkte eller indirekte». Hvordan lån som ble gitt før 7. oktober 2015 skal behandles, står ikke i endringsloven. Har du et gammelt aksjonærlån fra før den datoen, bør du derfor avklare stillingen med regnskapsfører eller Skatteetaten i stedet for å gå ut fra at det er skattefritt.

Bakgrunnen for regelen er enkel å forstå. Før 2015 kunne en eier ta ut penger fra selskapet som lån, bruke pengene privat og la lånet stå i årevis uten å betale utbytteskatt. Lånet fungerte i praksis som et skattefritt uttak. Ved å likestille lånet med utbytte fjernet Stortinget den fordelen.

Hva koster et aksjonærlån i skatt?

Utbytte til personlig aksjonær skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent, men beløpet oppjusteres først med en faktor. Skatteloven § 10-11 første ledd sier at skattepliktig utbytte «etter fradrag for skjerming etter § 10-12, oppjusteres med 1,72». Faktoren er 1,72 både for 2025 og 2026, og effektiv skattesats blir 22 × 1,72 = 37,84 prosent.

Tenk deg Lise, som eier alle aksjene i et lite konsulentselskap. I mars 2026 overfører selskapet 300 000 kroner til den private kontoen hennes som et lån, med gjeldsbrev og avtalt rente. Skatteregnestykket for inntektsåret 2026 blir:

Regnestykket er før skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget beregnes av hva du har betalt for aksjene, ganget med skjermingsrenten, og det trekkes fra før oppjusteringen. For en eier som har skutt inn lite kapital, utgjør det sjelden mye. Skjermingsrenten for inntektsåret 2026 er ikke fastsatt ennå – Skattedirektoratet fastsetter den i januar 2027. For 2025 var den 3,6 prosent. Hvordan skjermingsfradraget virker, er forklart for seg.

Husk også at pengene allerede har vært skattlagt i selskapet. Overskuddet i et aksjeselskap skattlegges med 22 prosent før det kan deles ut. Regnet på hver krone selskapet tjener, blir samlet skatt på et utbytte – eller et aksjonærlån – 22 + 78 × 0,3784, altså om lag 51,5 prosent før skjerming.

Betaler du tilbake, får du ikke skatten igjen

Det som overrasker flest, er at tilbakebetaling ikke reverserer skatten. Skatteloven § 10-11 sjette ledd sier at tilbakebetaling av et lån som allerede er regnet som utbytte, «skal anses som innbetalt kapital for aksjonæren». Beløpet legges til inngangsverdien på aksjene dine.

I Lises tilfelle betyr det at hun ikke får de 113 520 kronene tilbake om hun betaler 300 000 kroner inn igjen i 2027. Hun får i stedet en høyere inngangsverdi på aksjene. Det gir lavere skatt den dagen hun selger aksjene eller avvikler selskapet, og det øker grunnlaget for skjermingsfradrag. Men det kan ligge mange år fram i tid, og fordelen er mindre enn skatten hun betalte.

Femte ledd gir en annen åpning: vedtar selskapet senere et ordinært utbytte og motregner det mot lånet, er dette utbyttet ikke skattepliktig på nytt. Har Lise fått et lån på 300 000 kroner som allerede er skattlagt, og selskapet neste år vedtar 300 000 kroner i utbytte som gjøres opp mot lånet, blir hun ikke skattlagt to ganger. Skatten er betalt én gang, da lånet ble gitt.

Unntakene: når et lån ikke er utbytte

Loven gir departementet adgang til å gjøre unntak i forskrift, og det er gjort i skatteforskriften § 10-11-1. Den lister fire tilfeller der lån fra selskap til aksjonær ikke skal anses som utbytte:

1. Lån fra finansforetak. Eier du aksjer i en bank og har boliglånet ditt der, er lånet ikke utbytte.
2. Kortvarige småbeløp. Kreditt under 100 000 kroner som innfris innen 60 dager etter at den ble gitt.
3. Vanlige kundefordringer. Kjøper du varer eller tjenester fra selskapet som en vanlig kunde, og fordringen er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, er den ikke utbytte når den gjøres opp innen 30 dager.
4. Ansattlån til små eiere. Lån fra arbeidsgiver er unntatt når den ansatte ikke eier mer enn fem prosent av aksjene eller stemmene. Aksjer som eies av ektefelle, samboer og nær familie regnes med.

Unntakene har virket fra samme dag som hovedregelen, 7. oktober 2015. For en eneaksjonær i et lite AS er det i praksis bare nummer 2 som er aktuell: har selskapet lagt ut for noe privat, må beløpet være under 100 000 kroner og betales tilbake innen 60 dager.

Aksjeloven setter egne grenser

Skattereglene er bare halve bildet. Aksjeloven § 8-7 sier at selskapet bare kan gi kreditt til eller stille sikkerhet for en aksjeeier eller aksjeeierens nærstående «innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte». I tillegg skal det stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling.

Et aksjonærlån kan altså bare gis når selskapet har fri egenkapital til å dele ut tilsvarende utbytte – og da er det sjelden noen grunn til å kalle det lån. Lån ut over den rammen er i strid med aksjeloven, uansett hvordan skatten blir.

Hva kan du gjøre i stedet?

Trenger du penger fra selskapet, finnes det tre lovlige veier. Hvilken som lønner seg, avhenger av inntekten din og selskapets resultat, og valget mellom lønn eller utbytte fra eget AS er et tema for seg.

Ta ut utbytte

Skattemessig koster et ordinært utbytte det samme som et aksjonærlån. Forskjellen er at utbyttet er vedtatt riktig etter aksjeloven, at det ikke henger igjen et lån i balansen, og at du slipper usikkerheten rundt sikkerhetsstillelse og tilbakebetaling. Utbytte krever at selskapet har fri egenkapital, og det vedtas av generalforsamlingen.

Ta ut lønn

Lønn er fradragsberettiget for selskapet, men utløser arbeidsgiveravgift og skattlegges hos deg med trygdeavgift og trinnskatt. Lønn gir også opptjening av pensjon og rett til sykepenger fra folketrygden. For mange eiere er en kombinasjon av lønn og utbytte mest vanlig.

Lån i banken

Trenger du penger midlertidig, er et vanlig lån i en bank et alternativ. Men vær oppmerksom på at det er regnet som utbytte om selskapet ditt stiller sikkerhet for lånet – for eksempel ved å pantsette bankinnskudd eller stille garanti. Et lån fra et finansforetak er unntatt, men ikke selskapets garanti for det.

Har du et aksjonærlån som ikke er skattlagt?

Har selskapet lånt ut penger til deg etter 7. oktober 2015 uten at lånet er tatt med som utbytte i skattemeldingen din, er skattemeldingen feil. Du kan selv rette skattemeldinger for de siste tre årene etter skatteforvaltningsloven § 9-4 – se endre skattemeldingen etter levering. Retter du forholdet før Skatteetaten tar kontakt, kan du unngå tilleggsskatt gjennom frivillig retting. Vent ikke på at forholdet blir oppdaget i en kontroll: da kan det ilegges tilleggsskatt på 20 prosent av skattefordelen.

Er beløpene store, eller er det uklart om noe er lån, kundefordring eller lønn, bør du snakke med en regnskapsfører eller advokat. Skatteetaten kan nås på 800 80 000 (hverdager 09.00–15.00); flere kontaktveier står i kontaktregisteret for Skatteetaten. Hvordan selskapet ellers skattlegges, finner du i skatt for aksjeselskap, og spørsmålet om å eie gjennom et eget holdingselskap har sine egne regler.