Bufferkonto med skattepengene – størrelse, plassering og skatt på rentene

En buffer er penger du kan bruke uten å låne når noe uventet skjer. Den bør stå på en egen bankkonto, og rentene skattlegges med 22 prosent. Skattepengene er en god start, men ikke noe du kan regne med til en fast dato.

Skattepengene er en naturlig start på en buffer: et beløp du kan bruke når vaskemaskinen ryker, bilen må på verksted eller lønna uteblir en måned, uten å ta opp forbrukslån eller dra kredittkortet. Bufferen bør stå på en egen bankkonto som du lett får tak i, men som ikke ligger ved siden av brukskontoen. Rentene skattlegges med 22 prosent, og pengene regnes med i formuen fullt ut.

Her ser du hvordan du kan regne ut hvor stor bufferen bør være, hvor den bør stå, og hva skatten tar av rentene.

Hvor stor bør bufferen være?

Det finnes ingen offisiell norm. En buffer skal dekke det som faktisk kan skje i din økonomi, og den letteste måten å finne beløpet på er å liste opp utgiftene du ikke vil låne til:

1. Faste utgifter i en kort periode. Husleie eller lån, strøm, forsikring, mat og transport. Et utgangspunkt kan være to–tre måneder. Har du fast jobb og gode ordninger hos arbeidsgiver, kan det holde med mindre. Har du ujevn inntekt eller er selvstendig, trenger du mer.
2. Uforutsette engangsutgifter. Egenandel på bilforsikringen, tannlege, reparasjon av hvitevarer, et nytt dekk.
3. Mulig restskatt. Har du hatt ekstrainntekt, flere arbeidsgivere eller solgt aksjer med gevinst, kan neste skatteoppgjør gi restskatt.

Restskatt fortjener en egen tanke. For inntektsåret 2024 fikk litt under 790 000 personer restskatt, i snitt 36 900 kroner (Skatteetaten). Er du en av dem som kan havne der, bør bufferen dekke beløpet. Restskatten forfaller i to terminer: for oppgjør før sommeren 2026 var fristene 20. august og 24. september. Hvorfor du kan få restskatt og hva du gjør med den, står i restskatt forklart.

Ikke bruk skattepengene som buffer før de har kommet

En vanlig feil er å regne skattepengene som en del av bufferen før de er utbetalt. Skatteoppgjøret er løpende: de fleste får det mellom april og juni, noen må vente til høsten, og alle får det innen 1. desember (skatteforvaltningsloven § 9-3). Er skattemeldingen din tatt ut til kontroll, eller er du gift og ektefellens skattemelding ikke er ferdig behandlet, kan oppgjøret komme senere enn du har tenkt. Hvordan datoene henger sammen, står i når kommer skattepengene.

Mens du venter, får du renter av Skatteetaten. For inntektsåret 2025 er rentegodtgjørelsen 3,12 prosent i året, regnet fra 1. juli 2025 til oppgjøret sendes, og den er skattefri (skatteloven § 5-60). 3,12 prosent skattefritt tilsvarer omtrent en bankrente på 4 prosent før skatt. Mer om ordningen finner du under rentegodtgjørelse.

Hvor skal bufferen stå?

En buffer har tre krav: den skal være trygg, du skal få tak i den raskt, og den skal ikke ligge så nær at den brukes til hverdags. Det taler for en egen sparekonto i bank.

En sparekonto med en begrensning på antall gratis uttak kan fungere fint for buffer, så lenge du får ut pengene samme dag eller dagen etter. Det viktigste er at du kjenner vilkårene før du trenger pengene.

Innskuddsgarantien

I banker som er medlem av den norske garantiordningen, er innskudd garantert opp til to millioner kroner per innskyter per bank (finansforetaksloven § 19-4 første ledd). For noen særlige innskudd, blant annet penger fra salg av bolig, gjelder garantien fullt ut i inntil tolv måneder. For en vanlig buffer betyr det at pengene er trygge selv om banken skulle gå over ende. Er banken en utenlandsk bank med filial i Norge, kan en annen garantiordning gjelde. Sjekk det på bankens nettsider.

Skatt på rentene

Renter på bankinnskudd er alminnelig inntekt og skattlegges med 22 prosent for inntektsåret 2025 og 2026 (skatteloven § 5-20). Banken rapporterer rentene, så de er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Har du konto i en utenlandsk bank, må du føre rentene selv.

Rentene har også betydning for skattekortet. Skattekortet regner med renteinntektene fra siste oppgjør. Bygger du opp en stor buffer i løpet av året, kan rentene bli høyere enn skattekortet har regnet med, og det kan gi en liten restskatt. Ved små beløp spiller det liten rolle.

Formuesskatt

Bankinnskudd regnes med i formuen med full verdi. Formuesskatt betaler du først når nettoformuen er over bunnfradraget, som er 1 900 000 kroner per person for 2026 (1 760 000 kroner for 2025). En vanlig buffer har derfor sjelden betydning for formuesskatten. Hvordan banksaldo og gjeld står i skattemeldingen, er forklart under bank og gjeld i skattemeldingen.

Når bufferen skal brukes – og fylles opp igjen

En buffer som aldri brukes, har gjort jobben sin. En buffer som brukes til ferie, har ikke det. Det hjelper å bestemme på forhånd hva den er til: uforutsette regninger, inntektsbortfall og restskatt. Planlagte utgifter, som en ferie eller en ny sofa, bør ha sin egen sparekonto.

Når du har brukt av bufferen, fyll den opp igjen før du begynner å spare til andre ting. Et fast trekk på lønningsdagen gjør det automatisk. Neste års skattepenger kan gå til påfyll, men som nevnt vet du ikke sikkert når de kommer.

Er du selvstendig næringsdrivende, er bufferen enda viktigere. Du betaler forskuddsskatt i fire terminer (15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember), og har du tjent mer enn anslått, kommer restskatten i tillegg. Det kan være lurt å holde skattepengene på en egen konto, adskilt både fra bufferen og fra driftskontoen.

Buffer eller nedbetaling av gjeld?

Har du dyr forbruksgjeld, er det fristende å bruke hele beløpet på å betale den ned. Renten på slik gjeld er høyere enn noe en sparekonto gir. Men uten buffer er risikoen stor for at gjelden kommer tilbake ved neste uventede regning. En løsning er å dele: en liten buffer først, resten til gjelden, og så bygge bufferen videre med det som tidligere gikk til avdrag. Regnestykket for gjelden står i artikkelen om å betale ned gjeld med skattepengene.

Når bufferen er på plass, kan resten av skattepengene brukes til noe annet. Langsiktig sparing er beskrevet i slik kan du få skattepengene dine til å vokse, og valget mellom trygghet og avkastning i sparekonto eller investering for skattepengene. Et budsjett gjør det lettere å se hvor mye du klarer å sette av hver måned, se slik lager du det beste budsjettet.